Kommentar

En samlerguide: A. Lange & Söhne Datograph

En samlerguide: A. Lange & Söhne Datograph
Bilde av en førstegenerasjons Datograph.
Publisert Sist oppdatert

Da A. Lange & Söhne lanserte Datograph i 1999, ble det raskt klart at klokkebransjen var vitne til noe banebrytende. I en tid hvor de fleste kronografverk enten stammet fra ebaucher utviklet på 1940-tallet eller automatiske mekanismer fra 1970-årene, introduserte det tyske merket et fullstendig egenutviklet, mekanisk kronografverk med flyback-funksjon og outsized date. Dette plasserte Datograph umiddelbart i en særstilling.

Frem til lanseringen av Datograph hadde Patek Philippe dominert segmentet med sin manuelle kronografreferanse 5070, basert på Lemania 2310. Men mens mange sveitsiske produsenter valgte å modifisere eksisterende verk, valgte A. Lange & Söhne å konstruere sitt kaliber L951.1 helt fra bunnen. Resultatet var et verk bestående av 405 komponenter, med søylehjul, lateral clutch og flyback-funksjon – et teknisk mesterverk, pakket inn i klassisk tysk ingeniørkunst.

Estetikk og konstruksjon

Da A. Lange & Söhne lanserte Datograph i 1999, ble det raskt klart at klokkebransjen var vitne til noe banebrytende. I en tid hvor de fleste kronografverk enten stammet fra ebaucher utviklet på 1940-tallet eller automatiske mekanismer fra 1970-årene, introduserte det tyske merket et fullstendig egenutviklet, mekanisk kronografverk med flyback-funksjon og outsized date. Dette plasserte Datograph umiddelbart i en særstilling.

Frem til lanseringen av Datograph hadde Patek Philippe dominert segmentet med sin manuelle kronografreferanse 5070, basert på Lemania 2310. Men mens mange sveitsiske produsenter valgte å modifisere eksisterende verk, valgte A. Lange & Söhne å konstruere sitt kaliber L951.1 helt fra bunnen. Resultatet var et verk bestående av 405 komponenter, med søylehjul, lateral clutch og flyback-funksjon – et teknisk mesterverk, pakket inn i klassisk tysk ingeniørkunst.

Estetikk og konstruksjon

Designet av Annegret Fleischer, var L951.1 det første kronografverket hun utviklet. Dial-designet, utarbeidet av Günter Blümlein og Reinhard Meis, var fastsatt før selve verket ble konstruert. Subdialene ble asymmetrisk plassert klokken fire og åtte for å skape balanse med den karakteristiske outsized date-posisjonen klokken tolv, inspirert av operahusklokken i Dresden.

Kassen måler 39 mm i diameter og 12,8 mm i høyde, og gir en markant, men likevel elegant tilstedeværelse på håndleddet. De konkave buede kassebåndene bidrar til et slankere visuelt uttrykk. Lange benyttet sitt tradisjonelle tre-delte kassekonsept med håndpolerte og individuelt skrudde horn.

Utvikling og varianter

Gjennom produksjonsperioden 1999–2012 ble det gjort flere diskrete endringer uten at referansenummeret ble endret. Blant annet gikk man over fra BASE 1000 METER» til BASE 1000 METERS» på tachymeterskalaen rundt 2005–2006. I tillegg ble skriftbildet i subdialene gjort tynnere i senere serier.

Platina-utgaven ref. 403.035 utgjør majoriteten av produksjonen, anslagsvis rundt to tredjedeler av alle Datograph fra første generasjon. Mindre kjente er de spesialproduserte variantene som Dufourgraph» (ref. 403.031 i roségull), som fikk sitt kallenavn etter at urmakerlegenden Philippe Dufour kjøpte og bar modellen personlig.

Blant de mest ettertraktede samlervariantene finner vi Pisa»-utgaven (ref. 403.025X), produsert i kun ti eksemplarer for den italienske forhandleren Pisa Orologeria. Disse ble levert med både safir- og helplatina baklokk, samt unike lærreimer i blått og brunt.

Det finnes også ekstremt sjeldne gullvarianter som Yellow Jacket» (ref. 403.041), antatt produsert i kun rundt 30 eksemplarer, samt modeller levert på lenker signert Wellendorff.

Arven etter Datograph

Datograph representerte et skifte både teknisk og estetisk for A. Lange & Söhne. Med kompromissløst fokus på funksjon, design og finish, ble det raskt et referansepunkt for kronografer på toppnivå. Som Philippe Dufour selv uttrykte: Finishen på Datograph er svært lik min egen – det er ekstremt høyt nivå.»

Selv om produksjonsvolumene var beskjedne sammenlignet med sveitsiske konkurrenter, har Datograph etablert seg som en av de mest ettertraktede manuelle kronografene i moderne urmakeri. Interessen for detaljer som subdial-tykkelse, tachymeterskrift og produksjonsbatches viser at det akademiske engasjementet rundt modellen fortsatt er i vekst.

Datograph er i dag et vitnesbyrd om hva målrettet ingeniørkunst og kompromissløs kvalitet kan oppnå når man utfordrer det etablerte.

Bjeffet frem av Labrador