– Sjefen vil ha pengene: Trump har samlet inn over 800 millioner dollar

Donald Trump har samlet inn mer enn 800 millioner dollar siden han returnerte til Det hvite hus. Pengene har gått til blant annet presidentbiblioteket hans, en ny ballsal i Det hvite hus, politiske komiteer og markeringen av USAs 250-årsjubileum, ifølge en omfattende kartlegging fra The Wall Street Journal. 

Presidenten skal selv ha tatt en langt mer aktiv rolle enn tidligere presidenter. Nesten hver kveld ringer han pengeinnsamleren Meredith O’Rourke for å få vite hvilke selskaper og milliardærer som har betalt – og hvor mye.

Trump gir henne også navn på personer hun skal kontakte, ofte etter at de nylig har møtt presidenten. Ifølge personer som har hørt samtalene, har O’Rourke fortalt selskaper at «sjefen vil ha disse pengene».

Trump skal på sin side ha gitt henne kallenavnet «mørkets prinsesse» fordi hun er så effektiv overfor givere.

Apple, Meta og SoftBank åpnet lommeboken

Ifølge WSJ har SoftBank gitt 50 millioner dollar til det planlagte presidentbiblioteket. Apple skal ha bidratt med rundt 25 millioner dollar til den nye ballsalen i Det hvite hus, mens Microsoft og Amazon skal ha gitt henholdsvis rundt 10 og 5 millioner dollar.

Meta har gitt penger til flere Trump-prosjekter. Selskapet skal nylig ha betalt 10 millioner dollar til den Trump-allierte komiteen Securing American Greatness, i tillegg til bidrag til ballsalen og innsettelsen.

Ytterligere rundt 22 millioner dollar gikk til presidentbiblioteket som del av et forlik etter at Trump saksøkte Meta for utestengelsen av kontoene hans.

Det finnes ikke noe generelt lovforbud mot at en president samler inn ubegrensede summer til ideelle organisasjoner, politiske komiteer eller et presidentbibliotek. For flere av konstruksjonene er det samtidig begrensede krav til offentliggjøring av givere og pengebruk.

Millionmiddager og adgang til presidenten

En sentral del av innsamlingsapparatet er middager der selskapsledere og andre givere betaler opptil én million dollar per person.

Arrangementene holdes i Det hvite hus eller på Trumps egne eiendommer. Gjestene får møte presidenten, og enkelte har fått private omvisninger i Det ovale kontor og andre deler av presidentboligen.

O’Rourke deltar ofte og noterer hva giverne ber om – og hvilke løfter Trump gir. Notatene blir deretter sendt videre til andre personer i administrasjonen, ifølge avisen.

Flere konsernsjefer og styremedlemmer sier anonymt til WSJ at de oppfatter en sammenheng mellom hvor mye et selskap gir og hvilken tilgang det får. En styreleder beskriver det som at selskapet enten blir krysset av på en liste dersom det betaler, eller strøket dersom det lar være.

Mange av giverne har samtidig kontrakter med staten, regulatoriske saker til behandling eller interesser innen forsvars-, handels- og skattepolitikken.

Regulatoriske beslutninger vekker spørsmål

I mai møtte Trump ledere fra tobakksindustrien på golfklubben sin i Florida. Presidenten skal ha signalisert støtte til flere av bransjens politiske ønsker, samtidig som selskapene ga millioner av dollar til Trump-allierte komiteer.

Kort tid senere lettet det amerikanske legemiddeltilsynet FDA på restriksjonene for enkelte smakstilsatte dampprodukter. FDA-sjefen forlot også stillingen.

Det hvite hus avviste at bidragene hadde påvirket beslutningene og uttalte at reguleringen var basert på forskning om hvordan dampprodukter kan hjelpe voksne med å slutte å røyke.

Forsvarsgiganten Lockheed Martin ga på sin side mer enn 10 millioner dollar til jubileums- og infrastrukturprosjekter. I juni ble selskapet tildelt en kontrakt på opptil 35 milliarder dollar for produksjon av missiler. Senere ble det kjent at Lockheed også skulle bidra med rundt 5 millioner dollar til en ny landingsplass for presidenthelikopteret ved Det hvite hus.

Lockheed sier støtten følger gjeldende lover og selskapets interne regler.

WSJ dokumenterer flere slike tidsmessige sammenfall, men legger ikke frem bevis for noen uttrykkelig avtale der en bestemt betaling utløser en bestemt politisk beslutning.

Fra «tøm sumpen» til rekordinnsamling

Utviklingen markerer et kraftig brudd med Trumps første presidentkampanje. I 2015 hevdet han at han finansierte kampanjen selv og derfor ikke kunne kontrolleres av givere, særinteresser og lobbyister.

Ifølge tidligere medarbeidere viste Trump også begrenset interesse for pengeinnsamling i sin første presidentperiode.

Etter valget i 2024 endret dette seg. Da selskaper og milliardærer stilte seg i kø for å gi store summer, skal Trump ha bedt O’Rourke om å fortsette innsamlingen umiddelbart.

Det hvite hus beskriver Trump som den mest vellykkede pengeinnsamleren i moderne amerikansk politisk historie. Pengene skal brukes til å hjelpe Republikanerne i mellomvalget, bygge en varig politisk organisasjon og finansiere private initiativer.

– President Trump kan ikke kjøpes, sier en talsperson for presidenten.