Norsk økonomi

Høyest lønnsvekst i toppen bidro til økt lønnsulikhet

I fjor fikk personer i jobbene med høyest lønn også høyest lønnsvekst. Det bidro til større lønnsulikhet og større lønnsgap mellom kvinner og menn.

Jonas Gahr Støre ved talerstol under Arctic Frontiers i Tromsø

Statsminister Jonas Gahr Støre på Arctic Frontiers i Tromsø onsdag.

Rune Stoltz Bertinussen

NTB NTB

Publisert 05.02.2026 - 09:08

Jobbene med høyest lønn hadde størst lønnsvekst fra november 2024 til 2025, skriver Statistiske sentralbyrå (SSB).

I samme periode økte gjennomsnittlig månedslønn med 4,5 prosent, eller 2700 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i november 2025 var altså 62.070 kroner.

Annonse

Jobbene med høyest lønn hadde størst lønnsvekst fra november 2024 til 2025, skriver Statistiske sentralbyrå (SSB).

I samme periode økte gjennomsnittlig månedslønn med 4,5 prosent, eller 2700 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i november 2025 var altså 62.070 kroner.

Jobbene med lavest lønn hadde svakest lønnsvekst fra november 2024 til november 2025, og dermed har lønnsulikheten økt, skriver SSB.

– Jobber med høy lønn har hatt størst økning i månedslønnen i 2025, og lønnsulikheten stiger igjen, etter flere år med lite endring, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

For de 10 prosent høyeste lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent laveste lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.

Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.

(©NTB)