Fant et milliardmarked i fakturabunken: Nå satser Watchdog på vekst

På et gründerkontor ved Vulkan i Oslo sitter et ungt team med en tydelig ambisjon: De vil hjelpe bedrifter og offentlige virksomheter med å finne penger de allerede har krav på, men som i mange tilfeller aldri blir hentet tilbake.

Selskapet heter Watchdog, og løsningen handler om noe så lite glamorøst som inngående fakturaer.

For selv om en virksomhet har brukt betydelige ressurser på å forhandle frem gode leverandøravtaler, er det ikke nødvendigvis slik at fakturaene følger avtalene til punkt og prikke. Rabatter kan utebli, priser kan avvike, prisjusteringer kan bli feil og gebyrer kan dukke opp der de ikke skulle vært.

Det er her Watchdog mener det finnes en betydelig mulighet.

Selskapet har utviklet en AI-basert løsning som kontrollerer fakturaer opp mot inngåtte avtaler og varsler når noe ikke stemmer.

– Innkjøperne gjør en god jobb i forhandlingene, men verdien fester seg ikke alltid i bunnlinjen. Grunnen er at selskapene hele tiden blir fakturert feil, og det er verdilekkasje overalt, sier daglig leder og medgründer Benjamin Bjorvatn Øien.

Små avvik kan bli store penger

Watchdog anslår at avvikene de finner typisk utgjør mellom 0,5 og 1 prosent av virksomhetenes innkjøpsverdi.

Ifølge Øien bygger anslaget både på bransjerapporter og erfaringer fra Watchdogs egne piloter og tidligere prosjekter. I enkelte sektorer finner selskapet større avvik, blant annet fordi kontrollen da rettes mot fakturaer hvor risikoen for feil vurderes som størst.

Prosentene kan ved første øyekast virke små.

Men regnestykket blir raskt betydelig dersom innkjøpsvolumet er stort.

– For en virksomhet som kjøper for én milliard kroner i året, er det fem til ti millioner, sier Øien.

Feilene Watchdog finner varierer. Ifølge selskapet dreier det seg blant annet om feil priser, uriktige prisjusteringer, glemte rabatter, gebyrer og frakt som ikke følger avtalen, feil merverdiavgift og dobbeltfakturering.

Det betyr ikke nødvendigvis at leverandørene bevisst forsøker å ta seg for godt betalt.

– Feilene er sjelden bevisste, men de blir ikke oppdaget fordi ingen har tid til å sjekke hver eneste faktura, sier Øien.

Det er nettopp denne kontrolloppgaven Watchdog forsøker å automatisere.

Ved å koble løsningen mot virksomhetens eksisterende økonomisystemer kan fakturaene analyseres og sammenholdes med avtalene. Når systemet oppdager et mulig avvik, kan virksomheten undersøke saken og følge opp leverandøren.

Så problemet gjennom konsulentjobben

Watchdog ble startet i 2025 av Benjamin Bjorvatn Øien og Halvor Reiten. Begge har bakgrunn fra Boston Consulting Group (BCG).

Ideen oppsto ikke først og fremst gjennom en ny teknologisk mulighet. Gründerne forteller at de over tid hadde sett det samme problemet dukke opp i forskjellige virksomheter.

– Vi så det samme mønsteret igjen og igjen, i BCG og i andre jobber og prosjekter: Ingen hadde god kontroll på innkjøpene sine, sier Øien.

Før de startet selskapet ønsket de imidlertid å finne ut om erfaringene var representative for et større marked.

De snakket derfor med mer enn 100 finansdirektører, controllere og innkjøpere.

– Nesten alle kjente igjen problemet, og ingen hadde en god løsning. Da skjønte vi at vi var inne på noe, sier Øien.

Det er et viktig utgangspunkt for et selskap som bygger på kunstig intelligens. I et marked der stadig flere teknologiselskaper profilerer seg på AI, er ikke teknologien nødvendigvis det interessante i seg selv. Spørsmålet er om den løser et problem kunden opplever som viktig nok til å betale for.

Flere titalls betalende kunder

Siden oppstarten har Watchdog begynt å få kommersielt fotfeste.

Ifølge Øien har selskapet nå flere titalls betalende kunder, hvorav mer enn 20 er kommuner. Entra, Norske Skog, Oda, EVO og Citybox er blant virksomhetene han trekker frem som kunder.

Selskapet oppgir samtidig at årlige gjentakende inntekter, ARR, har hatt tosifret prosentvis vekst hver måned siden mars.

Watchdog oppgir ikke selve ARR-tallet.

Kundene betaler i hovedsak basert på antallet fakturaer som kontrolleres.

Det interessante er imidlertid ikke bare hvor mange kunder selskapet klarer å hente inn, men hvor store verdier løsningen faktisk klarer å avdekke.

Watchdog opplyste tidligere til Shifter at selskapet hadde identifisert mer enn fire millioner kroner i feilfakturering. Ifølge Øien er beløpet betydelig høyere i dag.

Han ønsker imidlertid å skille mellom mulige avvik systemet finner og penger kundene faktisk bekrefter som feil.

– Tallet er mye større nå enn da saken i Shifter kom, og det vokser hver uke. Hver ny kunde gir nye funn. Mange får pengene tilbake som kreditnota eller får rettet prisen fremover. Det ser vi ikke alltid i våre tall. Derfor teller vi det kunden har bekreftet, ikke bare det vi har funnet, sier han.

Ett eksempel illustrerer hvor vanskelig slike feil kan være å oppdage manuelt.

En kunde leide produkter hvor forsikring etter avtalen skulle ha 100 prosent rabatt. På fakturaene ble forsikringen likevel belastet til full pris måned etter måned.

Feilen lå gjemt langt nede i fakturalinjene.

Watchdog oppdaget avviket, og kunden kunne ta saken videre med leverandøren.

Forretningscaset er dermed relativt enkelt å forstå: Hvis kostnaden ved løsningen er lavere enn verdien av feilene som avdekkes, kan investeringen være lønnsom for kunden.

Den kommersielle testen blir om Watchdog kan dokumentere dette forholdet over tid og på tvers av stadig flere kunder.

Har hentet seks millioner

For å finansiere utviklingen hentet Watchdog seks millioner kroner i fjor.

Askeladden & Co har vært med fra starten. På eiersiden finnes også Petter Reistad fra Sanna og engleinvestorer med bakgrunn fra blant annet OpenAI, Cognite og Riff. I tillegg er alle ansatte i Watchdog medeiere, ifølge Øien.

Pengene brukes særlig på tre områder: salg, utvikling og customer success.

Selskapet har dermed beveget seg inn i en fase der det ikke lenger bare handler om å bevise at teknologien fungerer. Nå må det bygges en organisasjon og en kommersiell motor rundt produktet.

For teknologiselskaper i tidlig fase er dette ofte en kritisk overgang. Et produkt kan løse et reelt problem uten at selskapet nødvendigvis klarer å bygge lønnsom og skalerbar distribusjon rundt det.

Øien åpner samtidig for at Watchdog kan hente mer kapital.

– Vi henter penger når det trengs for å vokse fortere, sier han.

Skal bli lønnsomme

De neste 12 til 18 månedene er ambisjonene tydelige, selv om Watchdog foreløpig ikke offentliggjør konkrete mål for omsetning eller antall kunder.

Tre områder står øverst på listen: Produktet skal videreutvikles, mer av fakturakontrollen skal automatiseres og selskapet skal bli lønnsomt.

– Det vanskeligste er å lage noe folk virkelig elsker å bruke. Vi har hele tiden visst at feilfakturering er et viktig problem. Utfordringen er å løse det på en måte som passer inn i kundens hverdag, sier Øien.

Det er også et sentralt kommersielt poeng.

En økonomiavdeling har sjelden behov for enda et system som krever mer administrasjon. Dersom Watchdog skal bli en integrert del av kundenes arbeidsprosesser, må løsningen redusere arbeidsmengden snarere enn å flytte den.

– Økonomiteamene har allerede mye å gjøre, så vi må spare dem for mest mulig penger med minst mulig innsats og færrest mulige endringer i dagens prosesser, sier Øien.

Watchdog har også åpnet løsningen for kundenes egne KI-assistenter. Det innebærer ifølge selskapet at brukere kan stille spørsmål om fakturaer og avvik gjennom blant annet Microsoft Copilot og Claude.

Det peker mot en bredere ambisjon enn bare automatisk kontroll: Dataene i økonomisystemene skal også bli enklere for kundene å hente informasjon fra.

Ser mot Norden

Potensialet stopper heller ikke ved norske virksomheter.

Øien peker blant annet på offentlig sektor som et stort potensielt marked. Tall fra regjeringen viser at offentlig sektor i Norge kjøper varer og tjenester for mer enn 800 milliarder kroner i året.

Men det relevante markedet for Watchdog er naturligvis mindre enn den samlede innkjøpsverdien.

For selskapet handler det om virksomheter med mange nok fakturaer, tilstrekkelig komplekse leverandøravtaler og høy nok potensiell verdilekkasje til at automatisert kontroll gir økonomisk mening.

Første steg utenfor Norge blir Norden.

– Alle virksomheter som betaler fakturaer etter en avtale, kan bruke Watchdog. Vi starter i Norden, men har bygget løsningen slik at den skalerer godt til utlandet, sier Øien.

Internasjonalisering vil samtidig teste hvor skalerbar forretningsmodellen faktisk er.

Skal Watchdog utvikle seg til et større programvareselskap, må nye kunder kunne kobles på uten at behovet for manuelt arbeid øker i samme takt som inntektene. Integrasjoner, datasikkerhet, forskjellige økonomisystemer, språk og lokale regnskapsregler kan alle gjøre dette mer krevende når selskapet beveger seg utenfor Norge.

Den virkelige testen kommer nå

Watchdog har på relativt kort tid kommet gjennom flere av de første milepælene for et teknologiselskap.

Gründerne har identifisert et konkret problem, utviklet en løsning, hentet ekstern kapital og fått flere titalls betalende kunder. Samtidig oppgir selskapet tosifret månedlig vekst i ARR og har satt lønnsomhet som et mål for neste fase.

Men de viktigste spørsmålene er fortsatt ubesvart.

Kan den sterke prosentvise veksten fortsette etter hvert som inntektsbasen blir større? Kan Watchdog dokumentere besparelser som gjør at kundene blir værende over tid? Og kan modellen eksporteres til andre land uten at kostnadene vokser i samme takt som inntektene?

Svarene på disse spørsmålene vil si langt mer om selskapets potensial enn hvor avansert AI-teknologien isolert sett er.

For Øien handler ambisjonen også om noe mer langsiktig enn den neste kapitalrunden eller ARR-tallet.

– Jeg har lyst til å lage noe jeg kan være stolt av, nå, om fem og om 50 år. Da må produktet imponere kundene våre, og vi må spare private og offentlige kunder for masse tid og penger.

For Watchdog blir derfor den neste fasen kanskje den mest interessante.

De har funnet problemet. De har bygget produktet. De har fått de første kundene.

Nå skal de bevise at det kan bli en stor forretning.