Anklager om «statskupp» etter maktkamp om landets øverste domstol

En dramatisk maktkamp om Polens konstitusjonsdomstol har utløst en av landets alvorligste institusjonelle konflikter på flere år. Politiet er satt inn ved domstolen i Warszawa, domstolens president er forsøkt suspendert, demonstranter har samlet seg utenfor og president Karol Nawrocki avbrøt fredag sin reise til Senegal for å returnere til Polen.

Fra opposisjonen og den sittende ledelsen i Konstitusjonsdomstolen brukes et svært alvorlig ord om det som skjer: statskupp.

Regjeringen til statsminister Donald Tusk har en helt annen beskrivelse. Den mener konflikten må forstås som et ledd i arbeidet med å gjenopprette rettsstaten etter årene med det konservative partiet PiS ved makten.

Det som nå utspiller seg i Warszawa er derfor langt mer enn en intern konflikt mellom dommere. I sentrum står spørsmålet om hvem som legitimt kontrollerer en institusjon som kan kjenne polske lover og myndighetsbeslutninger grunnlovsstridige.

En dommer forsøker å sette domstolens ledelse til side

Den umiddelbare krisen oppsto fredag 30. oktober. Dommer Anna Korwin-Piotrowska utstedte ordre om at domstolens president Bogdan Święczkowski og visepresident Bartłomiej Sochański skulle suspenderes fra sine verv i én måned. Samtidig gjorde hun krav på å overta ledelsen av domstolen.

Korwin-Piotrowska begrunnet inngrepet blant annet med at dagens ledelse skal ha hindret dommere valgt av det sittende parlamentariske flertallet fra å delta i domstolens arbeid. Det er også reist spørsmål om innkalling til dommerforsamlingen, sammensetningen av dommerpaneler og arbeidet med domstolens budsjett for 2027.

Święczkowski avviser imidlertid at Korwin-Piotrowska har myndighet til å suspendere ham.
Dermed oppsto en situasjon hvor to sider i praksis gjør krav på kontrollen over en av Polens viktigste konstitusjonelle institusjoner.

Domstolen: Nettsiden ble tatt over

Konflikten ble ytterligere skjerpet da beskjeden om suspensjonene dukket opp på domstolens offisielle nettside.

Den eksisterende ledelsen svarte via domstolens konto på X at nettsiden var blitt ulovlig overtatt. De fastholdt samtidig at Święczkowski fortsatt er domstolens president og Sochański dens visepresident. Ledelsen karakteriserte hendelsene som et forsøk på «coup d'état».

Dette er viktig: Det er på dette tidspunktet ikke grunnlag for å slå fast at Polen faktisk utsettes for et statskupp. «Statskupp» er anklagen fra Święczkowski, domstolens eksisterende ledelse og sentrale personer i opposisjonen. Regjeringssiden bestrider fremstillingen.

Politiet rykket ut

Utover fredagen ble politiet satt inn ved domstolen.

Ifølge politiets forklaring skjedde dette etter at Korwin-Piotrowska varslet om mulig fare for liv og helse for dommere og ansatte. Demonstranter hadde samtidig samlet seg utenfor bygningen.
Her spriker fremstillingene av hva som konkret skjedde.

Flere av innleggene på X som Investornytt har gjennomgått, hevder at politiet tok kontroll over selve bygningen. Andre kilder beskriver at politiet rykket inn på domstolens område. POLITICO rapporterte derimot at politiet selv sa at de ikke hadde gått inn i selve bygningen.

Det bør derfor foreløpig ikke fastslås som faktum at politiet «stormet» eller «tok over» Konstitusjonsdomstolen.

Det som er bekreftet, er at betydelige politistyrker ble satt inn, og at situasjonen utenfor utviklet seg dramatisk.

Politiet opplyste at gjenstander ble kastet mot tjenestepersoner, og tre personer ble pågrepet etter å ha tatt seg over gjerdet rundt domstolen.

Święczkowski ble samtidig nektet adgang til domstolen.

Presidenten snudde flyet

Situasjonen fikk raskt konsekvenser på høyeste politiske nivå.

Polens president Karol Nawrocki var på vei til Senegal da han besluttet å avbryte reisen og returnere til Polen.

«I en situasjon som denne må presidenten være i Polen. Jeg avbryter reisen til Senegal. Jeg returnerer», skrev han på X.

Nawrocki er en politisk motstander av statsminister Donald Tusk og står nærmere den nasjonalkonservative PiS-siden i konflikten.

PiS-leder Jarosław Kaczyński møtte selv opp ved domstolen og anklaget Tusk for å gjennomføre et «kupp» og for å gjøre Polen til en «politistat».

Tusk: «Det finnes ingen annen vei»

Statsminister Tusk avviser på sin side premisset om at regjeringen gjennomfører et kupp.
Han fremstiller hendelsene som en del av et nødvendig oppgjør med det han mener var en politisering av det polske rettsvesenet under PiS' åtte år ved makten.

«Å gjenopprette rettsstaten er vår plikt. Etter årevis med PiS' lovløshet er dette en vanskelig, noen ganger smertefull prosess som krever besluttsom handling. Det finnes ingen annen vei», skrev Tusk.

Det er her kjernen i den polske konflikten ligger.

Tusk mener han forsøker å reparere institusjoner som ble politisert av hans forgjengere. Motstanderne mener regjeringen bruker nettopp denne begrunnelsen til selv å tilsidesette konstitusjonelle prosedyrer.

Justisministeren vil oppheve immuniteten

Samtidig med dramaet rundt domstolen kom et nytt juridisk fremstøt mot den eksisterende ledelsen.

Justisminister og riksadvokat Waldemar Żurek har sendt fem begjæringer om å oppheve immuniteten til Święczkowski og Sochański. Fire gjelder førstnevnte og én sistnevnte.

Żurek mener blant annet at ledelsen har hindret andre dommere i å utføre arbeidet sitt. Begjæringene er ikke i seg selv strafferettslige tiltaler.

Timingen har likevel bidratt til å øke temperaturen ytterligere.

Polens høyesterett advarer

Reaksjonene strekker seg nå langt utenfor partipolitikken.

Også Polens høyesterett reagerer kraftig på utviklingen. I en offentlig uttalelse retter høyesteretts første president, Zbigniew Kapiński, sterk kritikk mot hendelsene.

Kapiński viser blant annet til artikkel 7, 10 og 173 i den polske grunnloven, som omhandler legalitetsprinsippet, maktfordeling og domstolenes uavhengighet.

Han argumenterer for at ingen offentlig myndighet uten lovbestemte prosedyrer kan begrense virksomheten til et konstitusjonelt organ eller hindre personene som leder det i å utføre oppgavene sine.

Særlig alvorlig mener han det er dersom politiet brukes som et virkemiddel i en konflikt mellom statsmaktene.

I uttalelsen heter det:

«I en demokratisk rettsstat kan politiet ikke være et verktøy for å virkeliggjøre den politiske viljen til dem som til enhver tid sitter med makten.»

Kapiński retter samtidig konkret kritikk mot Korwin-Piotrowskas juridiske grunnlag for suspensjonene. Han mener bestemmelsene hun viser til ikke gir adgang til ensidig å sette presidenten og visepresidenten i Konstitusjonsdomstolen til side.

Han avslutter uttalelsen med ordene:

«Statens autoritet bygges gjennom respekt for loven, ikke gjennom demonstrasjon av makt.»

En konflikt som startet lenge før fredag

For å forstå dramaet må man imidlertid tilbake til den langvarige kampen om det polske rettsvesenet.

Under PiS-regjeringen ble Konstitusjonsdomstolen fylt med en rekke dommere utnevnt under partiets styre. EU-institusjonene og andre kritikere hevdet over flere år at reformene svekket domstolenes politiske uavhengighet.

Tusks regjering har siden maktovertakelsen forsøkt å reversere deler av utviklingen.
Men den nye regjeringens fremgangsmåte har skapt sitt eget konstitusjonelle dilemma: Hvor langt kan en regjering gå for å «gjenopprette rettsstaten» uten selv å bryte prinsippene den sier den forsvarer?

Konflikten er blitt ytterligere komplisert av president Nawrocki, som har nektet å sverge inn flere dommere valgt av dagens parlamentariske flertall. Samtidig har Święczkowski hindret nye dommere i å delta i behandling av saker.

Resultatet er at Polen i praksis står med konkurrerende oppfatninger av hvem som har legitim myndighet over deler av landets rettssystem.

Statskupp eller kamp om rettsstaten?

Det er det store spørsmålet etter fredagens hendelser.

På den ene siden står regjeringen til Tusk, som hevder at den forsøker å gjenopprette en uavhengig rettsstat etter PiS-perioden.

På den andre siden står president Karol Nawrocki, PiS og den eksisterende ledelsen i Konstitusjonsdomstolen, som mener regjeringen nå selv bryter grunnloven og forsøker å ta kontroll over en institusjon den ikke politisk kontrollerer.

Bruken av politi, forsøket på å suspendere domstolens president og visepresident, striden om hvem som faktisk leder domstolen og presidentens ekstraordinære retur til landet gjør at konflikten har beveget seg langt utover en ordinær juridisk strid.