-
Dolket Rubio Jensen i ryggen?
-
Nvidia-krisen splitter Trumps innerste sirkel
-
Produsentprisene i USA på høyeste nivå siden 2022
-
Intern splid i Trump-regjeringen etter Nvidia-skandalen
-
Nvidia-aksjen åpnet med oppgang – så dundret den ned
-
Tinder får EU-bot for personvernbrudd
-
Økokrim ransaket Rød-Larsens bolig i Hellas: – Kaffen sto klar
-
Resultatløft i AF Gruppen – HydrogenPro mangler finansiering
-
Snipp, snapp, snute, Jensen er ute – Nvidia faller mens rivalene hopper
-
Nvidia-fall sendte Wall Street i minus
-
Nvidia-sjefen Jensen Huang går av etter utroskapsskandaler
-
Oppkjøp og resultatløft på Oslo Børs – Nvidia-skandalen rammer Asia
-
Corvenia kaprer Visma-topp – sikter mot børs
-
Nvidia-styret forbereder å sparke Jensen Huang
-
CoreWeave hopper 25 prosent – Jensen tatt med buksene nede igjen
EU øker presset på Norge: – Kan bli stygt
EU skal ha gitt Norge og de andre EØS-landene klar beskjed: Treg innføring av EU-regelverk vil ikke lenger bli godtatt.
EU-kommisjonen har økt presset betraktelig, opplyser kilder i Brussel til NTB.
– Jeg er ganske bekymret. Det vi nå hører fra alle offisielle møter, i ulike sammenhenger, er at EU har skrudd til på dette med etterslepet. Det er det første punktet i alle møter hele tiden, uavhengig av hva de prater om, sier en av kildene.
I sin EU/EØS-politiske redegjørelse i forrige uke bekreftet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) delvis bildet. Der framholdt han blant annet at EØS-avtalen blir mer og mer utilstrekkelig.
– Det blir stadig dyrere for oss å ikke få ned etterslepet, sa Eide etterpå til NTB.
Tirsdag skal Stortinget ha debatt om redegjørelsen.
Historisk veikart
En av grunnene til at EU øker presset, er at alle tre EU-institusjonene – kommisjonen, Rådet og parlamentet – i slutten av april ble enige om et historisk veikart og en tidslinje for en lang rekke lovforslag.
Drøyt 40 lovpakker og initiativer skal være ferdig forhandlet og vedtatt innen utgangen av 2027.
Det skal aldri før ha skjedd at EU-institusjonene er blitt enige om faste tidsfrister – og det før kommisjonen har lagt forslagene på bordet.
Med andre ord har EU økt presset på seg selv.
Og det spiller nå over på EØS-landene, forteller kildene i Brussel.
Uvanlig klar beskjed
Gjennom EØS-avtalen er Norge og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein forpliktet til å ta inn nye EU-regler fortløpende for å sikre lik konkurranse i det indre markedet. I avtalen står det i klartekst at relevante rettsakter skal innføres «så nær som mulig i tid» etter at de er vedtatt i EU.
Men der synder EØS-landene. Mange rettsakter har ligget på vent i årevis, og det berømte etterslepet er nå på 565 rettsakter, ifølge Utenriksdepartementet , godt over den «magiske» grensen på 500 rettsakter.
Det er EØS-komiteen som formelt innlemmer nye EU-lover. På komiteens siste møte 30. april skal EU ha gitt en uvanlig klar beskjed:
De vil ikke lenger finne seg i EØS-landenes sendrektighet når det gjelder å innføre relevant EU-regelverk.
Kinaputter og kirsebær
EUs irritasjon over etterslepet er vel kjent. Men den siste tiden har det strammet seg til, forteller kildene i Brussel.
– EU har blitt krassere. På handelsområdet blir ting enda vanskeligere på grunn av etterslepet, sier en av dem.
En annen peker på at Norge kan havne utenfor når EU innfører sitt «Made in Europe»-regime.
– EU-kommisjonen ser stadig oftere på Norge som et tredjeland, sier vedkommende.
– Dette kan bli stygt, sier en tredje kilde som tror det kan komme flere saker som den mye omtalte saken om jernlegeringer, der Norge havnet på utsiden av EUs tollmur.
– Vi får kanskje ikke et kjempesmell, men det kan bli mange kinaputter, sier kilden.
– Hva er grunnen til dette?
– Det er jo det vi kaller kirsebærplukking, hvor Norge velger å trenere områder noen mener vi ikke tjener på, eller at vi ønsker bedre betingelser enn alle andre. Så er det den geopolitiske situasjonen, der EU ser at andre land er mye mer villige til å nærme seg EU og ha et mer konstruktivt samarbeid, som Sveits, Storbritannia og Ukraina.
NTB har bedt EU-kommisjonen om en kommentar, men har foreløpig ikke fått svar.
Straffer seg
Blant lovpakkene som ligger i kø, er en rekke viktige direktiver og forordninger, som fem energidirektiver, samt lovene for nullutslippsindustri (NZIA), kritiske råmaterialer (CRMA) og EUs digitale tjenestedirektiv (DSA).
At Norge ikke har innført NZIA og CRMA, hindrer også adgang til viktige støtteordninger.
– Det som ofte blir glemt, er at det er bra for Norge og norsk konkurransekraft at vi har det samme regelverket som våre europeiske samarbeidspartnere, påpeker leder for NHOs Brussel-kontor, Anne-Line Kaxrud, til NTB.
Sendrektigheten straffer seg allerede, ifølge kildene:
– Når Norge vil ha mer samarbeid på nye områder, så sier EU bare nei, sier de.
Andre ting som trekkes fram, er adgang til EUs helseunion og satellittsamarbeidet, der Norge har jobbet i årevis for å få bli med. Men foreløpig har EU holdt døra stengt.
(©NTB)
Nylige artikler
Rubio skal ha skjerpet spionvarselet – Musk vil ha Jensen tilbake
Nvidia-skiftet ryster AI-markedet – kan åpne for mer kapitaldisiplin
Produsentprisene steg mindre enn ventet i oktober
Intern splid i Trump-regjeringen etter Nvidia-skandalen
Nvidia-aksjen åpnet med oppgang – så dundret den ned
USA tapper oljereserven videre – nesten en tredel borte på ett år
Tinder får EU-bot for personvernbrudd
Mest leste artikler
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Circio inngår samarbeid med Solid Biosciences om genterapi for hjertet
Ukens aksje: Venter på en dipp – ser rekylmulighet
Ukens aksje: Teigland ser 40 prosent oppside i Sverige
Fullinvestert i AI-aksjer: Dette er Birks portefølje