Russisk etterretning brenner opp Europa

Kun få timer før brannen i Omis (Kroatia) reiste jeg gjennom stedet i taxi fra Baska Voda, en by som ligger omlag 30 kilometer syd for byen som ble hardt rammet av skogbrann. Sjåføren jeg har valgt å holde kontakten med gjennom oppholdet har enormt nettverk er proppet med lokalkunnskap, mann i 50 årene og kjenner alt og alle langs Dalmatiakysten. Det er en ressurs om det skulle skje noe og som jeg fikk en god relasjon til. 

I det vi kjørte forbi Omis tidlig Torsdag morgen 13. August var vinden svært sterk og jeg uttalte at om det begynner det å blåse nå, får man et stort problem med skogbrann. 

Men litt tilbake for å bygge kontekst. Det er vanligvis 1.500 personer fastboende i Baska Voda og i høysesongen er det om lag 30.000 mennesker presset inn på en liten bygd på størrelse med Stavern sentrum. Folksomt, uoversiktlig og et enormt press. 

Det som skjer da er at ting blir svært uoversiktelig. Det er lett å komme unna med kriminelle handlinger. Innrykket av turister fra Balkan er betydelig. Men også ukrainere og russere var godt representert med dyre biler omtrent parkert inne i resepsjonen på de ulike slitte trestjernershotellene. Det er siste gang jeg reiser hit i juli/august. 

Uansett, tilbake til taxisjåføren som jeg etter hvert bare kalte Mossad. Vi pratet litt om russere og ukrainere og han sa situasjonen var svært spent. Flere som jobbet i taxinæringen har reagert på antall kjøretøy med både russiske og ukrainske skilter som til uvanlige tider fartet rundt fjellområdene (utenfor sentrum) i bil. Gjerne etter 02 på natten.

Som tidligere politimann så var det særlig en type kilder som var mye verd. Taxisjåfører. De hadde sjelden motivasjon for å lyve, var stort sett medborgere som ville bidra positivt, var edru og hadde legitimitet til å være overalt. 

Taxisjåføren jeg pratet med er overbevist at det er russere eller personer som er leid inn av russisk etterretning som antenner brannene. Det er ikke blitt så mange flere branner siste ti årene, men brannene kommer oftest svært ubeleilig med tanke på vind, tid, område og spredningsfare. Det at mange også starter på natten er et stort rødt flagg. Før startet mange på ettermiddagen. 

Om man ser på statistikk fra Kroatia

Statistikken for utendørs- og vegetasjonsbranner i Kroatia for en tiårsperiode (2015–2024), basert på data fra det kroatiske brannvesenet (Hrvatska vatrogasna zajednica) og EUs skogbranntjeneste EFFIS er som følger.

Det ligger mellom 3-7.000 enkeltbranner per år og mellom og mellom 5-80.000 hektar forbrent med median på om lag 20.000 hektar. Katastrofeåret 2017 var det verste året noen gang. 

Det er særlig lydnedslag på ettermiddagen når aggressive fronter av værfenomenet som kalles Nevera rammer Dalmatiakysten. Dette værfenomenet skjer somregel mellom 16 og 21, og er direkte årsak til majoriteten av brannene. 

Men som taxisjåføren sa: flere og flere branner starter om natten og ingen vet hvorfor. 

I dagens VG er kommentator Shazia Majid ute med en kommentar om brannene og hun har et veldig godt poeng, folk er svært tilpasningsdyktig. Og bryr seg lite.

Men samtidig som man sitter igjen med en følelse av at dette er nytt fenomen med hyppige branner, tror jeg vi skal se mer på hvor brannene rammer og hvem de rammer. Syd Europas viktigste økonomiske drivere er tjenestenæring. Det vil si hoteller, restauranter og turisme. Når brannene rammer befolkede turiststeder som Bordeaux og nær turist hotspots, rammes økonomien hardt.  

Hvis russerne er så utspekulert at de strategisk tenner på i områder hvor mennesker rammes hardere enn vegetasjon, da er det fare på ferde. Økonomi og livsgrunnlag kan få folk til å kreve at staten ikke støtter EU/NATOS kamp mot Russland.

Det som har endret seg er ikke antallet branner men steder og tider de oppstår ifølge taxisjåføren. Nå er riktig nok denne kommentaren basert på en kilde, noe man må ta hensyn til som leser.

Vi mennesker bryr oss stort sett kun når vi selv blir rammet. Så pyromani er dessverre en måte å drive terror innad i EU, med lav oppdagelsesrisiko og stort skadepotensiale. 

I samme av avis, VG, har det vært en rekke oppslag samt leder om at dette er en klimakrise. 

I DN var årets skivebom fra en navlebeskuende Oslo-konsulent, som omtalte sommeren i Norge som «I Norge vil vi huske sommeren 2026 som fantastisk, med både suksess i fotball-VM og strålende sommervær.» Det har vært den kaldeste og våteste sommeren på Vestlandet og nordover på 30 år kan jeg informere Apeland om – som selv omtaler sine tjenester på hjemmesiden:

«Apeland er et kommunikasjonsbyrå som arbeider tverrfaglig med analyse, kommunikasjonsstrategi, PR, reklame og digital kommunikasjon for å skape mer effekt.»

Legg merke til siste: skape mer effekt. Å bygge narrativ for å få folkevalgte til å bevilge mer penger enn man hadde tenkt til er kort sagt jobben til Apeland. 

Er redaktører dumme eller spiller de dumme?

Bør ikke snart redaktørene i større medier sørge for at et makkverk og upresise meningsytringer har et minimum av aktuelt faktuelt innhold? Og ihvertfall ikke publisere tekster der det er åpenbare faktuelle feil?

Jeg har ikke fasit, men det jeg ser er at fornybarlobbyen bruker enorme ressurser på å få sine meninger ut i media, med kommunikasjonsbyråer som hvitvaskingssentraler. Gud forby om et redaktørstyrt medium mottok penger for å skrive noe i gunst for fornybarlobbyen.

Når man vet at omlag 56%  av Medie-Norge stemmer til venstre for sentrum (Kilde: Journalisten), får man en double whammy.  Man har evne (distribusjon) og vilje (politisk vilje) til å spre omdiskuterte meninger det ikke er en klar fasit på.

Denne konsulenten stakkar bryr seg neppe om miljø, men neste oppdrag han kan innkassere hos ett eller annet fornybartprosjekt som er finansiert av mine og dine skattepenger. Sorry Apeland, du er gjennomskuet av hele Norge. 

Med venstrevridningen i hovedstrømsmedia blir det fort akseptert innad i en redaksjon der fornybart er en kampsak å slippe igjennom katastrofejournalistikk på et fenomen som ikke har vært anomali siste 10 år.

Istedenfor å gjøre leseren smartere med å grave i hva som også kan være årsaken, konkluderer man ofte før ingressen er ferdig. Klimakrise. Det kan godt være klimapåvirkning, men det er mye mer intressant og lese i om andre bakenforliggende årsaker, enn et makkverk av et leserinnlegg som aldri burde stått på trykk.

Jeg har ikke fasit på klimaspørsmålet, men jeg er mer bekymret for russisk etterretning enn hetebølger i Syd-Europa neste sommer. 

Men enn så lenge løper russerne fornybarlobbyens ærend – og ja da må det smis.