Oljeindustrien sier den ikke når klimamål – SV reagerer

Kravet fra Stortinget om 50 prosent kutt i CO2-utslippene i oljebransjen innen 2030 vil ikke bli nådd, viser olje- og gassnæringens egne anslag som ble publisert torsdag.

Det er særlig kraft fra land som har bidratt til å senke CO2-utslippene på sokkelen. Men på grunn av høye kostnader og usikkerhet om politisk vilje til flere slike prosjekter, er disse planene skrinlagt.

– Helt utrolig

Nestleder i SV, Lars Haltbrekken, reagerer kraftig på at miljøtiltakene er lagt i skuffen.

– Det er helt utrolig at oljeselskapene, etter å ha skreket seg til store skattelettelser, dropper klimakravet Stortinget vedtok for at de skulle få disse kuttene, sier han til NTB.

Han mener den manglende viljen til å etterleve vedtaket fra Stortinget må følges opp med tydelige krav.

– Dette viser at det må innføres krav og pålegg. SV mener de må pålegges å kutte utslippene med havvind eller gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring), sier Haltbrekken videre.

Når 40 prosents reduksjon

– Olje- og gassnæringen ligger an til å redusere utslippene med over 40 prosent i 2030, skrev bransjeorganisasjonen Offshore Norge i en pressemelding torsdag.

Dette betyr at målet om 50 prosents reduksjon, som Stortinget påla oljebransjen i 2020, ikke blir nådd. I årets statusrapport skriver næringens samarbeidsorgan KonKraft at målet kan nås i 2035.

– Dersom alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres, anslås utslippene å kunne reduseres med 42 prosent innen 2030 og 51 prosent innen 2035, heter det i rapporten.

Går for langsomt

Dette er i tråd med hva bransjen selv anslo som realistiske mål i sin egen klimastrategi fra 2020.

Det står videre at utslippene kan reduseres med om lag 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 sammenlignet med 2005.

– Utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår, skriver KonKraft i årets analyse.

Oljeskattepakken

Kravet fra Stortinget om kutt i CO2-utslippene ble satt som motytelse for de gunstige skatte- og avskrivningsreglene bransjen ble tilbudt for å opprettholde investeringene og aktiviteten gjennom pandemien.

En analyse fra 2024 anslo at staten tapte om lag 68 milliarder kroner i skatteinntekter på oljeskattepakken, som ordningen ble hetende.

I ettertid har sentrale politikere beklaget hele ordningen.

– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa tidligere statsminister Erna Solberg (H) om ordningen i 2022.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har imidlertid forsvart skattelettelsene selskapene fikk.

Senest i fjor uttalte Støre at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mente det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.

(©NTB)