Britisk politikk

Blair advarer Labour: – Dere leker med ild

Tony Blair advarer om at Storbritannia er i ferd med å drive inn i irrelevans, og tar nå til orde for en ny strategi bygget rundt «radikal sentrisme», teknologisk modernisering og sterkere økonomisk vekst. Samtidig retter han et kraftig varsko mot Labour etter kriseårene med Jeremy Corbyn – og advarer om at lederstriden rundt Keir Starmer risikerer å trekke partiet enda lenger bort fra en sammenhengende strategi for landet.

Gordon Brown og Tony Blair står foran uniformerte soldater under Remembrance Sunday-seremonien i London.
Tidligere britiske statsministre Tony Blair og Gordon Brown deltar ved Remembrance Sunday-seremonien ved Cenotaph i London i fjor.
Publisert

Tidligere statsminister Tony Blair går til frontalangrep på dagens britiske sentrum–venstre og advarer om at både Labour Party og Storbritannia er i ferd med å drive inn i irrelevans dersom partiet ikke utvikler en ny strategi for en verden dominert av geopolitisk rivalisering og kunstig intelligens.

I et langt essay publisert tirsdag beskriver Blair behovet for det han kaller «The Radical Centre» – en form for radikal sentrisme der politikk og problemløsning kommer før ideologi og partilojalitet.

Tidligere statsminister Tony Blair går til frontalangrep på dagens britiske sentrum–venstre og advarer om at både Labour Party og Storbritannia er i ferd med å drive inn i irrelevans dersom partiet ikke utvikler en ny strategi for en verden dominert av geopolitisk rivalisering og kunstig intelligens.

I et langt essay publisert tirsdag beskriver Blair behovet for det han kaller «The Radical Centre» – en form for radikal sentrisme der politikk og problemløsning kommer før ideologi og partilojalitet.

Blair mener dagens Labour-regjering styrer fra en «tradisjonell soft left-posisjon» uten en gjennomtenkt plan for hvordan Storbritannia skal håndtere AI-revolusjonen, økende stormaktsrivalisering og svak økonomisk vekst.

– Regjeringer som lykkes starter ikke med personkamper. De starter med en idé, et prosjekt og en plan for å løse landets problemer, skriver Blair.

Mellom linjene fremstår essayet samtidig som et argument for en tilbakevending til den typen markedsorienterte reformpolitikk Blair selv stod for på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet – en epoke der både Tony Blair i Storbritannia og Jens Stoltenberg under Stoltenberg I forsøkte å modernisere staten gjennom reformer inspirert av New Public Management, privatisering, konkurranseutsetting og teknokratisk styring. Underforstått hevder Blair at denne perioden – enten man likte den eller ikke – i det minste hadde en tydelig strategi, retning og intern logikk, i motsetning til dagens politiske landskap som han beskriver som retningsløst, fragmentert og dominert av kortsiktig taktikk.

Krisen etter Corbyn

Essayet fremstår samtidig som et indirekte oppgjør med både den venstreorienterte arven etter Jeremy Corbyn og deler av dagens Labour-ledelse under Keir Starmer.

Samtidig advarer Blair om at debatten om mulige arvtakere etter Starmer, inkludert Andy Burnham og Wes Streeting, har et «retro 20. århundre»-preg og i for stor grad handler om interne partikamper fremfor en ny analyse av hvordan verden faktisk er i ferd med å endre seg.

AI er «the thing»

Blair argumenterer for at kunstig intelligens vil bli den dominerende kraften bak både økonomisk vekst og politisk makt de neste tiårene.

– Det finnes ingen vits i å diskutere om AI-revolusjonen er god eller dårlig. Bare forstå at den er «the thing», skriver han.

Han sammenligner dagens teknologiske omveltning med den industrielle revolusjonen, men hevder endringene nå skjer langt raskere.

Blair mener derfor staten må reorganiseres rundt AI, teknologi og produktivitet, samtidig som næringslivet må få billigere energi, mindre regulering og sterkere insentiver til investeringer.

Han tar også til orde for: mer deregulering og omfattende planreformer; billigere energi gjennom utvinning av det som er igjen av olje og gass på britisk sokkel i Nordsjøen, fremfor ensidig null-utslipps-politikk; reform av velferdsstaten; tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor; sterkere satsing på teknologisk kompetanse og omskolering

Advarer mot europeisk stagnasjon

Blair argumenterer samtidig for at Storbritannia må bygge en ny og mer pragmatisk relasjon til EU etter Brexit, men advarer mot å ukritisk vende tilbake til et Europa han mener sliter med svak konkurranseevne og overregulering.

Han peker særlig på Europas teknologipolitikk som et problem.

– Dersom europeisk politikk fortsetter å fokusere mer på risiko enn muligheter innen teknologi, vil det bli umulig for Storbritannia å vende fullt tilbake til EU, skriver Blair.

Hyller «ukonvensjonelle» ledere

Et av de mest oppsiktsvekkende partiene i essayet er Blairs analyse av fremveksten til politikere som Donald Trump, Javier Milei og Giorgia Meloni.

Blair sier ikke at han støtter deres politikk, men hevder de oppfattes som handlekraftige i kontrast til tradisjonelle politikere som «stopper ved murveggen og utreder».

– Den ukonvensjonelle lederen ser murveggen og akselererer, skriver Blair.

Han mener sentrumspartier i Vesten har et «tilbudsproblem, ikke et etterspørselsproblem», fordi de har blitt for defensive og teknokratiske.

Donald Trump og Tony Blair står side om side og smiler foran en vegg med fredssummitlogoer.
Tony Blair og Donald Trump poserer under Gaza Peace Summit i Sharm el-Sheikh, Egypt i oktober i fjor.

Frykter britisk irrelevans

Blair avslutter essayet med en advarsel om at Storbritannia risikerer en langvarig nedgradering dersom landet ikke tilpasser seg den nye teknologiske og geopolitiske virkeligheten.

– Storbritannia vil fortsette sin lange glideflukt mot nedrykk fra nasjonenes Premier League dersom vi ikke gjennomfører radikale, men fornuftige reformer, skriver han.

Essayet kommer samtidig som Labour sliter på meningsmålingene, mens både høyrepopulistiske Reform UK og Restore vokser i oppslutning.

Les mer: Lowe angriper Farage før skjebnevalg: «Kontrollert opposisjon»

Bjeffet frem av Labrador