Bill Gates slår alarm: – Big Tech toner ned KI-faren mens billionene står på spill

Bill Gates har vært en av den digitale revolusjonens fremste evangelister. Nå mener Microsoft-gründeren at teknologien bransjen har skapt, kan bli en netto belastning for samfunnet dersom myndighetene ikke griper inn.

I et timelangt intervju med The New York Times anklager Gates teknologibransjen for bevisst å tone ned farene ved kunstig intelligens. Internt skal mange av dem som kjenner teknologien best, være langt mer bekymret enn de gir uttrykk for offentlig.

Årsaken er ifølge Gates enkel: Det står for mye penger på spill. Selskapene trenger kapital til datasentre, modeller og infrastruktur, og få toppledere ønsker å skremme investorene mens bransjen forsøker å hente den neste billionen. 

Onsdag publiserte han samtidig det nær 6000 ord lange essayet «The turbulent AI era is here». Her omtaler han overgangen til KI-alderen som en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie – og fastslår at verden verken har en plan eller institusjoner som er rustet for omveltningen.

– Denne gangen er virkelig annerledes

Gates avviser sammenligningen med tidligere teknologiske revolusjoner, hvor nye yrker gradvis erstattet dem som forsvant.

Datamaskinen brukte flere tiår på å forandre arbeidslivet. Programvaren måtte utvikles, prisene falle og arbeidstakerne lære seg nye verktøy. KI kan derimot tas i bruk på utstyr som allerede finnes, kommuniserer med naturlig språk og kan lære direkte av de samme instruksjonene og dataene som mennesker bruker.

Forskjellen er også at teknologien ikke bare automatiserer muskelkraft eller rutineoppgaver. Den kan erstatte menneskelig tenkning.

Gates viser til juridisk arbeid, kundeservice, medisin, programmering og industri som områder hvor KI raskt vil kunne overta betydelige deler av arbeidet. Etter hvert vil rimeligere og mer avanserte roboter gjøre det samme med fysiske yrker.

Han frykter derfor at arbeidsledigheten denne gangen ikke blir et midlertidig konjunkturproblem. Uten politiske inngrep vil det bli skapt langt færre nye jobber enn dem som forsvinner, mener han. Særlig utsatt er unge arbeidstakere som trenger inngangsstillinger for å bygge erfaring.

Vil skattlegge KI – og frede menneskejobber

For å bremse kappløpet mot færrest mulig ansatte foreslår Gates en egen skatt på KI-tokens, den grunnleggende måleenheten for databehandlingen bak språkmodeller.

Dagens skattesystem gjør det ifølge Gates kunstig lønnsomt å erstatte mennesker. En arbeidsgiver som ansetter en person, betaler arbeidsgiveravgift og andre lønnsrelaterte skatter. Et selskap som kjøper en robot eller KI-tjeneste, kan ofte føre investeringen direkte som en kostnad.

En token- eller robotskatt skal både redusere denne skjevheten og finansiere omskolering, inntektssikring og støtte til lokalsamfunn som rammes hardt. Gates understreker samtidig at skatten må utformes slik at den ikke gjør nyttig bruk av KI innen blant annet medisin og utdanning unødvendig dyr.

Han lanserer også begrepet «Human Reserved»: arbeidsoppgaver som teknisk sett kan automatiseres, men som samfunnet likevel velger å forbeholde mennesker.

Gates trekker frem omsorgsarbeid og situasjoner hvor alvorlige medisinske beskjeder skal gis. En robot kan kanskje fortelle en pasient at sykdommen er uhelbredelig, men det betyr ikke at den bør få gjøre det.

Frykter bioterror og tap av kontroll

Den andre hovedfaren er at KI reduserer kunnskapen, kapitalen og arbeidskraften som kreves for å gjøre stor skade.

Gates mener teknologien vil gjøre avanserte cyberangrep tilgjengelige for kriminelle med begrensede ferdigheter. Sykehus, banker, strømnett, vannforsyning og offentlige støttesystemer kan bli mål når angriperne får kraftigere verktøy raskere enn forsvarerne klarer å lukke sikkerhetshullene.

Enda mer alvorlig er muligheten for at små grupper kan bruke avanserte modeller til å utvikle nye patogener. De samme systemene som kan finne medisiner og vaksiner, kan også brukes til å designe en dødelig sykdom.

På lengre sikt utelukker Gates heller ikke at KI-systemer kan begynne å handle mot menneskelige interesser og unnslippe kontrollen til dem som utviklet dem.

Han avviser at frivillige retningslinjer fra selskapene er tilstrekkelig:

– Selvregulering av det farligste verktøyet som noen gang er oppfunnet? Nei takk!

Vil bygge et globalt kontrollregime

Gates etterlyser både nasjonale organer som kan samordne KI-politikken på tvers av departementer, og en ny internasjonal organisasjon med myndighet til å overvåke de mest risikable systemene.

Modellen kan hente elementer fra inspeksjonsregimet for atomvåpen, reglene for internasjonal luftfart og avtalene som beskyttet ozonlaget. Et slikt system vil kreve et minimum av samarbeid mellom USA og Kina, erkjenner han.

Alternativet er at arbeidsmarked, nasjonal sikkerhet, skattesystem, energiforsyning, valg, helsevesen og barns oppvekst behandles hver for seg – selv om konsekvensene av KI krysser alle disse områdene.

Ikke en motstander av teknologien

Gates argumenterer ikke for å stanse utviklingen. Han mener KI kan gi enorme fremskritt innen forskning, kreftbehandling, energi, landbruk, utdanning og offentlige tjenester.

Teknologien kan gi små sykehus tilgang til spesialistkompetanse, hjelpe bønder i fattige land med værvarsling og plantevalg, og gjøre offentlige støtteordninger lettere å finne frem i. Den kan også gi små bedrifter tilgang til tjenester som tidligere krevde store staber eller kostbare rådgivere.

Problemet er at gevinstene ikke automatisk vil fordeles bredt. Uten politiske inngrep kan KI bli den største utjevneren verden har sett – eller en maskin for å konsentrere inntekt og makt hos en liten gruppe.

Gates er samtidig ingen nøytral observatør. Han erkjenner fortsatt økonomiske bånd til teknologisektoren, og Gates Foundation samarbeider med blant andre Microsoft, OpenAI, Anthropic og Google. Han hevder imidlertid at avkastningen fra investeringene skal gå til stiftelsens arbeid, ikke til hans eget forbruk.

Nå lover han å ta KI-faren opp i alle møter med politikere og verdensledere.

Budskapet er at myndighetene fortsatt har tid til å handle før arbeidsledigheten skyter fart, lokalsamfunn rammes og tilliten til teknologien kollapser. Men vinduet lukker seg raskt.

– Denne enestående teknologien krever en enestående global respons, skriver Gates.