Biotek-aksjer i 2026: Et vendepunkt?

— Det vi har sett i 2025 er starten på en opptur som vil vedvare de kommende årene, sier Holom til Investornytt. 

Innovasjonstakten er høy og det er færre selskaper som kniver om kapitalen. De svakeste selskapene som ble notert under covid-perioden er nå borte. 

I 2021 nådde XBI-indeksen all time high. Det var høy aktivitet innen fusjoner, oppkjøp og børsnoteringer i bioteksektoren. Covid-vaksiner kom raskt på markedet og FDA (U.S. Food and Drug Administration) var løsningsorientert. 

Investorene var villige til å prise inn potensial langt frem i tid. Det førte til børsnoteringer av selskaper i svært tidlig fase.

— Folk kastet penger etter biotek. Det ble til og med børsnotert selskaper i preklinisk fase, altså før man hadde begynt å teste legemidler på mennesker. Det var ganske uhørt tidligere, sier Holom.

Da inflasjonsspøkelset kom og renteforventningene snudde i 2022, endret markedet karakter. Investorfokuset dreide seg i økende grad mot hva selskapene faktisk kunne vise til og inntjening i det korte bildet. Resultatet ble en opprydding i sektoren. 

Hvorfor biotek får medvind igjen globalt

Ifølge analytikeren er det flere forhold som nå bidrar til et mer robust fundament for bioteksektoren.

Han peker blant annet på renteutviklingen. Fallende renter slår direkte positivt inn i regnearket for selskaper med potensielle inntekter frem i tid. 

Konkurransen om kapital har samtidig avtatt. Det er færre selskaper som kjemper om den samme kapitalen nå. Det gir bedre tilgang for prosjekter med reell kvalitet.

Holom mener også at det regulatoriske bildet har bedret seg. Etter en periode med økt usikkerhet etter covid, fremstår FDA igjen mer løsningsorientert den siste tiden. En Trump-administrasjon vil trolig føre en mer næringsvennlig linje overfor legemiddelmyndighetene.

I tillegg trekker Holom frem utløp på patenter som en viktig driver for oppkjøpsaktiviteten i sektoren. Det vil gagne sektoren.

— Mange av de store farmaselskapene har såkalte blockbuster-medisiner som mister patentbeskyttelse de nærmeste årene. Da må de kjøpe nye legemidler for å veie opp for inntektstapet de vil få framover.

Selskaper som Pfizer, AstraZeneca og Johnson & Johnson er avhengig av å hente nye legemidler utenfra. Samtidig sitter disse aktørene på betydelig kapital.

— Det gir grunn til å tro at det vil bli gjort en del oppkjøp i årene som kommer.

Disse forholdene har drevet veksten globalt i 2025, særlig i XBI. 

Norge: Få selskaper, tidlig fase og høy risiko

Globale drivere påvirker også Norge, men Holom understreker at norske biotekselskaper opererer under andre forutsetninger enn mange av de globale aktørene.

— Det er relativt få biotekselskaper i Norge, og de fleste er i veldig tidlig fase. Det gjør at fremdriften i det enkelte selskap er den dominerende faktoren for kursutviklingen, sier analytikeren.

Han peker på at finansieringsrisikoen i Norge er høy. Det er langt frem til et ferdig produkt. Utviklingsløpene krever fortsatt mye kapital. 

Holom mener også at oppkjøpslogikken til store farmaselskaper i liten grad gjelder norske selskaper.

— Å kjøpe et selskap som kanskje har et produkt på markedet mange år frem i tid, gir liten mening hvis målet er å veie opp for tapte patentinntekter. Samtidig kan det være andre grunner til å kjøpe et selskap i tidlig fase, så det finnes absolutt muligheter, sier han.

I tillegg trekker han frem kapitalmarkedets sammensetning. I Norge har vi få spesialistinvestorer og er i stor grad avhengige av generalistinvestorer.

— Generalistinvestorene er i større grad på vei tilbake til sektoren, nå som man ser at rentene forventes å gå videre ned.

Norske biotek-aksjer 

Aksjene Holom først nevner er Circio og Zelluna.

— Det er to selskaper som vi synes har veldig spennende teknologi. Og som virkelig går inn under definisjonen av svært innovative selskaper, sier han.

Begge selskapene er i preklinisk fase, som innebærer at legemidlene ennå ikke er testet på mennesker. 

Investornytt har nylig intervjuet Circio-sjef Erik D. Wiklund, der han redegjør for omstillingen selskapet har vært gjennom de siste fire årene. Se sendingen her (fra 30 min). 

Analytikeren trekker også frem Nykode Therapeutics. Et selskap han også beskriver med en spennende teknologi. Han peker på at utviklingen har vært krevende av flere årsaker, og at det viktigste fremover er fremdrift i klinisk utvikling.

— Nykode hadde på et tidspunkt en markedsverdi på rundt 25 milliarder kroner. Nå er den rundt 750 millioner kroner. Det viktigste nå er at fase 2-studier begynner i 2026. Forhåpentligvis kan vi få viktige data i 2027, sier han. 

Oncoinvent trekkes frem som et av de norske selskapene som har kommet lengst. Men selskapet sliter med pasientrekruttering. 

— Der har det gått veldig tregt, tilføyer han. 

Biotek mot 2026: Færre selskaper, større krav til fremdrift

Det vi har sett globalt i 2025, er starten på en opptur som kan vedvare de kommende årene. For Norge er bildet mer selskapsspesifikt.

— Lokalt vil det viktigste være utviklingen i det enkelte selskap. Det investorene vil være ute etter, er hvilke data man får før pengene tar slutt. Det er nøkkelen i biotek, avslutter han.