Utenlandske algoritmer manipulerer Oslo Børs?

Siste tiden har det vært fokus på algoritmehandel på Oslo Børs. Men hva er egentlig algoritmehandel? Er de unntatt Market Abuse Regulation-regelverket? Investornytt har mottatt sterke indikasjoner på omfattende spoofing i enkeltaksjer på Oslo Børs, der flere utenlandske banker bytter aksjer seg i mellom uten en logisk forklaring, annet enn å tilsynelatende drepe markedsverdi og moment i enkeltselskaper. Finanstilsynet ble varslet i et spesifikt selskap sist uke av undertegnede etter tips fra aktører i VPS-tjenesten.  Desert Control er en av disse som nå sannsynligvis går under lupen hos tilsynet.

Hva er MAR?

Algoritmehandel har blitt en integrert del av moderne verdipapirmarkeder. Samtidig har bruken av algoritmer reist nye og komplekse rettslige spørsmål, særlig i illikvide markeder der enkeltaktører kan få uforholdsmessig stor innflytelse på prisdannelsen. Denne artikkelen redegjør for hvordan Market Abuse Regulation (MAR) regulerer slik aktivitet, med særlig fokus på spoofing, wash trades, samordnet opptreden og bevisvurdering ved bruk av algoritmer.

Problemstillingen

Når en eller flere banker opererer med algoritmer i illikvid norsk aksje vil jeg tro det er et sett regler man må følge. Dette er nok forankret i MAR (Market abuse regulation). 

Casen er: Tre banker bytter aksjer bevisst nedover for å presse ned markedsverdien i et selskap. Det er vanskelig å bevise, men det man kan bevise, er ordrelegging eller algoritmer og dens adferd. 

Eksempel: I MAR er spoofing ulovlig, i særlig to ting. Handle med deg selv. Eller inngi en ordre som ikke har en reell hensikt. (Dvs at man trekker den om noen begynner å spise av den). 

Dette treffer kjernen av MAR, og særlig hvordan algoritmeatferd brukes som bevis når direkte bevis for intensjon mangler. 

Algoritmene hevet over lovverket?

Market Abuse Regulation (EU-forordning 596/2014) gjelder fullt ut også når handelen skjer via algoritmer. Kjernen i MAR er ikke hvem som handler, men effekten og mønsteret: ordre og handler som gir uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris, eller som kan presse prisen til et kunstig nivå. 

Det er her praksiser som spoofing/layering (å legge synlige ordrer uten reell intensjon om gjennomføring, for så å trekke dem når markedet nærmer seg) og wash trades/handel “med seg selv” blir relevante – særlig i illikvide aksjer, der små volum kan gi stor priseffekt. 

Bevisutfordringen er at intensjon sjelden kan dokumenteres direkte. Derfor bygger tilsyn typisk saker på observerbar atferd: repeterte mønstre i ordreboken, høy kanselleringsrate, synkron timing mellom aktører, uforholdsmessig ordrebok-dominans og systematiske prisbevegelser uten ny informasjon. 

Med andre ord: algoritmens spor i markedet kan bli beviset, selv når «smoking gun» mangler.

Det er akkurat slike saker MAR er ment å fange opp, særlig i illikvide markeder.

Algoritmehandel: Banker unntatt, vanlige folk rammes

I dag tilbyr flere banker private aktører muligheten til å benytte algoritmehandel med kostnader på 0,1–0,2 % av totalbeløpet. Dette er 5–10 ganger høyere enn vanlig kurtasje, men gjør at handelen kan automatiseres og utføres mer effektivt. I tillegg tilbyr særlig utenlandske banker og kamuflere eierskap, så det vises f. eks. bare JP Morgan.

Samtidig ser vi at Finanstilsynet i praksis ofte retter sin kontroll mot privatpersoner som handler manuelt og gjør feil, mens profesjonelle aktører som benytter algoritmer, som kan påvirke markedet i større volum, i mindre grad ettergås. Dette reiser spørsmål om proporsjonalitet og likhet for loven. Er det for vanskelig for tilsynet å gå etter utenlandske banker?

Problemet er ikke bare kostnad: algoritmer kan utføre samme type markedsmanipulasjon eller prisdrivende adferd som en privatperson, men med langt større rekkevidde. Når tilsynet fokuserer på små aktører og ikke profesjonelle, skapes det et uheldig signal om at profesjonell automatisering er “tryggere”, til tross for at risikoen for markedsforstyrrelser er høyere.

Undergraver tilliten til Oslo Børs

Dette kan undergrave tilliten til markedet og skape urettferdige rammebetingelser, der privatpersoner straffes for feil som profesjonelle aktører i praksis får utføre under tilsynets radar.

Problemet oppstår når algoritmer, enten ved designfeil eller bevisst struktur, kan sende feilaktige signaler til markedet, som påvirker tilbud, etterspørsel og prisnivå. Slike adferd kan ligne det Finanstilsynet anser som markedsmanipulasjon hos privatpersoner. Men fordi handlingene utføres gjennom profesjonelle systemer, blir de ofte aldri ettergått.

Dette har flere konsekvenser:

1. Asymmetrisk tilsyn – privatpersoner straffes for manuelle feil, mens algoritmer med større volum og markedsinnflytelse kan operere uten direkte konsekvenser.

2. Markedsforstyrrelse – automatiserte feil kan føre til kunstige prisbevegelser, redusert tillit og større volatilitet, særlig i illikvide aksjer.

3. Ulikhet og signalproblemer – det skapes et inntrykk av at profesjonelle aktører har “frikort”, noe som undergraver oppfatningen av like rammebetingelser.

4. Bevisproblemet – algoritmens intensjon er vanskelig å bevise, og tilsynet baserer seg ofte på observerbar adferd. Dette gjør at profesjonelle systemer kan operere i et grått område hvor effekten på markedet er betydelig, men ansvar sjelden pålegges.

Investornytt vil følge denne problemstillingen tett fremover, både i den konkrete saken som nå er varslet til Finanstilsynet og i tilsvarende tilfeller i andre illikvide aksjer. Lesere og markedsaktører som sitter på dokumentasjon, observasjoner eller erfaringer knyttet til mulig algoritmisk markedsmanipulasjon, oppfordres til å ta kontakt. Tips behandles konfidensielt.