Veien til millionen #1

Traff tidoblingen i AI – nå kan du følge millionjakten

Han kjøpte AI-aksjer som en «full sjømann» og traff en tidobling. Nå blir Birk Simonsen fast spaltist i Investornytt og åpner en av sine egne porteføljer for leserne. Med amerikanske vekstaksjer og AI som hovedfokus er målet å gjøre 270.000 kroner til én million innen 2031 – uten nye innskudd. Underveis deler han alle kjøp og salg, analysene bak aksjevalgene og vurderingene av AI-revolusjonens vinnere og fallgruver. Strategien er konsentrert og risikoen høy: Tapene skal frem like tydelig som gevinstene.

Birk Simonsen
Publisert Sist oppdatert

I denne nye serien er målet mitt å ta en av mine egne porteføljer fra 270 000 kr til 1 000 000 kr, kun gjennom avkastning. Det er en 3,7x, og målet er å komme dit innen 2031. Underveis deler jeg alle kjøp og salg jeg gjør, selskapene som interesserer meg, og tankene mine om nyhetene som beveger markedet.

Du lurer kanskje på hvem jeg er, hvorfor Investornytt gir meg denne plattformen, og hvorfor jeg tror jeg kan klare en 3,7x mye raskere enn markedet ellers. Det svarer jeg på her.

I denne nye serien er målet mitt å ta en av mine egne porteføljer fra 270 000 kr til 1 000 000 kr, kun gjennom avkastning. Det er en 3,7x, og målet er å komme dit innen 2031. Underveis deler jeg alle kjøp og salg jeg gjør, selskapene som interesserer meg, og tankene mine om nyhetene som beveger markedet.

Du lurer kanskje på hvem jeg er, hvorfor Investornytt gir meg denne plattformen, og hvorfor jeg tror jeg kan klare en 3,7x mye raskere enn markedet ellers. Det svarer jeg på her.

Hvem er jeg?

Jeg har i over seks år vært opptatt av aksjer og markedspsykologien rundt dem, og jeg følger markedet daglig. Jeg har vært innom eiendom, fond, krypto, derivater og aksjer, og endte opp med vekstaksjer som spesialitet. Reisen har jeg delt åpent på X-profilen min Bare_Birk, der jeg i dag har over 7 500 følgere.

Filosofien jeg har bygget passer min egen risikoprofil, og jeg mener den slår markedet over tid. Resultatene så langt er en årlig avkastning på 60 prosent (CAGR) siden 2020 og 158 prosent siden 2022. På det meste, i november 2025, var avkastningen 4 382 prosent over tre år.

Å slå indeksen er noe svært få privatinvestorer klarer. Gjennom denne serien vil jeg vise offentlig at jeg kan gjenskape det, og at det ikke var tilfeldigheter. Det holder meg samtidig mer ansvarlig, fordi hvert valg blir dokumentert og følger meg videre.

Regnestykket: 14 år, eller 5?

Med 10 % i året, omtrent det markedet gir i gjennomsnitt, tar det rundt 14 år å gjøre 270 000 kr til 1 million. Jeg har som mål å redusere den tiden drastisk, og håper å være i mål innen 2031. Det krever rundt 30 % årlig avkastning i fem år.

Det er et hårete mål, men jeg tror det er oppnåelig. Jeg lover ingen bestemt avkastning. Det jeg kan love, er full åpenhet om hvordan jeg tenker og hva jeg gjør.

Årlig avkastning Tid til 1 million
10 % (markedets snitt)ca. 14 år
20 %ca. 7 år
30 % (målet mitt)ca. 5 år
50 %ca. 3 år

Filosofien: én kurv, sett svært nøye

Filosofien min skiller seg fra det de fleste investorer gjør. Jeg fokuserer på høyvekstaksjer, hovedsakelig i USA. Inspirasjonen kommer fra Stanley Druckenmiller: «Put all your eggs in one basket and watch the basket very carefully.»

Jeg eier hovedsakelig bare 2–7 aksjer, og bruker det meste av tiden på å dykke dypere i dem enn de fleste andre gjør. Jeg ser på det fundamentale ved selskapet, og bruker lite tid på makro og generell støy når det kommer til kjøp og salg, men følger med. 

Denne strategien er ikke for alle. Den medfører svært høy risiko og store svingninger.

Kriteriene mine

Kriteriene mine bygger på strenge fundamentale krav, for å luke ut støy og redusere risiko.

Jeg investerer bare i det jeg forstår. Ingen biotech for min del.

Jeg leter der de profesjonelle ikke ser. Wall Street fokuserer hovedsakelig på veletablerte selskaper med lav risiko, for å unngå tap for kundene sine. Det betyr at de holder seg unna selskaper som ennå ikke er lønnsomme, altså nettopp den typen høyvekstselskaper jeg jobber med. Jeg bruker derfor mye tid på selskaper som ikke tjener penger på bunnlinjen ennå, men som gjerne er ett til tre år unna. Min erfaring er at markedet repriser dem når de bare er kvartaler unna positiv bunnlinje.

Tigangeren

Et eksempel er Hims & Hers Health ($HIMS), som jeg kjøpte tungt mellom $3 og $5, og solgte mesteparten av nærmere $50–70 bare tre år senere, da selskapet var lønnsomt og veksten hadde avtatt.

Jeg beskytter nedsiden. Selv om jeg opererer i et marked med skyhøy risiko, er nedsidebeskyttelse noe av det viktigste jeg gjør. Jeg krever ofte lite gjeld og en solid kontantbeholdning som tåler uforutsette hendelser over tid.

Da jeg gjorde $HIMS til over 50 prosent av porteføljen i 2022, var selskapet verdsatt til $650 millioner. Samtidig hadde det $195 millioner i cash og null gjeld, $485 millioner i årlig omsetning med 87 % vekst, 77 % bruttomarginer og 90 % av omsetningen fra tilbakevendende kunder.

EBITDA-tapet var bare $7,5 millioner det kvartalet, selskapet nærmet seg lønnsomhet, og det var store innsidekjøp. Til sammen gjorde det at jeg kunne gå tungt inn i et selskap definert som høyrisiko, med etter min mening svært godt beskyttet nedside og enorm oppside. Det viste seg å stemme.

Great Man Theory of Investing

Jeg foretrekker gründerledede selskaper. Etter min mening beskytter en gründer selskapet som sitt eget barn, og både rykte og fremtid avhenger av at det går bra. De bytter sjelden jobb for mer lønn eller makt, slik man ofte ser i etablerte selskaper.

Se på MongoDB for få dager siden: administrerende direktør gikk av for å jobbe under Meta, og aksjen falt nesten 19 prosent på én dag. Slike nyheter kan man ofte unngå ved å være eksponert mot gründerledede selskaper.

Jeg overbetaler ikke. Jeg priser selskaper etter flere metoder: EV/GP/RG (enterprise value delt på bruttofortjeneste delt på omsetningsvekst), EV/S (enterprise value delt på omsetning), P/S (pris delt på omsetning), og fremtidige verdsettelser basert på antagelser. Hvilken metode som passer varierer fra selskap til selskap og fra sektor til sektor.

Kjøps- og salgsbeslutningene mine bygger på en helhetlig vurdering av alle punktene over, og mer til.

Signal og støy

En av mine største styrker er å holde meg rasjonell i nedgangsperioder, og å skille signal fra støy. Det er i slike perioder jeg historisk har tjent mest penger: når nedgangen skyldes støy, og ikke noe fundamentalt ved aksjen eller markedet.

Jeg fikk kjenne nedgangen på kroppen tidlig, under korona i 2020 og i vekstaksjenes/SPAC-krakket i 2021 og 2022. Den erfaringen er minst like viktig som avkastningen. En konsentrert portefølje gir store svingninger, og du skal forvente dem i denne serien også.

Hva du får i serien

Fremover deler jeg tankene mine om investeringer og prisingen av ulike selskaper. Dette er temaene jeg håper å dekke hver uke:

  • Alle kjøp og salg jeg gjør i porteføljen, og hvorfor.

  • Selskapene som interesserer meg, med verdsettelse og risiko.

  • Tankene mine om markedet og relevante nyheter innen AI og teknologisektoren.

  • Jevnlig status mot 1 million, der tapene vises like tydelig som gevinstene.

Første steg er tatt. Nå er det 730 000 kroner igjen.

Les også: AI-boble eller pengemaskin? Birk (24) utfordrer shortlegenden

Bjeffet frem av Labrador