AI-boble eller pengemaskin? Birk (24) utfordrer shortlegenden

I Investornytts juleintervju i fjor fortalte Birk Simonsen at han hadde kjøpt IREN som en «full sjømann». Selskapets dreining fra bitcoinutvinning til AI-datasentre ble en fulltreffer: Aksjen tidoblet seg i løpet av seks måneder, og Simonsen solgte deler av posisjonen på vei opp.

Nå blir han fast spaltist i Investornytt. I serien «Veien til millionen» skal leserne følge forsøket på å gjøre 270.000 kroner til én million innen 2031, uten nye innskudd. Han vil dele kjøpene, salgene og analysene bak – og vise tapene like tydelig som gevinstene.

– Fortsatt som en full sjømann

– Kjøper du fortsatt som en «full sjømann» – eller har du begynt å holde igjen?

– Ja. Jeg ser flere svært attraktive kjøp på børsen, og det gjør at jeg ønsker å være fulleksponert, uavhengig av hva makrotallene sier.

Gjennom store deler av investorreisen har Simonsen ønsket å være fullinvestert. Utgangspunktet er at han tror markedet vil fortsette å stige over tid, selv om nedturene underveis kan bli kraftige.

– Å time markedet er svært vanskelig. Svært få får det til, og nærmest ingen klarer det over tid.

Han bruker utviklingen gjennom de siste månedene som et argument mot å la makrobildet styre alle investeringsbeslutninger. Dyr olje, rentehevinger og høye amerikanske langrenter kunne, mener han, fått mange til å velge sidelinjen – uten at det nødvendigvis ville vært lønnsomt.

– Selv med full kunnskap om makrobildet på forhånd ville du altså tapt avkastning ved å ikke være investert gjennom renteheving, høy oljepris og høye langrenter.

Når han synes aksjer blir for dyre, er kontanter derfor sjelden førstevalget. Han flytter heller penger fra risikable og høyt prisede selskaper til det han vurderer som billigere og mer stabile alternativer, som Berkshire Hathaway eller fond.

– Jeg er 24 år, og tid er en av få fordeler jeg har som profesjonelle forvaltere ikke har. De måles kvartal for kvartal. Jeg kan sitte gjennom en halvering uten at det endrer livet mitt, og det lar meg eie selskaper i fasen der de er mest misforstått.

– Trenger du pengene om tre år, bør du ikke kopiere en portefølje som er bygget for høyest mulig risikojustert avkastning, der jeg i perioder ofte er ned 30–50 prosent fra toppen.

Jakter selskapene markedet ennå ikke forstår

– Er det fortsatt i de små AI-selskapene de største mulighetene ligger?

– Gjennom hele min investorreise har jeg ment at de største mulighetene ligger der markedet ennå ikke har forstått hva et selskap er i ferd med å bli, eller der investorer overser aksjen fordi dagens tall ser svake ut eller selskapet ennå ikke er lønnsomt.

Simonsen leter etter selskaper der han mener dagens regnskap ikke gir et godt nok bilde av fremtidig inntjening. Arbeidet handler derfor om mer enn å lese siste kvartalsrapport.

– Jeg prøver å skape meravkastning ved å gjøre jobben andre ikke gidder: å ta grundige dypdykk basert på all tilgjengelig informasjon.

Han trekker frem sin største posisjon, IREN, som et eksempel. Etter hans vurdering kan regnskapet ved første øyekast være lite fristende. Investeringen blir først interessant når han undersøker hva selskapet bygger, og hvilke inntekter kontraktene kan gi.

– Det er nettopp i gapet mellom hva regnskapet viser i dag og hva kontraktene sier om morgendagen, at jeg finner mulighetene.

Han mener det fortsatt finnes mange muligheter blant mindre AI-selskaper, men advarer mot å behandle hele sektoren som et kjøp.

– Man skal være forsiktig, for mye er også dyrt og overpriset.

Simonsen ser samtidig attraktiv risikojustert avkastning i flere av de største amerikanske teknologiselskapene. Han trekker frem «Magnificent Seven», med unntak av Tesla og Apple. Selv ønsker han likevel også å lete utenfor de største og mest etablerte navnene, og er villig til å ta mer risiko for å gjøre det.

Hvem skal betale AI-regningen?

– Hvor kommer pengene som skal forsvare hele AI-regningen fra?

Her er Simonsen mindre skråsikker.

– Dette er et svært relevant spørsmål, og trolig et av de viktigste spørsmålene aktørene i AI-markedet må svare på. For å være helt ærlig er det vanskelig å besvare, med tanke på hvor tidlig vi fortsatt er i denne AI-reisen.

Han mener usikkerheten gjelder både optimistene og skeptikerne.

– De som mener de har satt to streker under svaret, tar etter min mening feil, rett og slett fordi det er umulig å vite i dag.

Simonsens overordnede forventning er at pengene vil komme fra flere brukere og bedre teknologi. Han viser til sin egen hverdag: Etter å ha brukt AI daglig i to år, opplever han at verktøyene sparer ham for mye tid.

– At jeg kun betaler 250 kroner i måneden for en slik tjeneste, synes jeg er fascinerende, fordi verdien jeg får er langt høyere enn prisen jeg betaler. Jeg kunne betalt mye mer, og jeg tror stadig flere, både privatpersoner og bedrifter, kommer til å oppleve det samme.

For ham er det et argument for at inntektsmulighetene ikke bare handler om å skaffe flere kunder.

– Når gapet mellom verdien brukerne får og prisen de betaler er så stort, er det rom for både flere brukere og høyere priser over tid.

IREN er fortsatt favoritten

– Er IREN fortsatt aksjen du har størst tro på?

– Ja, helt klart. Tesen min har virkelig begynt å spille seg ut, og jeg tror jeg kommer til å bli godt betalt for den de kommende tolv månedene.

Simonsen ser for seg et kraftig sprang i selskapets årlige omsetningstakt: fra rundt én milliard til 17 milliarder dollar på omtrent 15 måneder.

Måltallet han viser til, ARR, brukes av IREN om annualisert omsetningstakt. Det er ikke det samme som bokført årsinntekt. Selskapet opplyste i august om én milliard dollar i operativ ARR og fire milliarder dollar i kontraktsfestet ARR for 2026-kapasiteten.

Men selv favorittaksjen får ikke frikort.

– Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at det har vært flere ting å kritisere siden desember. Derfor er det naturlig å starte med det negative, før jeg forklarer hvorfor jeg likevel er mer optimistisk enn noen gang.

Slakter aksjepakken: – Veldig grådig

Den største innvendingen hans gjelder aksjepakken til de to toppsjefene, Dan og Will Roberts. Simonsen anslår verdien til 832 millioner dollar og utvanningen til rundt fem prosent.

– Det jeg liker aller minst, er at aksjene ikke er knyttet til noen prestasjonskrav. Brødrene får dem uavhengig av hvordan selskapet presterer fremover. Kort oppsummert: Veldig grådig, sier han.

Ifølge IRENs årsrapport godkjente styret tildelingen av rundt 9,1 millioner aksjeenheter til hver av toppsjefene. De opptjenes over fire år, forutsatt fortsatt tjeneste i selskapet. Hver opptjent del er deretter underlagt ytterligere to års bindingstid.

Den andre skuffelsen er at AI-inntektene har vokst saktere enn Simonsen ventet. Han viser til forsinkelser ved et anlegg på 50 megawatt i Canada, men mener denne flaskehalsen nå er løst.

Han regner med at de resterende utbyggingene i Childress i Texas og Mackenzie i Canada vil begynne å generere inntekter før 2027, og at dette vil bidra til å redusere gjennomføringsrisikoen.

– Når det er sagt, er grunnene til at jeg er mer optimistisk langt større enn bekymringene.

Ser helt andre marginer enn før

Simonsen trekker frem fire forhold som gjør ham mer optimistisk til IREN: lønnsomheten i kontraktene, kundenes forskuddsbetalinger, strømkapasiteten og tilgangen på kapital.

– Det siste året har vi sett hvor mye sektoren, lønnsomheten og ikke minst tilgangen på kapital har forbedret seg.

Han viser til en nettomargin på rundt ni prosent i Microsoft-kontrakten fra november 2025, mot nærmere 50 prosent på anleggsnivå i nyere kontrakter med Perplexity og andre AI-selskaper. Dette er marginene Simonsen legger til grunn i vurderingen av avtalene, ikke IRENs rapporterte nettomargin som konsern.

For ham har Microsoft-avtalen og de nyere kontraktene spilt ulike roller i selskapets utvikling.

– Microsoft-kontrakten ga IREN «proof of concept» og troverdighet som datasenteroperatør. De nyeste kontraktene med AI-selskaper som Perplexity, Higgsfield AI og Figure AI viser hvor lønnsomt det faktisk er.

Kundene betaler før kapasiteten er levert

Det andre forholdet er forskuddsbetalingene. Simonsen mener de reduserer behovet for å finansiere veksten gjennom gjeld og nye aksjer.

Han peker på utvanning som en av faktorene som har holdt aksjen tilbake det siste halvåret. Når kundene finansierer en større del av investeringene på forhånd, mener han det endrer regnestykket for eksisterende aksjonærer.

Microsoft-avtalen fra november 2025 omfatter forskuddsbetaling på 20 prosent av kontraktsverdien. For nyere kontrakter opplyser IREN at forskuddsbetalingene tilsvarer 45–55 prosent av GPU-investeringene.

Selv om prosentene har forskjellige beregningsgrunnlag og ikke er direkte sammenlignbare, er Simonsens hovedpoeng at kundene bidrar med betydelig kapital før kapasiteten er levert. Etter hans vurdering gjør det selskapet mindre avhengig av å hente nye penger fra aksjonærene for hver utbygging.

Setter størrelsen i perspektiv med Nscale

Det som gjør ham aller mest optimistisk, er strømkapasiteten. I sitt investeringscase viser Simonsen til at IRENs kapasitetsportefølje har økt fra 2,9 til 5,8 gigawatt – tilsvarende 5.800 megawatt.

– Jeg forventer at de annonserer ytterligere kapasitet mot 7–8 gigawatt rundt årsskiftet 2026/2027. Det er en forventning og ikke noe som er sikret.

For å illustrere størrelsen trekker han frem Nscale, der Aker er medeier. Nscales datasenterprosjekt utenfor Narvik er planlagt med 230 megawatt i første fase. IRENs samlede kapasitetsportefølje tilsvarer dermed omtrent 25 ganger den planlagte første fasen av Nscale-prosjektet ved Narvik.

For Simonsen er det kombinasjonen av denne kapasiteten og bedre kontraktsvilkår som kan gi den store oppsiden.

– Hvis en stor del av denne kapasiteten kontraktsfestes på marginer nærmere Mackenzie enn Microsoft, mener jeg markedet ikke er i nærheten av å prise det inn.

Kan vokse uten å sende aksjonærene regningen

Det fjerde punktet er tilgangen på finansiering. Simonsen mener vilkårene har endret seg vesentlig på kort tid, og trekker frem utbyggingen ved Mackenzie i Canada.

IREN oppgir at en finansiering på 2,4 milliarder dollar, ledet av Blue Owl og PIMCO, dekker 90 prosent av de tilhørende GPU-investeringene. Den faste renten er ni prosent. Sammen med kundenes forskuddsbetalinger overstiger finansieringen GPU-kostnadene og kan også bidra til annen datasenterutbygging.

Med 50 prosent forskuddsbetaling og 90 prosent lånefinansiering blir den samlede finansieringen 140 prosent av GPU-kostnaden i Simonsens regnestykke. Han mener dette gir rom for å finansiere både maskinvaren og utbyggingen uten å utstede nye aksjer.

– På bare noen få måneder har selskapet altså gått fra å være avhengig av å utvanne aksjonærene for å vokse, til å ha fleksibilitet til å vokse svært raskt uten å utvanne aksjonærene i det hele tatt!

Venter på kontrakten som kan flytte aksjen

Milepælen Simonsen mener kan flytte aksjen mest, er en kontrakt for Sweetwater 1 knyttet til Nvidias Vera Rubin-teknologi. Deretter følger levering av Horizon 2–4 i fjerde kvartal.

For ham er det avgjørende at kontraktene følges av faktisk levering.

– Det viser at IREN kan bygge i skala og ikke bare signere kontrakter.

Simonsen viser til rundt 500 megawatt med kapasitet for 2027 som ennå ikke er kontraktsfestet. Med en årlig pris på 25 millioner dollar per megawatt gir regnestykket hans et potensial på 12,5 milliarder dollar i årlig omsetning.

Dette forutsetter at hele kapasiteten blir solgt og levert på vilkårene han legger til grunn. Det er et inntektspotensial, ikke inngåtte kontrakter eller omsetning selskapet allerede har.

Simonsen forventer at nye avtaler vil komme innen kort tid, og tror de kan sende aksjen betydelig høyere.

Slår tilbake mot shortlegenden

Ikke alle deler Simonsens begeistring for IREN. Shortselgeren James «Jim» Chanos har rettet skarp kritikk mot selskapets investeringsplaner.

Bak AI-festen ser Chanos et enormt kapitalsluk. Han mener selskaper som IREN, CoreWeave og Nebius ikke gir høy nok avkastning til å forsvare investeringene. Også «The Big Short»-investoren Michael Burry har gått til angrep på AI-regnskapene: Han mener kunstig lange avskrivningstider blåser opp teknologigigantenes overskudd. Chanos beskriver tiden vi lever i som «The Golden Age Of Fraud» – svindelens gullalder.

«Regnestykket går fortsatt ikke opp», er konklusjonen hans.

– En som ikke har like stor tro på IREN som deg, er altså James Chanos, kjent for å ha gjennomskuet Enron før kollapsen. Hva er det du har sett som Chanos ikke forstår? Eller er det han som vil le sist, og du som ennå ikke er tørr bak ørene?

Simonsen begynner med å understreke at han tar motforestillingen på alvor.

– Først vil jeg si at jeg har stor respekt for Jim Chanos og det han har oppnådd som shortselger. Han har åpenbart mye kunnskap, så når han er kritisk til mitt største selskap, IREN, lytter jeg.

– Jeg avfeier ikke synet og perspektivene hans, men danner min egen mening ut fra det og tilgjengelig informasjon.

Gir Chanos rett om utvanningen

På flere punkter er Simonsen enig med kritikeren. Det gjelder både aksjepakken til Dan og Will Roberts og at selskapet har finansiert veksten ved å utvanne eksisterende aksjonærer.

Han trekker frem aksjesalgsprogrammet fra mars. Prospektet åpner for løpende salg av nye aksjer for inntil seks milliarder dollar.

Simonsen mener finansieringsmodellen er i ferd med å endre seg, fordi gjeld og forskuddsbetalinger fra kundene kan dekke en større del av veksten. Men han avviser ikke at aksjonærene kan bli bedt om å bidra igjen.

– Jeg skal ikke legge skjul på at 25–30 milliarder dollar i investeringer er svært mye for et selskap av IRENs størrelse. Det gjenstår et finansieringsbehov, og jeg kan ikke utelukke mer utvanning. Det har Chanos helt rett i.

– Man burde kunne forvente mer av Chanos

Uenigheten gjelder først og fremst hvilke investeringer og inntekter som bør sammenlignes.

– Der jeg mener han bommer, er i hvordan han leser tallene, og gjør dumme feil.

Simonsen peker på at IRENs regnskapsår 2027 løper fra juli 2026 til juni 2027, mens målet om rundt fire milliarder dollar i ARR gjelder ved utgangen av kalenderåret 2026. IREN presiserer selv at ARR er en annualisert omsetningstakt, ikke regnskapsført årsinntekt.

Investeringene i regnskapsåret 2027 skal derimot, påpeker han, finansiere datasentre som etter planen ferdigstilles gjennom hele kalenderåret 2027. Deler av pengene skal også brukes på utbygginger lenger frem i tid.

– En del skal bygge for årene etter, for eksempel stål og komponenter med lang leveringstid, som ledelsen nevnte på forrige kvartalspresentasjon.

Derfor mener han Chanos setter investeringer for fremtidig kapasitet opp mot en omsetningstakt som gjelder før mye av denne kapasiteten er i drift.

– Å sette investeringene i regnskapsåret 2027 opp mot ARR-en ved utgangen av 2026 blir helt feil. De to tallene henger rett og slett ikke sammen.

– I denne bransjen kommer mye av kostnadene tidlig, fordi det tar lang tid å bygge ut datasentrene før de kan generere omsetning. Det er en lett feil å gjøre, og jeg gjorde den selv da jeg begynte å følge selskapet. Men man burde kunne forvente mer av Chanos.

Setter opp sitt eget motregnestykke

Simonsen nøyer seg ikke med å kritisere tidsavgrensningen. Han mener også økonomien i nye datasenterkontrakter motsier Chanos’ konklusjon.

For å illustrere poenget setter han opp et forenklet regnestykke for én megawatt med kapasitet på en femårskontrakt.

Han tar utgangspunkt i et prisintervall på 20–25 millioner dollar per megawatt i året og bruker den laveste prisen i intervallet: 20 millioner dollar. Over fem år gir det 100 millioner dollar i samlet kontraktsinntekt.

Også på kostnadssiden mener han å legge inn en sikkerhetsmargin. GPU-ene, prosessorene som utfører AI-beregningene, prises til 40 millioner dollar i eksempelet. Det tilsvarer to års omsetning. Selve datasenteret prises til ytterligere 20 millioner dollar, slik at den samlede investeringen blir 60 millioner dollar.

Simonsen viser til at selskapet har omtalt en tilbakebetalingstid for GPU-investeringene på under to års driftsoverskudd før avskrivninger, og en datasenterkostnad på 18 millioner dollar per megawatt. Hans egne kostnadsforutsetninger er dermed høyere enn anslagene han viser til.

Deretter legger han til grunn en EBITDA-margin på 85 prosent. Det gir 85 millioner dollar i driftsresultat før avskrivninger, renter og skatt gjennom kontraktens fem år. Selv tror han de nyeste kontraktene kan komme nærmere 90 prosent.

Så setter han restverdien til null.

– Anta også at både GPU-ene og datasenteret er helt verdiløse etter fem år, og trekk fra hele investeringen. Da sitter IREN fortsatt igjen med 25 millioner dollar, altså 25 prosent margin før renter og skatt.

De 25 millionene er overskuddet i Simonsens forenklede prosjektregnestykke etter driftskostnader og hele investeringen, men før finansiering og skatt. Det er ikke et anslag på IRENs samlede konsernresultat eller aksjonærenes årlige avkastning.

Simonsen mener eksempelet viser at prosjektøkonomien tåler både høyere kostnader og lavere inntekter enn han selv forventer, uten å være avhengig av at maskinvaren eller bygget har noen verdi etter kontraktsperioden. Han mener også at prosjektet under disse forutsetningene tjener mer enn det koster å låne pengene.

– Det er ganske tydelig at Chanos’ regnestykke ikke går opp, sier han.

Fortsatt favoritten

At han gir Chanos rett i deler av kritikken, endrer dermed ikke hvilken aksje Simonsen har størst tro på. For ham er spørsmålet om bedre kontraktsvilkår, mer tilgjengelig kapital og økende etterspørsel vil gi utslag i lønnsom vekst.

– Det som virkelig driver aksjekursen fremover, er strøm, marginer, etterspørsel, tilgang på kapital og kunder som betaler på forhånd. Det har aldri sett bedre ut.

Les også: I den første utgaven av «Veien til millionen» presenterer Birk Simonsen strategien som skal gjøre 270.000 kroner til én million – uten nye innskudd.