Skuddene i Minneapolis og tillitens sammenbrudd

Hendelsen i Minneapolis, der en kvinne ble skutt og drept av en ICE-agent, fremstår ved første øyekast som et lærebokeksempel på hvordan manglende proporsjonalitet og politisk ladet maktutøvelse kan rive et samfunn i filler. 

Som tidligere politimann i Norge er det én verdi som sitter dypere enn alle andre og som man lærer på første dag på politihøgskolen: Forholdsmessighet.

Taktisk selvmord: Når politiet skaper faren selv

I maktpyramiden er skytevåpen det absolutt siste middelet. Det skal kun benyttes når det er en akutt, overhengende fare for liv og helse. 

Når en tjenesteperson aktivt velger å gå i veien for en bil i bevegelse, skaper vedkommende selv den livsfarlige situasjonen som senere brukes som begrunnelse for å skyte. Å åpne ild mot en fører som svinger unna og forsøker å fjerne seg, er ikke selvforsvar – det er en grov eskalering. Når man skyter mot noen som flykter, har man i praksis forlatt prinsippet om å avverge fare og gått over i ren henrettelse.

Forskjellene i fundamentet

Forskjellen på norsk og amerikansk politi handler ikke bare om ressurser, men om fundamentet i det kritiske sekundet. Den norske politibacheloren på tre år driller deg ikke bare i å skyte, men i å la være å skyte.

• Norge (3 år): Fokus på etikk, juss, psykologi og de-eskalering. Ryggmargrefleksen er forankret i sivil beskyttelse.

• USA (13–21 uker): Ofte preget av en «warrior-mentalitet» der fokus ligger på teknisk våpenbeherskelse og eliminering av trusler.

Når adrenalinet flommer, snevres synsfeltet inn (tunnelsyn) og den kognitive kapasiteten faller. Uten en solid, årelang utdanningsbase, blir verktøykassen for liten. Da tyr man til det eneste verktøyet man føler man mestrer: våpenet.

En politisk trykkoker

Vi kan ikke se denne hendelsen isolert fra det betente bakteppet i Minnesota. Befolkningen er i harnisk over massive svindelsaker i det somaliske miljøet, og frustrasjonen over tapte milliarder av skattekroner under guvernør Tim Walz er reell. Det er uklart hvilken rolle offeret hadde, selvom noen medier kalle vedkommende "observatør" osv.

Den steile konflikten mellom delstatsmyndighetene og den republikansk-ledede føderale regjeringen har gjort Minnesota til en trykkoker. Man kan forstå behovet for strengere kontroll, men politikk rettferdiggjør aldri profesjonell svikt. Når ICE-agenter opererer i et klima preget av så sterke følelser, øker kravene til disiplin – de minsker ikke.

Myndighetenes retoriske bensin på bålet

Det mest urovekkende er forsøket på å «spinne» hendelsen i etterkant. At myndighetene konkluderer  med at skytingen var «berettiget» og stempler den drepte kvinnen som en «innenlandsk terrorist» bare timer etter hendelsen, undergraver all legitimitet.

En grundig etterforskning tar tid. Når myndighetene konkluderer før fakta er på bordet, gjør de seg selv til en part i konflikten fremfor å være lovens håndhevere. I Norge har vi Spesialenheten og en kultur for selvkritikk som bygger broer. I USA ser vi det motsatte: en retorikk som fungerer som bensin på et allerede polarisert bål.

Proposjonalitet

I debatten etter Minneapolis-skytingen hører vi ofte begrepet "justified" (berettiget). Men i moderne politiarbeid er det en stor forskjell på om en handling er juridisk forsvarlig i et splittsekund, og om den er profesjonelt og etisk riktig.

Proporsjonalitet handler om vektskålen: Er målet (å stanse en bil/arrestere en person) viktigere enn risikoen ved maktbruken (å ta et liv)? 

Verdien av et liv vs. en materiell flukt

I norsk polititaktikk er utgangspunktet klart: Man skyter ikke for å stanse noen som kun forsøker å unndra seg kontroll. Hvis en person kjører fra politiet, er hovedregelen å observere, følge etter på avstand eller identifisere bilen for senere pågripelse. Å eskalere til dødelig makt mot en person som flykter, bryter med selve kjernen i proporsjonalitetsprinsippet. Det skal være overveiende fare for tredjepersons liv om politiet skal stanse en bil med skytevåpen. 

Skyting mot kjøretøy er en taktisk blindvei

Å skyte mot en fører i en bil i bevegelse er ekstremt risikabelt. For det første: En kule stanser ikke en bil på to tonn. For det andre: Hvis du faktisk treffer føreren, har du nå et førerløst prosjektil på flere tonn som fortsetter i en tilfeldig retning. Dette setter uskyldige tredjepersoner i enorm fare.

"The Split-Second Fallacy" – Myten om det umulige valget

Mange forsvarer slike skytinger med at "agenten måtte ta en avgjørelse på et brøkdel av et sekund". Men som politifolk vet vi at gode taktiske valg i forkant eliminerer behovet for de dårlige valgene i etterkant.

Hvis en agent velger å stille seg i en posisjon der han må skyte for ikke å bli påkjørt, har den faglige svikten skjedd lenge før skuddet falt. Det er dette som er forskjellen på en profesjonell tjenesteperson og en som opererer i "panikk-modus". God polititaktikk handler om å beholde handlingsalternativer. Når du står foran en bil med trukket våpen, har du gitt deg selv kun ett alternativ: Å drepe.

Denne saken er trist for USA

Det vi ser i Minneapolis, er også et resultat av et menneskesyn som har fått fotfeste i deler av amerikansk maktutøvelse. Når myndighetene er raskt ute med å bruke merkelapper som "innenlandsk terrorist", avhumaniseres personen bak rattet.

Når et menneske blir en "terrorist" i tjenestepersonens hode, endres proporsjonalitetsvurderingen. Frykten overtar for fornuften. I Norge lærer vi at vi skal beskytte alle – også den vi er i ferd med å pågripe. Selv en mistenkt kriminell har krav på at politiet gjør alt de kan for å løse situasjonen med minst mulig skade.

Den farlige politiseringen av politifaget

Det mest skremmende med situasjonen i Minnesota er hvordan maktutøvelsen ser ut til å bli et verktøy i en politisk krig.

• Når det politiske presset om å "rydde opp" i visse miljøer blir sterkt nok, siver det ned til tjenestepersonene på gata.

• De føler at de har en politisk ryggdekning for en mer aggressiv linje.

• Dette er oppskriften på politistat-tendenser, hvor loven ikke lenger er lik for alle, men avhenger av hvem du er og hvilken merkelapp myndighetene har gitt deg.