-
Iran vil ha 1 dollar per oljefat som passerer Hormuzstredet
-
Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
-
Var Hormuzstredet egentlig stengt?
-
Tjener på oljens avfall: Soiltech ruller ut i Saudi-Arabia
-
– Tankratene kan bli «higher for longer»
-
Trump stanser Iran-bombing i 2 uker – oljeprisen raser 7 %
-
Vance anklager EU for valgkupp i Ungarn
-
FN-resolusjon om Hormuzstredet blokkert av Kina og Russland
-
Mærsk-skip truffet av prosjektil ved Hormuzstredet
-
Trump: – En hel sivilisasjon kommer til å dø i natt
-
Eksperter: Trumps Iran-trussel er en varslet krigsforbrytelse
-
NÅ: Kharg-øya i Iran er under angrep
-
Aker BP starter Symra tidligere enn planlagt – DNO øker veksttakten på norsk sokkel
-
Ny rapport avslører alvorlig GPS-sårbarhet
-
Høy rente presser amerikanerne ut av boligmarkedet
Krigsprofitt
Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
Iran har lidd store tap som følge av USAs og Israels angrepskrig, men andre har tjent godt. Blant dem er Russland og Norge.
Iran svarte på angrepene med i praksis å stenge Hormuzstredet, noe som fikk globale råvarepriser til å skyte i været.
– Russland er den store vinneren av krigen i Midtøsten, sier lederen av det tysk-russiske handelskammeret, Matthias Schepp, til DPA.
Med den siste måneds høye prisnivå på olje og gass har Russland kunnet innkassere over 40 milliarder kroner ekstra på sin eksport, en uventet gevinst av historiske dimensjoner, konstaterer han.
Dette har bidratt til å finansiere landets krigføring i Ukraina, påpeker Schepp.
Utilsiktet følge
En annen utilsiktet følge er at også Revolusjonsgarden, til tross for at det er gjort store ødeleggelser på iransk infrastruktur, har tjent godt på krigen.
Høy oljepris og stans i andre lands frakt av olje og gass gjennom Hormuzstredet har økt inntektene deres, påpeker The Economist.
De viser til at Revolusjonsgarden håndterte rundt halvparten av Irans oljeeksport i fjor, verdt minst 300 milliarder kroner.
Et avansert nettverk av skallselskaper og mellommenn har i årevis gjort det mulig for Iran å omgå vestlige sanksjoner og eksportere olje og gass, mesteparten til Kina.
Har doblet inntektene
Revolusjonsgarden er også tungt involvert i annen industri og eier rundt halvparten av alle bedrifter i Iran. Mange av dem har siden krigsutbruddet opplevd økt etterspørsel ettersom importen fra utlandet stanset opp, og vestlige kilder anslår at de har doblet inntektene sine.
Revolusjonsgarden har også varslet en transittavgift på rundt 20 millioner kroner for skip som vil passere gjennom Hormuzstredet når trafikken gjenåpnes. Det vil i så fall innbringe rundt 500 milliarder kroner i året, selv om trafikken halveres, anslår Economist.
Gode dager for våpenindustrien
Våpenindustrien tjener som alltid gode penger på krig, noe også aksjekursen i de store amerikanske våpenprodusentene vitner om.
Verdien av selskap som Northrop Grumman og Raytheon har steget med over 30 prosent siden USA og Israel innledet angrepene 28. februar.
Lockheed Martin-aksjen steg kraftig alt før krigsutbruddet, og selskapet er nå verdt rundt 40 prosent mer enn ved nyttår.
Aksjekursen til Norges største produsent av våpen og militært materiell, Kongsberg Group, har steget med over 60 prosent siden nyttår.
Oljerikdom
De største norske oljeselskapene har også svært gode dager som følge av krigen.
Verdien av Equinor og Aker BP har steget med over 40 prosent siden krigsutbruddet, mens Vår Energiaksjen har steget med over 50 prosent.
Den høye oljeprisen har også kommet den norske stat til gode. Oljeprisen har den siste måneden ligget nærmere 60 prosent over det regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.
USA-inntekter
USA, som er en stor oljeeksportør og verdens største eksportør av flytende naturgass (LNG), har også tjent på de høye energiprisene. For president Donald Trump har det imidlertid vært et tveegget sverd.
De militære utgiftene ved å føre krig er høye, men vel så viktig for amerikanere flest er pumpeprisen for bensin. Den har de siste ukene passert den magiske grensen på 4 dollar per gallon. Drøyt 11 kroner literen er rett nok svært billig sett med norske øyne, men i USA er misnøyen stor.
En meningsmåling gjengitt av Economist rett før våpenhvilen med Iran ble kunngjort, viste at bare 36 prosent av de spurte var fornøyd med Trump. 57 prosent sa at de var misfornøyd med presidenten.
Slike målinger er dårlig nytt for Trump ettersom Republikanerne ifølge målinger risikerer å tape flertallet i Kongressen ved høstens mellomvalg.
De største taperne
Det iranske folk har imidlertid vært de aller største taperne i krigen. Etter år med tøffe vestlige sanksjoner, som Trump skjerpet ytterligere, har det i over en måned regnet bomber og raketter over landet.
Over 3600 mennesker er ifølge den USA-baserte iranske menneskerettsgruppen Hrana drept, og over 26.000 er ifølge det iranske helsedepartementet såret i angrepene. Over 3,2 millioner iranere er internt fordrevet den siste måneden, ifølge FN.
Angrepene har gjort omfattende skader på sivil infrastruktur, og krigen har forverret den fra før skyhøye inflasjonen. Det er også økende mangel på mat og rent drikkevann i landet der Trump for få dager siden omtalte innbyggerne som « dyr ».
(©NTB)
Nylige artikler
Oljeprisen faller i futuresmarkedet etter våpenhvile – men det fysiske markedet kan forbli stramt lenge
Var Hormuzstredet egentlig stengt?
OpenAI ber politikere redde AI-arbeidsplasser
Delta overrasker med sterk vekst i kvartalet
Starter operasjoner med miljøgiganten Estedama
– Tankratene kan bli «higher for longer»
Oljeprisene stuper etter Trumps våpenhvile
Mest leste artikler
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Utbytteinvestor på Oslo Børs: Slik velger du de beste utbytteaksjene i 2026
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Politisk skapt inflasjon i Norge: Energi, strømpriser og hvorfor renteøkninger ikke virker
Circio-chartet varsler ny opptur