Oljeprisen faller i futuresmarkedet etter våpenhvile – men det fysiske markedet kan forbli stramt lenge

Oljeprisen falt kraftig i futuresmarkedet etter meldinger om våpenhvile mellom Iran og USA og midlertidig åpning av Hormuzstredet. Likevel peker signalene i det fysiske markedet fortsatt mot akutt knapphet, høye premier og langvarige logistikkproblemer. 

Oljeprisen falt brått etter at det ble kjent at USA og Iran har inngått en midlertidig to ukers våpenhvile, kombinert med løfter om å gjenåpne Hormuzstredet for sikker passasje. Brent falt rundt 13–16 prosent, og var nede på rundt 91,70–95 dollar fatet. West Texas Intermediate stupte også kraftig på meldingene, til 92 dollar fatet på det laveste. 

Markedsreaksjonen i futures har vært tydelig: risikoen for et umiddelbart totalstopp i en av verdens viktigste energikorridorer er redusert. 

Men prisfallet på papiret forteller ikke hele historien.

Fysisk knapphet 

For samtidig som futuresmarkedet priser inn lavere geopolitisk risiko på kort sikt, er det fysiske oljemarkedet fortsatt preget av en knapphet som ikke forsvinner over natten. Reuters rapporterte tirsdag at fysiske oljepriser nærmet seg 150 dollar fatet under den akutte Hormuz-krisen, og at Dated Brent ble vurdert til 144,42 dollar – høyere enn toppen under både 2008-krisen og energisjokket etter Russlands invasjon av Ukraina. North Sea Forties ble samtidig handlet til rekordnivåer. 

Det illustrerer kjernen i dagens oljemarked: futures reagerer på forventninger, mens det fysiske markedet reagerer på faktisk tilgang på fat her og nå.

Etterslep i systemet

Raffinerier i Asia og Europa har de siste ukene konkurrert aggressivt om umiddelbart tilgjengelig olje fra Nordsjøen, Afrika og andre alternative eksportregioner etter at store volum ble stoppet med stengningen i Hormuz. Ifølge Reuters ble rundt 12 millioner fat per dag rammet under krisen, og selv med en midlertidig åpning er det betydelige etterslep i systemet. Rundt 130 millioner fat råolje og 46 millioner fat raffinerte produkter er fortsatt fast på om lag 200 tankskip i eller rundt Gulfen. 

Dermed er det langt fra sikkert at futuresfallet varsler en varig normalisering.

Handler ikke bare om Hormuz

Et sentralt poeng er at fysisk olje ikke bare handler om at Hormuz i praksis åpnes. Lastene må faktisk losses, skipstrafikken må oppjusteres, forsikringsmarkedet må fungere, og kjøpere må være villige til å ta risikoen ved å sende skip tilbake inn i området. Reuters meldte også at krigsrisikopremier for shipping har steget kraftig, og at flere aktører fortsatt er skeptiske til å vende tilbake i full skala. Det betyr at selv om den finansielle risikopremien i futures kommer ned raskt, kan den operative risikopremien i fysisk marked bli liggende langt lenger. 

I tillegg sender Saudi Aramcos prising et tydelig signal om at fysisk marked fortsatt er under press. Ifølge Reuters har Aramco løftet den offisielle salgsprisen for Arab Light for mai til rekordhøye nivåer, med en premie på 19,50 dollar over Oman/Dubai-benchmarken. Det peker ikke mot et marked i balanse, men mot et marked der produsenter fortsatt kan kreve svært høye premier for tilgjengelige fat. 

To ukers våpenhvile, ingen evig fred

Det er også verdt å merke seg at selve våpenhvilen er midlertidig og skjør. Reuters rapporterer at avtalen kun gjelder i to uker, mens videre samtaler skal ta for seg større spørsmål rundt iransk kontroll over Hormuz og landets atomprogram. Med andre ord har futuresmarkedet priset inn lettelse, men ikke nødvendigvis løst den strukturelle usikkerheten. 

For oljeinvestorer betyr dette at gapet mellom papir og fysisk marked nå er helt avgjørende å følge. Futures kan falle raskt når overskriftene bedres, men så lenge raffinerier fortsatt slåss om spotlaster, tankskip står i kø, og krigs- og forsikringspremier holder seg høye, vil det fysisk marked forbli stramt. Det kan igjen gi støtte til oljeprisen lenger frem i kurven dersom våpenhvilen rakner eller normaliseringen går tregere enn markedet nå antar. 

Verste oljesjokk i historien

IEA-sjef Fatih Birol sa denne uken, ifølge Reuters, at den pågående olje- og gasskrisen er verre enn sjokkene i 1973, 1979 og 2022 til sammen. Det understreker hvor dypt forstyrrelsene i fysisk energiflyt har vært – og hvor vanskelig det kan bli å få markedet tilbake til normaltilstand, selv om de finansielle prisene nå puster ut. 

Futuresmarkedet priser nå inn lettelse i Hormuzstredet. Det fysiske markedet priser fortsatt inn mangel på tilgjengelige fat. I den forskjellen ligger forklaringen på hvorfor oljeprisen kan falle kraftig på skjermen, samtidig som den underliggende forsyningssituasjonen forblir urovekkende stram.