Var Hormuzstredet egentlig stengt?

Trafikken gjennom Hormuzstredet falt kraftig etter at konflikten i regionen eskalerte, men stoppet aldri helt opp.

Det fremgår av en ny rapport fra Citrini Research, basert på observasjoner og samtaler i Oman og langs stredet. Ifølge analysen falt trafikken i starten til rundt 2–5 skip daglig, før den gradvis tok seg opp igjen til rundt 15–18 passeringer. Før konflikten var volumet over 100 skip per dag. Selv på de laveste nivåene var det dermed fortsatt aktivitet i stredet, om enn langt under normalen.

Et mer sammensatt bilde

I mye av markeds- og mediedekningen har utviklingen i Hormuz blitt behandlet som et binært spørsmål: enten åpent eller stengt. Citrinis observasjoner fra stredet gir et annet bilde.

Trafikken falt kraftig i starten av konflikten, men tok seg deretter opp igjen – samtidig som militær aktivitet og angrep fortsatte. Skip passerte gjennom stredet parallelt med luftangrep og økt droneaktivitet.

Lokale aktører beskriver situasjonen som at både trafikk og risiko har økt samtidig. Det er ikke et tomt stred, men et stred der flyten fortsetter under andre betingelser – mer fragmentert, mindre synlig og med høyere operasjonell risiko.

Usynlig trafikk

Rapporten peker på at en betydelig del av trafikken ikke fanges opp i åpne datasett.

AIS-signaler, som normalt brukes til å spore skipsbevegelser, har i mange tilfeller vært slått av. Skip gjør dette både av sikkerhetshensyn og for å unngå sanksjoner. Ifølge Citrini kan opptil halvparten av trafikken ha vært usynlig i slike systemer.

Under feltarbeidet observerte analytikeren flere tankskip som ikke fremgikk av sporingsdataene. Lokale kilder bekreftet samtidig at trafikken var høyere enn det som kunne utledes fra tilgjengelige data.

Endrede seilingsmønstre

Skip som har passert gjennom Hormuz har i mindre grad benyttet de etablerte rutene.

I stedet har trafikken i større grad blitt kanalisert gjennom området mellom de iranske øyene Qeshm og Larak, eller langs kysten av Oman.

Dette har bidratt til å redusere synligheten og gjort det vanskeligere å overvåke trafikken gjennom konvensjonelle metoder. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet uten AIS, både fra tankskip og mindre fartøy.

Betinget passasje

Ifølge rapporten har passasje gjennom stredet i praksis vært betinget.

Skip og rederier må i mange tilfeller oppgi informasjon om eierskap, last og destinasjon gjennom mellommenn. Deretter gis det tillatelse til å passere, ofte med en form for bekreftelse eller kode.

Skip som ikke oppfyller kriteriene, risikerer å bli avvist eller utsatt for angrep.

Denne praksisen har blitt beskrevet av aktører i markedet som en form for “tollsystem”, der tilgang til stredet avhenger av godkjenning, på Irans nåde. 

Trafikk under konflikt

Rapporten viser også at trafikken ikke har stoppet under perioder med militær eskalering.

Skip passerte gjennom stredet samme dag som det ble gjennomført luftangrep mot Qeshm-øya. I etterkant av hendelser, inkludert nedskyting av militære fly, fortsatte trafikken på et redusert, men stabilt nivå.

Lokale kilder beskriver situasjonen som en kombinasjon av økt risiko og fortsatt aktivitet.

Sammensetning av trafikken

Det har i hovedsak vært mindre tankskip og LPG-fartøy som har passert gjennom stredet. Større fartøy, som VLCC-er, har i mindre grad vært i aktiv trafikk.

Samtidig har enkelte skip operert med AIS avslått og utenfor etablerte ruter, noe som gjør det vanskelig å fastslå eksakte volumer.

Alternative ruter og lager

Rapporten peker også på at deler av oljeeksporten har blitt håndtert utenom Hormuz.

Eksport via rørledninger til Fujairah og Saudi-Arabias vestkyst har bidratt til å avlaste trafikken. I tillegg har lagre, både kommersielle og strategiske, blitt brukt for å opprettholde tilbudet. Dette har dempet effekten av redusert trafikk gjennom selve stredet.

Et system i endring

Ifølge Citrini tyder utviklingen på at passasjen gjennom Hormuz i større grad enn tidligere styres gjennom bilaterale avtaler og koordinering.

Flere land har måttet forholde seg direkte til iranske myndigheter for å sikre transitt. Dette har skjedd parallelt med den militære konflikten i regionen.

Rapporten beskriver dette som en overgang fra åpne handelsruter til et mer regulert system, der tilgang i større grad er betinget.