Bergsagel: – Markedet priser lettelse – realiteten er en annen

Mye av markedsanalysen de siste ukene har tatt utgangspunkt i et enkelt premiss: Hormuzstredet har vært stengt, og åpnes nå igjen.

En feltanalyse fra Citrini Research utfordrer det bildet.

Basert på observasjoner fra Oman og selve stredet, beskriver rapporten en situasjon der trafikken aldri stoppet helt opp – men falt kraftig og fortsatte under andre, mer uoversiktlige betingelser. Skip passerte, ofte utenfor etablerte ruter og i mange tilfeller uten synlige spor i AIS-data.

Det gir et annet utgangspunkt for å forstå utviklingen i oljemarkedet.

I stedet for et stengt stred som nå åpnes, peker rapporten mot en mer fragmentert virkelighet: lavere flyt, selektiv passasje, høyere risiko og betydelig usikkerhet rundt hva som faktisk skjer i markedet til enhver tid.

Spørsmålet er hva dette betyr for tilbudet – og for hvordan markedet bør tolke prisbevegelsene nå.

Vi har spurt Investornytts Head of Energy Research, Jan-Thore Bergsagel, hvordan han vurderer situasjonen.

Oljepriser opp mot $150 i det fysiske markedet

Hvor reelt er tilbudsskiftet markedet priser nå? Etter våpenhvilen har oljeprisen falt kraftig på forventninger om økt tilbud. I hvilken grad mener du prisfallet reflekterer en reell økning i tilgjengelig olje, og i hvilken grad er det et resultat av forventninger om normalisering som kanskje ligger et stykke frem i tid?

JTB: Oljeprisen har falt kraftig, som forventet etter meldingene om våpenhvile og midlertidig åpning av Hormuz. Papirmarkedet priser nå inn lavere risiko og bedre flyt gjennom stredet. Det fysiske markedet er en annen sak. I det fysiske markedet vil det fremdeles være kamp om fatene og på tirsdag nærmet prisen på fysisk olje seg 150 dollar, Dated Brent var over 144 dolar fatet, noe som er høyere enn den var på toppen av Russlands invasjon av Ukraina.

Et logistikkmareritt

Flere analytikere peker på at en våpenhvile først og fremst vil gjøre det mulig å slippe ut olje som allerede ligger lagret på skip, snarere enn å øke produksjonen umiddelbart. Hvor stor effekt kan denne “frigjøringen” ha på kort sikt, og hvor raskt kan vi realistisk få en mer varig økning i tilbudet?

JTB: Hormuzstredet vil fremdeles være en flaskehals, fulle tankskip må ut av stredet, og tomme skip må inn for å tømme av lagrene før produksjonen kan økes signifikant. Det blir et logistikkmareritt som kommer å få etterslep i lang tid og selvfølgelig med fremdeles høy risiko for ferdsel i området. Dersom våpenhvilen opphører risikere skip på nytt å bli fanget i gulfen. 

– Kan Hormuz bli en “tollbod” for verdens olje?

Citrini-rapporten beskriver en situasjon der Hormuz i praksis ikke var fullt stengt, men fungerte selektivt: skip med tilknytning til USA eller allierte hadde begrenset tilgang, mens andre fartøy kunne passere dersom de hadde avtaler med – eller på andre måter “klarerte” seg gjennom – iranske myndigheter. Flere land har dermed måttet forholde seg direkte til Iran for å sikre energiflyt. I hvilken grad mener du dette peker mot et mer varig skifte, der geopolitikk og forhandlinger i større grad enn tidligere styrer tilbudssiden i oljemarkedet? Og ser du for deg at en slik “tollbod”-modell – hvor tilgang til stredet er betinget og selektiv – kan vedvare både under og etter våpenhvilen?

JTB: Ja vi har fått inn rapporter at enkelte skip har passert med tillatelse fra Iran. Land som regimet ser på som nøytrale eller vennligsinnede nasjoner. Enkelte estimerer trafikken til 5 prosent av normalen, altså noen dråper av det som ble transportert før konflikten. 

Vanskelig å vite hvordan en tollbod-modell ville fungert i Hormuz, men jeg tror ikke en Iran-styrt modell ville fungert eller blitt tolerert. Iran har under konflikten vist at Hormuzstredet er det beste våpenet de har for å påføre smerter globalt, og Iran hadde sett på det som en seier dersom de kunne kontrollert stredet økonomisk etter konflikten var over. 

Hvis GCC-landene sammen med Iran kunne samarbeidet om en toll-modell så hadde det gjerne blitt bedre mottatt. En mulig avtale om toll for å finansiere en oppbygging av landet for en periode vil bli diskutert i fredssamtalene.

Selv om trafikken nå kan øke noe, ligger den fortsatt betydelig under normalnivå, og infrastrukturen i regionen er delvis skadet med potensielt lang normaliseringstid. 

– Våpenhvile er ingen løsning – bare en pause

Bør vi forvente at risikopremien i olje blir mer vedvarende, selv i et scenario der Hormuz gradvis åpnes opp igjen slik det skisseres for våpenhvilen de neste to ukene?

Ja markedet vil nok prise inn risiko i en lengre periode og vi har ikke fred selv om det er våpenhvile. Markedet kommer til å være stramt og forstyrret langt frem i tid. IEA-sjef Faith Birol uttalte nettopp at den pågående energikrisen var verre enn sjokkene på 70-tallet og 2022 til sammen, dette blir det ikke en umiddelbar løsning på selv om trafikken gjennom Hormuz åpnes.