Kvartalsrapportering = kortsiktig kapitalisme? Dette sier forskningen

Trump vil skrote kvartalsrapportering for å få bukt med kortsiktig kapitalisme. Forskning viser at kortsiktighet er et reelt problem i næringslivet, men å kutte rapporteringsfrekvensen kan svekke markedskvaliteten og øke kapitalkostnadene. Både Warren Buffett, Jamie Dimon og Larry Fink peker på at det egentlige problemet er kvartalsguidingen – ikke selve rapportene. Men har de rett?

President Donald Trump har foreslått å fjerne kravet om kvartalsrapporter for børsnoterte selskaper, og i stedet innføre halvårlige oppdateringer. Målet er å unngå kortisiktig kapitalisme, redusere byråkrati og å incentivere ledelsen til langsiktig verdiskapning. Akademiske studier, investorgiganter og erfaringer fra Europa viser imidlertid at problemet er mer komplekst – og at løsningen ikke nødvendigvis ligger i å fjerne hverken kvartalsrapportene eller guidingen.

Forskningen: investeringer, kapitalkostnader og markedskvalitet

Teoretiske modeller viser at hyppigere rapportering både kan ha fordeler og ulemper. Gigler, Kanodia, Sapra og Venugopalan (Journal of Accounting Research, 2014) argumenterer for at mer frekvent rapportering øker transparens men også kan forsterke kortsiktighet» i ledelsen.

Historiske studier av SECs innføringer av hyppigere delårsrapportering på 1950- og 1970-tallet gir empirisk støtte. Kraft, Vashishtha og Venkatachalam (2018) finner at selskapene reduserte sine investeringer etterpå, i tråd med en mer kortsiktig tilpasning.

Samtidig viser Fu, Kraft og Zhang (Journal of Accounting and Economics, 2012) at kvartalsvis rapportering reduserer informasjonsasymmetri og kapitalkostnader – med så mye som 0,6 prosentpoeng. Og Arif og De George (The Accounting Review, 2020) dokumenterer at selskaper som kun rapporterer halvårlig får mer kursstøy og sterkere kursutslag rundt rapporteringsdatoer, fordi investorer mellom rapportene må lene seg på signaler fra bransjeledende selskaper.

Europas erfaring taler mot Trump

Europeiske erfaringer bekrefter tendensen. Da Storbritannia fjernet kravet om kvartalsrapporter i 2014, fortsatte over 90 prosent av selskapene å publisere frivillige kvartalsoppdateringer. Nallareddy, Pozen og Rajgopal (2017, SSRN) viser at de få som sluttet opplevde lavere analytikerdekning og svakere likviditet.

Tilsvarende resultater er dokumentert i Tyskland og Østerrike (Hitz & Moritz, 2019), hvor redusert rapportering ga økt informasjonsasymmetri og verdifall. Nyere forskning av Behrmann, Gassen og Leuz (2025, Review of Quantitative Finance and Accounting) bekrefter funnene. De viser at redusert innholds- og rapporteringskrav i Tyskland førte til økt informasjonsasymmetri og lavere selskapsverdier – et tydelig tegn på at mindre rapportering kan svekke markedsfunksjonen.

Butler, Kraft og Weiss (2007, Journal of Accounting and Economics) viste at selskaper som frivillig gikk over til kvartalsrapportering oppnådde større aktualitet i resultatrapporteringen – altså at regnskapsinformasjonen raskere ble reflektert i verdipapirkursene – mens de som ble pålagt det ikke fikk samme gevinst. Studien konkluderte derfor med at effekten av rapporteringsfrekvens avhenger av motivasjonen bak, og at regulering som tvinger fram mer, eller mindre, hyppig rapportering ikke nødvendigvis forbedrer informasjonens aktualitet.

Buffett og Dimon: Kortsiktighet skader økonomien»

I en kronikk i Wall Street Journal i 2018, med tittelen Short-Termism Is Harming the Economy, skrev Warren Buffett og Jamie Dimon at:

Kvartalsvis inntjeningsguiding fører ofte til et usunt fokus på kortsiktig profitt, på bekostning av langsiktig strategi, vekst og bærekraft.»

De pekte på at selskaper ofte kutter i teknologi, ansettelser og forskning og utvikling for å treffe kvartalsvise EPS-mål – selv når disse resultatene påvirkes av faktorer utenfor selskapets kontroll, som råvarepriser, markedsvolatilitet og vær.

Dimon og Buffett understreket samtidig at de ikke ønsket å avskaffe kvartals- og årsrapporter som dokumenterer faktisk resultatutvikling:

Åpenhet om faktiske finansielle og operative resultater er en essensiell del av det amerikanske markedet. Vi støtter at selskaper skal være åpne med aksjonærer om reelle prestasjoner.»

Guiding, ikke rapportering er problemet?

Deres poeng var snarere at praksisen med å gi kvartalsvise prognoser har bidratt til kortsiktig kapitalmarkedslogikk – noe som blant annet har gjort at færre selskaper tør å gå på børs, og dermed begrenser småspareres mulighet til å bygge formue via 401(k) og pensjonsfond.

Presset for å levere kortsiktig inntjening har bidratt til nedgangen i antall børsnoterte selskaper i USA de siste to tiårene. Kortsiktige kapitalmarkeder har skremt selskaper med et langsiktig perspektiv fra å gå på børs, og dermed fratatt økonomien innovasjon og muligheter.»

Buffett og Dimon viste til støtte fra Ken Bertsch, direktør for Council of Institutional Investors:

Amerikas nåværende og fremtidige pensjonister fortjener å vite at sparepengene deres investeres basert på pålitelige tall og korrekt rapportering. Praksiser som oppmuntrer til langsiktig tenkning skaper verdi for millioner av amerikanere, uten å ofre transparens og ansvarlighet.»

Bullshit fra Buffett?

Men Buffett og Dimon får ikke nødvendigvis støtte i forskningen. Chen, Matsumoto og Rajgopal (2011, Journal of Accounting and Economics) finner en annen virkelighet: De analyserte 96 selskaper som i perioden 2000–2006 offentliggjorde at de ville slutte å gi kvartalsguidance. Markedet reagerte negativt (−4,8 % på tre dager), og reaksjonen var særlig sterk i selskaper som senere også leverte svakere resultater. Etter at guidingen opphørte, ble analytikernes prognoser mer spredt og mindre presise, selv om selskapene i snitt økte informasjonsmengden i pressemeldingene.

Studien konkluderte derfor med at guidance faktisk har en informasjonsverdi og kan gjøre markedet mer effektivt. Samtidig må funnene leses med forbehold om at datagrunnlaget er eldre (2000–2006), altså fra en periode før dagens mer digitaliserte og informasjonstette marked.

Larry Fink: Ikke på bekostning av fremtidig vekst»

Allerede i 2015 tok Larry Fink, leder for forvaltergiganten BlackRock, til orde mot kortsiktighet i et brev til toppsjefene i S&P 500-selskapene. Han advarte mot at selskaper hadde blitt for opptatt av å returnere kapital til aksjonærene gjennom tilbakekjøp og utbytte:

Å returnere kapital til aksjonærene er viktig, men ikke på bekostning av investeringer i fremtidig vekst.»

Fink påpekte at selskaper i økende grad hadde kuttet i investeringer og FoU, og økt gjeld for å finansiere tilbakekjøp – en strategi som undergraver fremtidig konkurransekraft. Han oppfordret i stedet hver CEO til å legge frem en strategisk plan for langsiktig verdiskaping og å redusere avhengigheten av kvartalsvise EPS-estimater:

Etter hvert som selskaper blir flinkere til å legge frem langsiktige rammeverk for vekst, vil behovet for kvartalsvis EPS-guiding avta. Vi oppfordrer derfor selskaper til å bevege seg bort fra denne praksisen.»

Trump er inne på noe – men bommer likevel

Samlet sett peker både forskningen og markedsledernes erfaringer på at kortsiktighet er et reelt problem, men at veien ut ikke er entydig. Enkelte studier finner at hyppig rapportering kan forsterke kortsiktige beslutninger, mens andre viser at tettere rapportering gir lavere kapitalkostnader, bedre aktualitet og mer effektiv prising av informasjon. Erfaringene fra Europa antyder at selv om lovpålagte krav fjernes, vil markedet i stor grad fortsette å etterspørre kvartalsvise oppdateringer.

Problemet ligger derfor trolig mer i guidingen og insentivene rundt å treffe tallene» enn i selve rapporteringsfrekvensen. Trumps forslag adresserer symptomet, men ikke nødvendigvis årsaken. Kanskje er simpelthen avveiningen mellom langsiktig verdi og kortsiktig profitt et iboende, evig og uløselig dilemma i kapitalismen. Likevel har kapitalismen gitt bedre økonomiske resultater enn alle andre systemer som har vært prøvd.