Japansk rentesjokk kan ryste aksjemarkedet

Det siste året, og spesielt siste de siste par månedene, har rentene på japansk statsgjeld (JGB) steget betraktelig fra de ekstremt lave nivåene de lenge har vært på. 2- og 10-åringen har nå den høyeste renten siden finanskrisen, 20-åringen den høyeste siden 1998, og 30-åringen er på all-time high. Disse nivåene er fortsatt lavere enn i de fleste andre vestlige land, men da japanske renter har en helt spesiell betydning for finansmarkedene kan dette påvirke hele den globale økonomien i betydelig negativ retning.

Bakgrunnen for dette er at Japan sin sentralbank (BOJ) lenge har ført en spesiell pengepolitikk som kalles Yield Curve Control (rentekurvekontroll). Dette har de gjort fordi Japan er det landet blant de utviklede økonomiene med høyeste gjeldsnivå – hele 250 % av BNP. Derfor har BOJ kjøpt sin egen statsgjeld med en gang rentene går over et visst nivå, for å sette et tak på hvor høye de kan bli. Dette har ført til mye lavere renteutgifter, men også blitt kritisert for å hindre japansk økonomi og bedrifter fra å vokse. 

Svakere yen, høyere inflasjon

Etter Corona fikk dog den japanske økonomien nye impulser de lenge hadde vært foruten, nemlig at valutaen yen svekket seg, det kom en lang og vedvarende børsoppgang, og det ble tilnærmet normale nivåer på inflasjonen i landet. Dette gjorde at de i 2024 besluttet å stoppe denne type rentepolitikk og BOJ startet å øke renten gradvis. Grunnen til det var at de håpet det kanskje kunne hjelpe den relativt stillestående økonomien å vokse.

Dessverre viste det seg at at timingen fort kunne vært bedre, da 2025 ble et særs dårlig år. Grunnen er som kjent Trump med sin “Liberation day”. Et enormt tariffsjokk, med etterfølgende usikkerhet og stadige endringer fra verdens største importør. I tillegg ble Japans pågående problemer med forholdet og handelen med Kina forverret. Da Japan er verdens 5. største eksportør, førte disse problemene til at den årsjusterte BNP-nedgangen nylig ble målt til minus 2,3 %, og reallønningene sank for 10. måneden på rad.

Overstimulert økonomi

Dette gjorde at den japanske regjeringen besluttet en stimulansepakke på rundt 1.350 milliarder kroner, som er ca 3 % av japansk BNP. I kombinasjon med en tidligere lovnad om å investere 5.500 milliarder i USA for å tekkes Trump, har utsiktene til så store gjeldsopptak gjort at rentenivåene i landet reagerte kraftig. Og for verdens tredje største økonomi kan dette ha store konsekvenser om ikke veksten i landet holder tritt.

Både muligheten til å gjøre en slik stimuluspakke, og opprettholdelsen av dagens statlige utgifter og velferd (som i alle land er en av de viktigste faktorene for økonomisk aktivitet), kan på sikt bli betydelig svekket. Blir gjeldsutgiftene enda høyere, vil man måtte bli tvunget til å øke skatte- og avgiftsnivået samtidig som man må kutte i offentlige utgifter, noe som kan føre til en vedvarende negativ vekst i et land med allerede lave produktivitetsøkninger og en stor eldrebølge som presser finansene. 

Global rentesmitte

I tillegg vil all statsgjeld som er eid av innenlandske finansinstitusjoner nå bli en økende urealisert tapspost, noe som per tredje kvartal er beregnet til hele 250 milliarder. Om disse bankene av ulike årsaker får en likviditetskvis, vil man kunne se noe tilsvarende som bankkrisen i USA i 2023, der ikke-hedgede urealiserte tap førte til en bank-run og etterfølgende konkurs av store banker. 

Det er ille nok at denne enorme økonomien kanskje vil møte på disse problemene, men det som gjør rentenivået enda mer alvorlig er at de største pensjons-og finansinstitusjonene i landet kan begynne å bytte ut utenlandsk statsgjeld mot innelandsk. De store finansinstitusjonene i Japan har nemlig kjøpt relativt lite JGB-er, fordi renten i mange tiår har vært veldig lav. Når muligens etterspørselen fra disse institusjonene, som egentlig ønsker å eie mer innenlands fordi det er mer gunstig valutarisikomessig, reduseres ved at de finner JGB’er mer attraktive enn før, kan dette øke rentenivåene og påvirke utgiftene på eksisterende gjeld utover kun Japan. Som igjen vil ha de samme negative effektene der og. 

Den japanske carry-traden som drev børsrallyet 

Dette lave rentenivået har også over tid vært en litt ukjent støttespiller for verdens aksjemarkeder. Siden rentene i Japan har vært så lave i lang tid, og valutakrysset USD/JPY er så stort og omsettelig, var det veldig mange som etter hvert lånte i yen for å kjøpe aksjer og obligasjoner. De siste årene har derfor dette ført til en stadig økende strøm av likviditet i verdens aksje- og rentemarkeder, og spesielt da det amerikanske. Mange har ment at denne billige finansieringen har vært noe av grunnlaget for det enorme tech rushet på Wall Street de senere år, men også i amerikanske statsobligasjoner. 

Denne strategien har da vært avhengig av to viktige faktorer: lav rente og stabil USD/JPY. I fjor høst fikk man en liten smakebit på nedsidene da BOJ økte renten samtidig som Fed uttalte at man nok snart ville få rentekutt i USA. Dette førte til at Yen styrket seg mot USD, som igjen betydde at en god del slike “carry-trades” ble mye mindre lønnsomme. Både det japanske og det amerikanske aksjemarkedet fikk seg da en kraftig støkk, fordi om det var via margin calls eller ren negativ/lav profitt, så måtte mange investorer trekke seg ut på samme tid. 

Når alle løper mot utgangen samtidig 

Det er vanskelig å vite helt nøyaktig hvor stor denne type strategi er, men mange eksperter mener at den er i størrelsesorden på flere hundre milliarder dollar , og at selve yen-finansieringen er på over en billion dollar.

Nå som de japanske rentene når nye toppnivåer og kanskje blir værende der, vil denne strategien være enda mindre lønnsom i tiden framover. Den har kanskje allerede, sammen med økt skepsis mot AI, vært en av årsakene til de små nedturene man har sett utvikle seg de siste ukene i markedene. Så er det og slik at uavhengig av årsaken til nedgang vil denne strategien forsterke nedturen, da de som eier aksjer, renter eller krypto vil være mer tilbøyelige til å selge da de har lån i en viss sum som må tilbakebetales.

Problemet er og at uansett hvordan yen utvikler seg framover vil det skape problemer. Som i 2024 vil økte renter i Japan i utgangspunktet føre til en sterkere yen, da de fleste andre land kutter sine renter. Dette vil føre til at det blir dyrere å betale på lån i yen for alle utenfor Japan. Men, om yen på grunn av de dårligere økonomiske utsiktene i Japan uansett svekker seg, vil BOJ på et eller annet tidspunkt måtte sette opp rentene ytterligere for å stoppe økt importert inflasjon. Begge disse scenarioene vil derfor treffe denne veldig viktige kilden til kapitalinnflyt i verdens aksje- og rentemarkeder. 

Japan avgjør de globale børsenes skjebne

På grunn av disse faktorene er det mange som mener at Japan er et av de aller viktigste landene for de globale aksje- og rentemarkedene. Det er nok ikke helt på høyde med USA, men det er nok viktigere enn f.eks. Kina. Det litt skjulte sammenvevde systemet med den japanske statsgjelden, rentenivået og yen-kursen er et av de viktigste tannhjulene for det globale finansielle systemet. Man så en smakebit på hva som kan skje når dette stopper opp i fjor, og selv om både BOJ og Fed er klar over viktigheten og vil prøve å motvirke eventuelle skadevirkninger, vil de nok ikke klare å motvirke alle om det blir virkelig krise.