Hegnar har gått seg vill i Akersgata

Trygve Hegnar har skrevet nekrologen over Donald Trump. I «Trumps siste dager som president» er dommen avsagt: katastrofe, løgner og brutte løfter. I iveren etter å ekspedere presidenten ut omtaler han ham til og med som «tidligere president Trump». Avgangen er visst allerede gjennomført på lederplass.

Hegnar rekker en verdensomseiling i mulige katastrofer, fra Iran og Canada til Svalbard og Sør-Amerika. Amerikanske gründere, teknologiselskaper og investorer får ingen mellomlanding. Det er forbløffende konformt. Man skulle tro en finansavis hadde andre ambisjoner enn å servere Akersgatas standardmeny med aksjekurser til dessert.

Det begynner med tallene. Hegnar oppgir Trumps oppslutning til 16 prosent. Er dette en intern meningsmåling i Norsk Redaktørforening?

De ti målingene i oversikten fra Nate Silvers Silver Bulletin som vi har regnet på, gir et enkelt, uvektet snitt på 37,4 prosent. Den svakeste viser 30 prosent. Hegnars tall er mindre enn halvparten av snittet. Før finansredaktøren deler ut flere karakterer i sannferdighet, kunne han kanskje oppgi hvilken måling han selv har lest.

Hegnar overser den neste industrielle revolusjonen

Den virkelig store unnlatelsen er likevel kunstig intelligens. Trumps frislipp for AI kan vise seg å bli det mest betydningsfulle ved hele presidentskapet. Her ligger muligheten til å forandre produktiviteten, forskningen og konkurransekraften i den amerikanske økonomien i flere tiår. Det blir en nokså nærsynt finansanalyse dersom alt dette forsvinner bak prisen på en tank bensin.

Før valget beskrev venture-investorene Marc Andreessen og Ben Horowitz dårlig politikk som den største trusselen mot teknologiske oppstartsbedrifter. I sitt manifest fra juli 2024 advarte de mot at behandlingen kryptobransjen hadde fått, nå skulle ramme AI. Et gjennomregulert teknologimarked ville dessuten passe de etablerte gigantene utmerket: De hadde råd til advokatene og forbindelsene. Utfordrerne skulle betale inngangsbilletten.

For Andreessen sto dermed selve den amerikanske vekstmodellen på spill. Landet der en ny aktør kunne utfordre de største, risikerte å bli landet der de største fikk staten til å holde utfordrerne ute. Det perspektivet burde interessere en finansredaktør. Særlig en som selv sitter på den etablerte siden av bordet.

Trump valgte en annen kurs. Bidens AI-ordre ble opphevet. Raskere utbygging av datasentre og infrastrukturen rundt dem ble en politisk prioritet. Da de store AI-selskapene møttes i Det hvite hus 29. september, ble resultatet frivillige sikkerhetsforpliktelser, med kontroll og uavhengige evalueringer, fremfor et nytt bindende reguleringsregime.

David Sacks har formulert strategien klart: USA skal vinne AI-kappløpet gjennom innovasjon, infrastruktur og internasjonalt lederskap. Myndighetenes ambisjon er å få amerikansk teknologi ut i verden. Det er en helt annen politisk grunnholdning enn å betrakte hver ny mulighet som et reguleringsproblem som ennå ikke er løst.

Etter vårt syn ville en Harris-administrasjon langt mer sannsynlig ha trukket USA mot en europeisk reguleringsmodell enn gjennomført et tilsvarende frislipp. Mer politisk kontroll og høyere terskler for nye aktører var nettopp det investorer som Andreessen fryktet. Det er denne alternative utviklingen Hegnar må veie Trump opp mot.

Den amerikanske økonomien konkurrerer om å bygge fremtiden. En politikk som gir teknologien større spillerom, kan få konsekvenser langt utover denne høstens konsumpristall. Om Hegnar ikke klarer å løfte blikket så langt, er det et problem for Finansavisen.

Slutt på krigen mot krypto

Det samme gjelder krypto. Under Biden ble finansielle tilsyn frontsoldater i en utmattelseskrig mot en ny næring. I stedet for å vite hvilke regler de skulle innrette seg etter, måtte gründere bruke krefter på å finne ut hvilken tolkning myndighetene neste gang ville møte dem med i retten. Den politiske gevinsten tilfalt dem som ønsket bransjen dit pepperen gror.

Trump avsluttet denne krigen som politisk prosjekt. Amerikansk lederskap innen digitale finansielle tjenester ble et uttalt mål. Retten til å utvikle og bruke åpne blokkjedenettverk, oppbevare egne digitale eiendeler og få tilgang til banktjenester ble løftet frem i presidentordren. Stablecoins fikk deretter et føderalt lovverk gjennom GENIUS Act.

Det overordnede skiftet er enkelt å forstå: Washington gikk fra å skremme kapital og gründere bort fra en ny næring til å konkurrere om å få virksomheten til USA. Det handler om hvor selskaper etableres, hvor kompetansen samles, og hvem som setter standardene for fremtidens finans.

En finansavis burde gjenkjenne betydningen av at en hel bransje slipper å behandle sin egen regjering som en eksistensiell forretningsrisiko. Hegnar har ikke engang funnet plass til den i regnskapet.

Det er lov å lykkes igjen

For næringslivet handler dette også om noe Hegnar burde forstå bedre enn de fleste: forventninger. Etter valgseieren i 2024 beskrev Bill Ackman næringslivet som yr av begeistring. Han ventet at utsatte oppkjøp og investeringer skulle bli frigjort når den politiske motvinden snudde. Det var en beskrivelse av animal spirits.

Kapital investeres i en fremtid som ennå ikke finnes. Da betyr det noe om myndighetene møter ambisjonen med et ønske om amerikansk storhet eller et nytt sett med politiske mistanker. Løftet om en ny gullalder blir ikke automatisk selvoppfyllende. Men fremtidstro kan utløse nettopp investeringene som gjør høyere vekst mulig.

Andreessen beskrev den kulturelle lettelsen etter valget som at det igjen var legitimt å bygge, ansette etter fortjeneste og feire suksess. Her møtes næringspolitikken og oppgjøret med woke. Forestillingen om at kultur er pynt, mens økonomien foregår et annet sted, er merkelig fattig.

Trumps reversering av føderale DEI-føringer og ordrene om kvinneidrett og militærtjeneste markerte et brudd med identitetspolitikkens institusjonelle fremmarsj. NCAA endret konkurransereglene for kvinneklassen etter idrettsordren. Symbolpolitikk, vil noen si. Ja, og symboler forteller hvilke verdier institusjonene skal styres etter.

For dem som mener stillinger bør besettes etter kvalifikasjoner, kvinneidretten avgrenses etter biologisk kjønn og forsvaret konsentrere seg om stridsevne, er kursendringen en seier. Det politiske klimaet rundt en bedrift består av mer enn skattesatsen. Også friheten til å prioritere virksomhetens formål fremfor stadig nye ideologiske ritualer har verdi.

Skatten betyr naturligvis også noe. Trump og den republikanske kongressen har gjort fullt, umiddelbart fradrag for kvalifiserende investeringer permanent og gjeninnført umiddelbart fradrag for innenlandske FoU-utgifter. Harris gikk til valg på å øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Man trenger ikke være medlem av MAGA for å se hvilken retning som er mest fristende for en bedriftseier.

En eierandel i fremtiden

Trump Accounts fortjener også en plass i en finansavis. Investeringskontoene gir et føderalt startinnskudd på 1.000 dollar til kvalifiserte amerikanske barn født i 2025–2028, og åpner for innbetalinger fra blant andre familier og arbeidsgivere. Ordningen legger til rette for at flere barn skal vokse opp med kapital som arbeider for dem.

Nå har Elon Musk lovet å gi én av sine SpaceX-aksjer til hvert barn i Amerika i 2027. Trump har bekreftet at gaven skal gå gjennom Trump Accounts. Løftet gjenstår å gjennomføre, men ambisjonen er vanskelig å misforstå: Barn skal få en konkret eierandel i det amerikanske teknologiprosjektet.

Det er en idé med politisk sprengkraft. Flere skal få del i kapitalavkastningen og en egen interesse i at amerikanske selskaper lykkes. En finansredaktør burde få øynene opp når en administrasjon forsøker å gjøre neste generasjon til aksjonærer. Eller mener Hegnar at ungdommen får nøye seg med å lese om milliardformuene til gerontokratiet på Kapital 400-listen, mens de drømmer om å få råd til et krypinn på Tøyen? 

Grensen lot seg visst kontrollere

Ved grensen mot Mexico registrerte grensepatruljen 98.708 pågripelser ved ulovlig kryssing mellom grenseovergangene i budsjettåret 2026. I 2024 var tallet 1,53 millioner. Nedgangen er rundt 94 prosent, til det laveste nivået siden 1968.

Nedgangen begynte mot slutten av Bidens periode og ble kraftig forsterket under Trump. Presidenten gikk til valg på å stanse den ulovlige innvandringen og har levert en dramatisk innstramming. Grensekontroll viser seg å være noe en stat kan gjennomføre. Heller ikke dette resultatet får forstyrre Hegnars fortelling om de brutte løftene.

Grønland er mer enn et skjøte

Hegnar skriver at Grønland er «lagt på vent». Den undertegnede avtalen fra 22. september viser at USA likevel har fremforhandlet betydelige nye rettigheter: utvidet aktivitet ved Pituffik, adgang til to nye forsvarsområder ved Narsarsuaq og Mestersvig og sterkere amerikansk innflytelse over militær tilstedeværelse fra land utenfor NATO. Sensitive investeringer fra stater utenfor NATO, NATO-partnerskap og EU underlegges også krav om enighet mellom partene. Avtalen har ingen sluttdato.

Danmark kan gjenta «suverenitet» til det blir en nasjonalsang. Råderetten blir ikke større av den grunn. Den undertegnede avtalen gir USA varige militære rettigheter og et effektivt veto mot rivaliserende makters militære nærvær og strategiske investeringer. På disse områdene hjelper det lite å vifte med dansk suverenitet dersom Washington sier nei. København kan feire formuleringene. Washington kan innkassere rettighetene. Trump trenger ikke kjøpe Grønland for å sikre USA strategisk kontroll. En finansredaktør burde være den første til å forstå forskjellen på å stå som eier og å sitte med vetoretten. Hegnar har åpenbart nøyd seg med å lese navnet på skjøtet.

Høyrebølgen Hegnar ikke ser

Også Latin-Amerika reduseres hos Hegnar til kulisser for den neste mulige krigen. Store deler av regionen har samtidig beveget seg mot høyre: Argentina, Chile, Ecuador og Bolivia, og i år også Colombia og Peru. Søndag 25. oktober kan Brasil følge etter dersom Flávio Bolsonaro slår Lula i andre valgomgang.

Dette er valg latinamerikanerne tar av egne grunner. Men for USA åpner høyrebølgen muligheter for samarbeid med regjeringer som politisk står Washington nærmere. En finansavis kunne ha undersøkt hva det betyr for energi, investeringer og amerikansk innflytelse. Hegnar nøyer seg med å konstatere at det kan bli konflikt. Det kan det som kjent nesten hvor som helst. Analysen blir ikke bedre av at kartet er stort.

Akersgata er ingen målestokk for Amerika

Iran-krigen var en selvpåført strategisk feil. Kongressens budsjettkontor anslo de militære kostnadene frem til 1. august til 38,1 milliarder dollar, inkludert erstatning av brukt ammunisjon og tapt materiell. De bredere kostnadene ved dyrere energi kommer på toppen. Tollpolitikken gir også gode grunner til å gå hardt løs på Trump. Her finnes reelle konflikter mellom presidentens politikk og amerikanske næringsinteresser.

Nettopp derfor trengs en finansredaktør som kan veie dem mot reformene som trekker i motsatt retning. Hegnar har i stedet skrevet et følelsesregnskap hvor nesten alle inntektene er strøket på forhånd.

Det amerikanske næringslivet trenger en politikk som gjør det mulig å bygge, investere og konkurrere. Deler av det ser i Trump en president som vil utvide mulighetene deres etter år med politisk motvilje. Hegnar burde være interessert i å forstå hvorfor. At han selv foretrekker et annet politisk uttrykk, er knapt en investeringsanalyse.

Vi i Investornytt har ingen planer om å overlate forståelsen av amerikansk kapitalisme til et norsk kommentariat som helst vil oppdra den. Når Finansavisen melder seg inn i det selskapet, får utfordrerne gjøre jobben.