Norsk gassproduksjon stupte 12,6 prosent – Europa går vinteren i møte

Norsk olje- og gassproduksjon falt markant i september, viser ferske tall fra Sokkeldirektoratet publisert tirsdag 20. oktober.

Den samlede petroleumsproduksjonen falt 10,4 prosent fra august og endte fire prosent under direktoratets prognose.

Særlig gassproduksjonen trakk ned. Produksjonen av naturgass falt 12,6 prosent fra måneden før og endte 6,7 prosent under forventningene.

Nedgangen kommer samtidig som norsk naturgass spiller en avgjørende rolle for Europas energiforsyning.

Gassproduksjonen falt kraftig

Norge produserte i gjennomsnitt 298,4 millioner standard kubikkmeter naturgass daglig i september, ned fra rundt 341,6 millioner kubikkmeter i august.

Det tilsvarer en reduksjon på 43,2 millioner kubikkmeter per dag.

Samlet gassalg endte på omtrent ni milliarder kubikkmeter, mot 10,6 milliarder kubikkmeter måneden før.

Den kraftige nedgangen sammenfalt med avslutningen av den årlige vedlikeholdssesongen på norsk sokkel.

I slutten av august varslet gasstransportoperatøren Gassco at planlagt vedlikehold kunne redusere norsk gasseksportkapasitet med rundt 20 prosent i deler av september.

Ifølge Gasscos transparensdata, gjengitt av Reuters, var den varslede medianen for samlet kapasitetsreduksjon rundt 71 millioner kubikkmeter daglig.

Det er imidlertid viktig å skille mellom redusert eksportkapasitet og faktisk produksjonsbortfall. Sokkeldirektoratets tall viser ikke hvor stor del av produksjonsnedgangen som direkte skyldtes vedlikeholdet.

Til tross for fallet fra august lå gassproduksjonen fortsatt 5,1 prosent over september 2025.

Oljeproduksjonen falt med 145.000 fat daglig

Også norsk oljeproduksjon falt betydelig i september.

Råoljeproduksjonen endte på gjennomsnittlig 1,73 millioner fat per dag, en nedgang på rundt 145.000 fat daglig, tilsvarende 7,7 prosent fra august.

Sammenlignet med september i fjor var produksjonen 8,4 prosent lavere.

Likevel lå oljeproduksjonen 0,7 prosent over Sokkeldirektoratets prognose for måneden.

Samlet væskeproduksjon, inkludert råolje, NGL og kondensat, endte på rundt 1,90 millioner fat per dag, ned 168.000 fat daglig fra august.

Mens både olje- og gassproduksjonen falt kraftig, var det dermed særlig naturgassen som utviklet seg svakere enn forventet.

Norsk sokkel produserer fortsatt mer enn i fjor

Septembernedgangen står i kontrast til utviklingen for året som helhet.

I løpet av årets ni første måneder produserte norsk sokkel omtrent 181,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter.

Det er 5,1 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter mer enn i tilsvarende periode i 2025, en økning på 2,9 prosent.

Råoljeproduksjonen ligger samtidig 4,1 prosent over Sokkeldirektoratets samlede prognose hittil i år.

Tallene illustrerer hvorfor enkeltmåneder ikke nødvendigvis gir et representativt bilde av den underliggende produksjonsutviklingen.

Planlagt vedlikehold, tekniske utfordringer og revisjonsstanser kan gi betydelige månedlige svingninger uten at produksjonskapasiteten er varig svekket.

Europas avhengighet av norsk gass

Etter bortfallet av store deler av de russiske rørgassleveransene har Norge blitt Europas viktigste leverandør av naturgass gjennom rørledninger.

Norske leveranser dekker rundt 30 prosent av det samlede gassbehovet i EU og Storbritannia.
Dette gjør stabiliteten på norsk sokkel stadig viktigere for europeisk energisikkerhet.
Produksjonsavbrudd kan påvirke tilbudsbalansen i det europeiske gassmarkedet, særlig gjennom vintermånedene når forbruket øker.

Gassco bekreftet 1. oktober at det omfattende planlagte vedlikeholdsprogrammet var avsluttet, og at gasstransportsystemet var godt rustet for vinterens leveranser.

Samtidig viser produksjonsutfordringene ved Shell-opererte Ormen Lange at tekniske problemer ved enkeltfelt kan påvirke leveransene også etter at planlagt vedlikehold er fullført.

Investeringene blir avgjørende

Selv om septembernedgangen i stor grad kan være midlertidig, står norsk sokkel overfor en mer langsiktig utfordring.

Mange av de største produserende feltene er modne, og naturlig produksjonsfall må kompenseres gjennom nye brønner, økt utvinning og utvikling av nye ressurser.

For selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi innebærer dette et kontinuerlig behov for investeringer i både eksisterende felt og nye prosjekter.

Samtidig gir Europas vedvarende etterspørsel etter norsk energi et viktig markedsgrunnlag for videre aktivitet på sokkelen.

Septembertallene illustrerer dermed to ulike utviklingstrekk.

På kort sikt kan vedlikehold og driftsforstyrrelser gi betydelige produksjonssvingninger. På lengre sikt vil investeringstakten og evnen til å motvirke naturlig produksjonsfall avgjøre hvor mye olje og gass Norge kan levere.

Med det omfattende vedlikeholdsprogrammet avsluttet vil produksjonstallene for årets siste kvartal gi en tydeligere indikasjon på hvor mye av septembernedgangen som var midlertidig.
For Europa handler det ikke bare om hvor raskt norsk gassproduksjon henter seg inn igjen, men hvor lenge norsk sokkel kan opprettholde de store energileveransene kontinentet har blitt avhengig av.