AI-aksje kollapset i børsdebuten – trekker paralleller til dotcom-krakket

Det sørkoreanske AI-infrastrukturselskapet Elice hentet 201 milliarder won, tilsvarende rundt 150 millioner dollar, i årets største børsnotering på teknologibørsen Kosdaq. Tirsdag ble den etterlengtede debuten en kalddusj for investorene.

Aksjen endte på 60.500 won, mot en tegningskurs på 90.500 won – et fall på rundt 33 prosent.

– Når kapitalen blir knapp, sprekker boomen

Markedsprofil Ross Hendricks trekker paralleller til omslaget rundt årtusenskiftet. I et innlegg på X mener han at en bølge av mislykkede, utsatte og kansellerte børsnoteringer var et toppsignal tidlig og midtveis i 2000.

– Det er et tegn på at kapitalen blir knappere. Og når kapitalen blir knapp, sprekker boomen, skriver han.

Advarselen handler om mer enn røde tall på skjermen. For selskaper som trenger stadig nye kapitalinnsprøytninger, kan svekket investortillit få konsekvenser for selve virksomheten: Blir finansieringen utilgjengelig eller for dyr, kan også vekstplanene måtte kuttes.

Investorene sto i kø

Kontrasten mellom interessen før noteringen og mottakelsen på børs er slående.

Den institusjonelle delen av Elices emisjon fikk bestillinger tilsvarende nær 389 ganger det tilgjengelige aksjevolumet. Tegningskursen ble satt øverst i det varslede intervallet og priset selskapet til rundt 1.010 milliarder won, ifølge IPOX.

Men prisen ble fastsatt 6. oktober, før den siste bølgen av salg i AI-aksjer.

– Konklusjonen er enkel: Timingen er dårlig, sier analytiker Ipek Ozkardeskaya til Reuters. Hun mener den svake debuten er en advarsel til kommende AI-noteringer.

Elice har samtidig både inntekter og driftsoverskudd. Selskapet rapporterte en omsetning på 34,4 milliarder won og et driftsresultat på 10,3 milliarder won i første halvår. Pengene fra børsnoteringen skal finansiere videre datasenterutbygging og internasjonal vekst, ifølge IPOX.

At investorene tegnet seg tungt i emisjonen, var dermed ingen garanti for at markedet ville opprettholde verdsettelsen da handelen startet.

Flere noteringer legges på is

Elices børsflopp kommer samtidig som andre aktører i AI-infrastruktur møter motstand i kapitalmarkedet.

Nvidia-støttede Firmus har skrinlagt en planlagt børsnotering i Australia. Blackstone-støttede AirTrunk har på sin side utsatt en planlagt notering av et eiendomsinvesteringsselskap i Singapore. The Wall Street Journal knytter utviklingen til økende varsomhet rundt AI-investeringer og gjeldsfinansiert utbygging.

For selskaper som ennå ikke har hentet pengene, kan en stengt børsdør bli mer alvorlig enn en svak debut. Alternativene kan være å vente, redusere investeringsplanene eller akseptere en lavere verdsettelse.

Et faresignal – ikke en fasit

Historien fra 2000 viser hvor raskt finansieringsklimaet kan snu. Nasdaq nådde toppen 10. mars. Da teknologiaksjene falt, frøs også markedet for nye børsnoteringer til, beskriver Goldman Sachs i sin historiske gjennomgang.

En samtidig årsoppsummering fra advokatfirmaet som i dag heter WilmerHale viser at antallet amerikanske børsnoteringer falt fra 142 i første kvartal til 58 i fjerde kvartal. Mange unge teknologiselskaper ble stående med liten eller ingen tilgang til ny kapital.

Men tidsrekkefølgen er viktig: Svakere børsnoteringer kan være en konsekvens av at markedet allerede har snudd, ikke nødvendigvis et varsel som kommer før toppen.

Elices debut beviser heller ikke at kapitalmarkedet har stengt. Selskapet fikk faktisk hentet pengene. Kursfallet reduserer verdsettelsen, men tar ikke tilbake emisjonsprovenyet. Det kan derimot gjøre neste kapitalinnhenting mer utvannende for eksisterende aksjonærer.

Uenige om AI-regnestykket

Ikke alle tolker uroen som starten på et sammenbrudd. Som Investornytt har omtalt, har Goldman Sachs oppgradert CoreWeave til kjøp etter kursraset. Banken mener markedet overvurderer hvor hardt dyrere finansiering vil ramme selskapet.

Samtidig forhandler Nscale og Anthropic om en ny milliardavtale, selv om finansieringen av prosjektet under den første avtalen fortsatt ikke er sikret.

Skillet går dermed ikke bare mellom dem som tror på AI og dem som ikke gjør det. For investorene blir spørsmålet også hvem som får finansiert utbyggingen – og til hvilken pris.