Dette er fordelene med kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er en egen kategori fond som kombinerer aksje- og rentefond i ett. De er kanskje ikke så fremtredende hos eksperter og i tradisjonelle og sosiale medier, men som kan være veldig nyttig å kjenne til da de har noen særegne egenskaper som gjør at de kan være et godt valg i mange tilfeller.

De mest vanlige kombinasjonsfondene som er lett tilgjengelig å kjøpe, er i hovedsak tre kategorier: Enten 20% aksjer/80% renter, 50% aksjer/50% renter og 80% aksjer/20% renter. Spesielt hos de store bankene og fondstilbyderne er det ikke uten grunn at dette er noe fremhever for sine kunder. Med slike kombinasjoner kan de nemlig tilby fondsløsninger til kunder som lavere risikotoleranse og kortere tidshorisont enn den typiske investor eller langtidssparer i rene aksjefond.

Men også mange profesjonelle investorer og forvaltningshus har i lang tid brukt samme typer porteføljer.

Spesielt den såkalte 60/40 porteføljen var i årevis en go-to» portefølje for mange store formuer, og på samme måte som kanskje indeksfond nå er en opplest og vedtatt sannhet som beste investeringsmåte, var 60/40 det tidligere for bevaring av formuer. I årene under og etter Covid opplevde man at dette kanskje ikke var det beste lenger, men det er fortsatt mange egenskaper i en slik portefølje som er relevant.

Den kanskje viktigste egenskapen er den historiske motsatte korrelasjonen mellom renter og aksjer. For dette betyr at når verdien på ens aksjebeholdning synker, vil ofte renteverdiene øke og slik delvis kompensere for tapet. Motsatt vil aksjeverdiene ofte øke når rentepapirer faller i verdi. Dermed vil totaltapet i porteføljen reduseres, da nedgang i en aktiva blir kompensert for med økning i den andre.

Det første scenarioet er fordi renter historisk sett har mindre volatilitet og slik blir sett på som en tryggere verdibevarer enn aksjer. Derfor vil mange investorer i økonomiske og markedsnedganger, eller ved frykten for disse (såkalte risk-off»-scenarioer), selge mye av sin aksjebeholdning og bruke midlene på å kjøpe rentepapirer. Når mange gjør dette samtidig fører det til økt etterspørsel og høyere pris på rentepapirer.

Den andre årsaken til at rentepapirer ofte stiger i verdi i turbulente tider, er at sentralbankene ofte reagerer på den økonomiske nedturen ved å kutte styringsrenten. Rentepapirer vil da ofte stige i verdi fordi nye rentepapirer som utstedes etter dette vil ha en lavere rente, og verdien på de allerede utstedt med høy rente (spesielt de med lang rentebinding/høy modifisert durasjon) vil derfor øke.

I motsatt tilfelle, dvs. i markeds- og økonomiske oppgangstider eller utsikten til disse (såkalte risk-on»-scenarioer) vil man ofte oppleve den motsatte effekten. Verdien av aksjebeholdningen øker og verdien av rentepapirene synker. Dette både fordi det blir mindre etterspørsel etter rentepapirer i slike tilfeller, og at styringsrenten ofte øker for å motvirke overoppheting av økonomien/for høy inflasjon.

Dette gjør at kombinasjonsfond ofte kan passe bra til sparing med korte tidshorisonter, der man kanskje ikke har mulighet til å vente til aksjemarkedet tar igjen nedturen. For eksempel så man etter finanskrisen at det kunne ta opptil 5 år å innhente de tapte aksjeverdiene. Måtte man ta ut pengene før dette ble man i praksis tvunget til å selge med tap. Hadde man heller hatt midlene i et kombinasjonsfond ville det tatt kortere tid før man var tilbake til lik verdi.

Kombinasjonsfond kan derfor og passe om man er mer opptatt av å bevare verdiene enn å gå for maksimal avkastning, for eksempel om man begynner å nærme seg pensjonsalder og skal starte utbetalinger fra fondet. Innskuddspensjon via arbeidsgiver bruker kombinasjonen på samme måte – de reduserer aksjeandelen og øker renteandelen jo nærmere pensjonsalder man kommer. Dog kan dette fort bli for risikoavers ved at det blir for lav aksjeandel for tidlig, og også fordi hoveddelen av pensjonen fortsatt skal stå mange år i markedet selv etter man begynner uttakene.

Såkalt “rebalansering” er og en god egenskap i kombinasjonsfond. Dette går ut på at siden andelen aksjer og renter skal være noenlunde konstant, er det da slik at om avkastningen i aksjedelen er større enn rentedelen, må fondet rebalanseres. Dette gjøres ved å selge aksjer og kjøpe renter til fondet har den korrekte fordelingen igjen. Dog vil forvalterne ofte kunne midlertidig fravike kravet med rundt 5-10%, slik at de kan utnytte eventuelle spesielle forhold i markedet.

Dette betyr at i tider med høy oppgang eller nedgang i en av aktivaene, må man sikre høy avkastning i den ene ved å flytte penger over i den andre, eller fylle på den aktivaen som har hatt nedgang. For eksempel vil en kraftig børsoppgang føre til at forvalterne må selge aksjer og kjøpe rentepapirer. Motsatt vil et fall på børsene gjøre at man selger rentepapirer for å kjøpe aksjer. Slik oppfører fondet seg automatisk som enhver investor bør gjøre – selge når prisen er høy, og kjøpe når prisen er lav.

Har man penger i bakhånd til uforutsette utgifter eller for å kunne kjøpe når markedene synker, er disse fordelene mindre viktige. Men det man må tenke over er at på generell basis vil rentefond ha en god del høyere avkastning enn banksparing (bransjestandard/historisk gjennomsnitt på ca. +1,5%), så om man har deler av midlene stående lenge på bankkonto kan man slik gå glipp av mye avkastning.

I forhold til skatt på gevinst har kombinasjonsfond noen særeegne skatteregler som kan være praktiske:

Fond som har mindre enn 20% aksjer skattes i sin helhet som rentefond (per i dag 22%)

Fond som har mellom 20% og 80% aksjer skattlegges rente- og aksjedelen hver for seg

Fond som har mer enn 80% aksjer skattes i sin helhet som aksjefond (per i dag 37,84%)

Dette betyr at i den første kategorien får man rente-skattesats på aksjeavkastningen, og i den siste kategorien får man aksje-skattesats på renteavkastningen. Men det betyr også at den siste kategorien kvalifiserer til å eies via aksjesparekonto, og er dermed den eneste muligheten for eie rentefond via ASK.

I et 50/50 fond vil halvparten av totalavkastningen skattes som renter (22%), og andre halvpart som aksjer (37,84%). Da man i et normalår vanligvis har høyere avkastning på aksjene enn rentene, men det skattemessig likevel splittes 50/50, vil man og her kunne få renteskattlegging på del av aksjeavkastningen.

En annen skattemessig fordel med slike kombinasjonsfond er at skatten realiseres kun ved et eventuelt salg. For aksjer- og aksjefond er jo dette helt vanlig, men for rentefond (og bankssparing) er det per i dag slik at inntektene skattlegges årlig. Om man f.eks. eier et 20/80 fond, vil man kunne utsette skattleggingen på renteinntektene helt fram til salg, i motsetning til norske rentefond som skattes årlig, selv uten salg.

Det er dog viktig å få med seg at over tid vil man kunne regne med at rene aksjefond får en høyere avkastning enn kombinasjonsfond. I siste oppdatering på bransjestandarder fra Finans Norge basert på overordnede historiske tall, kan man regne med rundt 2,15% lavere avkastning for 20/80 kombinasjon, 1,35% lavere for 50/50 og 0,55% lavere for 80/20 – gitt pengemarked, obligasjoner og high yield i renter.

Likevel er det da slik at kombinasjonsfond har en hel rekke egenskaper som gjør at det kan være lurt å vurdere de til ens investeringsmål. Har man kort tidshorisont, lav toleranse for svingninger, eller er ekstra opptatt av å bevare midlenes verdi, kan man få en pen meravkastning om man er fullinvestert i kombinasjonsfond i stedet for å være delvis i markedet og delvis på bankkonto.