Blod, børs og barrikader – Verden brenner, Wall Street danser videre

Erna går av, Kirk blir skutt, Paris faller – og Musk memer fra sidelinjen til britisk patriotprotest. Mens politikken koker over av vold og opprør, klatrer amerikanske aksjer til himmels på AI-hype og rentekutthåp. Er vi vitne til en ny gullalder – eller opptakten til en økonomi som vil sprekke under vekten av sine interne motsetninger?

Erna Solberg har gått av. I USA splitter attentatet på høyreaktivisten Charlie Kirk republikken. I Frankrike falt regjeringen igjen, i det en gjeldskrise nærmer seg. Og i Storbritannia marsjerte noe sted mellom 110 000 og 3 millioner patrioter under Tommy Robinsons ledelse mot myndighetene – med digital gjesteopptreden fra høyresidens meme-general Elon Musk.

I den politiske verden er det ingen tvil om at situasjonen tilspisser seg. Frontene blir steilere. Venn-fiende-aksen – som ifølge det tredje rikets kronjurist» Carl Schmitt definerte politikken – krystalliserer seg. Bortsett fra Jonas Gahr Støre er det få andre som snakker om det store vi» uten å være sarkastisk. De to drapene, sist den politiske henrettelsen av Kirk, og først det bestialske slaktingen av den ukrainske flyktningen Iryna Zarutska på toget i Nord-Carolina – som gikk viralt på internett, men ble tiet i hovedstrømsmedia – har bidratt til å piske opp en stemning av oss mot dem.

I den finansielle verden tar derimot markedene det tilnærmet borgerkrigshissende sentimentet utenfor børsen med stormende ro. I hvert fall i USA, der aksjeindeksene daglig klatrer til nye rekorder, med investorene fullt fokusert på boomen i artifisiell intelligens og forventingen om den søte kløe av rentekutt.

Printer is coming

Denne uken står Federal Reserves første rentemøte etter Jackson Hole-konferansen for tur. Markedet priser inn over 93 prosent sannsynlighet for at det blir et rentekutt på et kvart prosentpoeng. En liten minoritet tror Jerome Powell og co vil slå på stortromma med et jumbokutt på et halvt prosentpoeng, som i september i fjor, etter å ha holdt styringsrenten uendret siden desember.

Vi tror Powell vil nøye seg med 25 punkter. Det er mye som taler for et kutt på 50 punkter, ikke minst at sysselsettingen i USA ble revidert ned med 911 000 jobber. Bekymring for svakere økonomisk vekst har tatt over som Feds hovedbekymring, selv om kjerneinflasjonen forblir seiglivet på 3,1 prosent.

Ironisk nok minker Trumps kampanje for lavere renter sjansen for at Powell vil trå til med et dobbelkutt. Den utgående sentralbanksjefen vil nok gjøre alt i sin makt for å fremstå som politisk uavhengig idet hans periode går mot slutten. Han vil ikke bli sett på som å bukke under for politisk press fra Trump. Det har blitt et så sterkt imperativ for Powell at det til og med kan gå på bekostning av god pengepolitikk. Selv om han objektivt mente at renten burde ned en halv prosent, er det lett å se for seg at Powell bare ville kuttet med en kvarting – for å ikke gi Trump det han vil ha. Men da er jo pengepolitikken plutselig blitt politisk – dobbelt ironisk.

Rentemarkedet har uansett allerede gjort mye av Powells jobb for ham. Den amerikanske toårsrenten er nede i 3,5 prosent. Sist den touchet den nedre delen av intervallet for Feds styringsrente på 4,25-4,50 prosent var i februar. Tiårsrenten bikket denne uken såvidt under fire prosent for første gang siden Trumps tollsjokk i april.

AI-effekten og arbeidsmarkedet

Selv om den økonomiske veksten i USA forblir moderat – Trumps tollsjokk til tross – begynner arbeidsmarkedet å vise tegn til trøbbel under panseret. The Wall Street Journal skriver i helgen at selv om den offisielle arbeidsledigheten i USA fortsatt er relativt lav på 4,3 prosent, er et økende antall amerikanere fanget i deltids- eller uønskede jobber fordi heltidsarbeid er vanskelig å få. De har jobb. Men det er de jobbene de får, ikke de jobbene de ønsker.

Den bredere ledighetsmålingen, som også inkluderer dem som ønsker heltidsarbeid men kun finner deltidsjobber samt dem som har sluttet å lete, steg til 8,1 prosent i august 2025, det høyeste nivået på nær fire år. Langtidsledigheten øker også, og mange med høyere utdanning eller spesialisert erfaring jobber i stillinger langt under sitt kompetanse- eller inntektsnivå. Samtidig viser en fersk undersøkelse fra Federal Reserve Bank of New York at amerikanske arbeidstakeres tro på å finne en ny jobb dersom de mister den de har, har falt til sitt laveste nivå siden målingene startet i 2013.

Er det AI-effekten som begynner å vise seg i sysselsettingsstatistikken for alvor? Folk får jobb, men i økende grad drittjobber. Mens robotene overtar for menneskene i høykompetanseyrkene?

Motsetningenes økonomi

Sluttproduktet er en ganske merkelig økonomi. De store (teknologi-)selskapene går så det suser og leverer rekordresultater drevet av AI. Aksjermarkedet går til himmels – Oracle-grunnlegger Larry Ellison ble over 100 milliarder dollar rikere på én dag denne uken. Mye tyder også på at AI er i ferd med å gi et reelt produktivitetsløft i økonomien.

Samtidig faller stadig flere utenfor. Mens mange av de som ikke faller utenfor likevel opplever at lønningene ikke holder tritt med inflasjonen – selv om den offisielle statistikken sier det motsatte. De såkalt arbeidende fattige, som Støre sier vi ikke skal ha i Norge, men som vi faktisk har, og stadig flere av.

Dette er oppskrift på en ganske så eksplosiv cocktail – som attentatet på Charlie Kirk er et eksempel på.

Når store mengder unge menn med eliteaspirasjoner møter en stagnerende økonomi, ender det som regel dårlig. Det er lærdommen fra Peter Turchins bok End Times. Elite Overproduction kaller han det, når det er flere aspiranter til enn ledige plasser i samfunnseliten. Historisk har det ofte blitt forsøkt løst med å skyte hverandre, som regel med dårlige resultater. Vil det utspille seg annerledes i dag?

For å si som tidligere Citibank-sjef Chuck Prince, så lenge musikken fortsetter å spille, kan vel investorene fortsette å danse, og bekymringsfritt ignorere det økende antallet demonstranter i gatene utenfor børsen? For så lenge Nvidia fortsetter å klatre til nye all-time-highs er det vel ikke så farlig om prekariatet går til barrikadene?