-
Ukrainsk olje- og gasselskap sier viktig utstyr ble rammet i russiske angrep
-
BankID har tekniske problemer: – Vi har alle mann på jobb
-
Nobelpris til ideene bak rentenes makt
-
Frykter Norge skal bli «digitalt U-land»
-
617 millioner barn lever i akutt fattigdom
-
Telia kutter 150 stillinger i Norge
-
Utsetter skatteskjerpelse
-
Ordretyper i CFD-handel: market, limit, stop-loss og take-profit forklart
-
Zelenskyj: Russland rammet kraftverk etter Trumps kunngjøring om energivåpenhvile
-
Stortinget skal selge pendlerboliger
-
Trump lover lavere dieselpris – ekspertene tviler
-
Frp dobbelt så stort som Høyre
-
Navi Pillay får Nobels fredspris
-
Aksjer på blokkjeden kan forsterke børsuro
-
Rekordhopp i drivstoffprisene løftet inflasjonen
Norsk presse
LO og NHO vil ha momsfritak for alle nyhetsmedier: – En fri presse sikrer beredskapen
Fri og redaktørstyrt presse handler om beredskap, sier toppsjefene i NHO og LO. De mener momsfritaket for mediene må være plattformnøytralt.
– Journalistikk koster penger, men det er jammen meg mye dyrere å ikke ha fri journalistikk, slår NHO-leder Ole Erik Almlid fast overfor NTB.
Han peker på USA og også deler av Europa som mister deler av den frie pressen. For at samfunnet skal funke i en krisesituasjon, krever det at befolkningen stoler på hverandre, sier de to toppsjefene.
Vanligvis er de steile motparter, men i synet på pressen står de sammen.
– Et ekstremt viktig beredskapselement er at vi faktisk kan stole på det vi får av informasjon. At dette ikke er styrt av noen med interesser, men at man forholder seg til fakta, understreker LO-leder Kine Asper Vistnes.
Hvordan medielandskapet er geografisk, er også vesentlig, påpeker LO-lederen.
– Ytringsfriheten påvirkes veldig av hva slags miks vi har – vi må ha de små lokalavisene, og vi må ha de store riksmediene, sier hun.
Strammet inn igjen
Da merverdiavgiften kom i 1970, ble det gjort et unntak for papiravisene. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges. I takt med digitaliseringen fikk også avisenes digitale produkter, fagpresse og TV-nyheter fritak.
Men i 2023 ble noe av fritaket trukket tilbake. I dag har vi derfor en differensiert ordning, med avgiftsfritak for tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer, mens det er moms for elektroniske nyheter på lyd og video.
Medietilsynet har også tydelig gått inn for å gjeninnføre momsfritaket for alle nyhetsplattformer for å sikre mediemangfold og demokrati.
– Slik Medietilsynet ser det, medfører differensierte merverdiavgiftssatser på nyhets- og aktualitetsinnhold en samfunnsrisiko, skrev direktør Mari Velsand i en kronikk i Journalisten i januar i fjor.
Vistnes og Almlid støtter nå altså dette synet og mener momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier må gjøres plattformnøytralt igjen. Dermed behandles journalistikk likt, uavhengig av publiseringsform.
– Må bli mer robuste
Almlid peker på at mediebedriftene nå konkurrerer på helt andre vilkår enn før – ikke minst mot gigantselskaper internasjonalt. Derfor må norske mediehus styrkes økonomisk og gjøres mer robuste.
– Ut ifra bedriftsperspektiv trenger vi et tillitsbasert samfunn, og da er mediene helt avgjørende, legger NHO-sjefen til.
Et utvidet momsfritak vil nødvendigvis koste penger. Begge arbeidslivssjefene viser til neste års statsbudsjett – mens Almlid også peker på skatteforliket. Han har også et forslag som han kaller «long shot»:
– Kanskje er mediene en del av landets kritiske infrastruktur i en krisesituasjon, sier Almlid og mener man kan diskutere om penger kan hentes fra finansieringen av totalforsvaret.
Ikke aktuelt
Regjeringen har derimot ingen planer om å gjeninnføre fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester.
– Merverdiavgiften finansierer velferdsstaten og fungerer best når varer og tjenester har samme avgiftssats. Fritak gjør systemet mer komplisert og dyrere å administrere og kan føre til uheldige tilpasninger, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til NTB.
Hun viser til Thorvik-utvalget som i 2022 foreslo å fjerne fritaket – til mye kritikk fra medieforskere og -bransjen. Medieforsker Tellef Raabe ved Norges Handelshøyskole (NHH) mente at utvalget ikke forsto mediesektoren.
– Omfanget av særordninger, som fritak og reduserte satser, bør derfor begrenses, sier statssekretæren i Finansdepartementet.
Reitan mener at pressen har en sentral og viktig rolle i demokratiet, men viser til at staten bidrar til nyhetsproduksjon blant annet gjennom mediestøtten.
Politisk uenighet
Men ikke alle politikerne er enige med regjeringen her. Fremskrittspartiet støtter NHO og LO i oppfordringen sin.
– Frp ønsker også å lette avgiftstrykket på mediebransjen og vil at momsfritaket for nyhetsmedier skal være plattformnøytral, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp).
Partiet hennes satt i regjering da det i 2016 ble innført momsfritak for alle mediene – før det ble fjernet igjen av Støre-regjeringen i 2023.
Det synes Hjemdal er uheldig. Hun tror momsfritaket er positivt for både brukerne og mediemangfoldet.
– Vi mener det er viktig å ivareta prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord.
(©NTB)
Nylige artikler
Elon Musk utfordrer telegigantene: Kan Starlink gjøre Telenors modell utdatert?
Ordretyper i CFD-handel: market, limit, stop-loss og take-profit forklart
Zelenskyj: Russland rammet kraftverk etter Trumps kunngjøring om energivåpenhvile
Høyre stuper – Søreide har mistet tilliten til velgerne
Aksjen er gruset – nå må ledelsen svare
Stortinget selger pendlerboliger for 100 millioner
Eksperter: Russisk diesel resulterer neppe i lavere pumpepris
Mest leste artikler
Equinor under press etter varsler om hørselsskader i helikoptre
Norge ga Kina over én milliard i bistand – OECD ber om kutt
Ukens aksje: Eksplosivt volum og mulighet for kraftig rekyl
Zenith-sønnens korstog til Oslo Børs
Ine Eriksen Søreide jubler over Høyres kollaps
Kurskollaps og mistanke om tilbakeholdt informasjon
IREN og AI-økonomien: Birk Simonsen utfordrer Jim Chanos