-
Skjebnemøte i Islamabad kan avgjøre krigen
-
Rutte-møte med Trump «gikk til helvete»
-
Leiepris-sjokk: kraftig hopp i storbyene
-
Økonomer spår renteheving etter inflasjonsbyks
-
Fastrentene på studielån øker
-
Ny streik lammer flytrafikken i Tyskland
-
Putin varsler påske-våpenhvile i Ukraina
-
Solnedgang for Otovo-gründeren
-
Iran: Israels Libanon-angrep grovt brudd våpenhvilen
-
Henter tidligere EU-president til voldgiftsstrid
-
Iran har lagt ut kart for trygg seilas i Hormuzstredet
-
IMF, Verdensbanken og WFP: Krigen i Midtøsten rammer de mest sårbare hardest
-
Oljeraset knuste Equinor – flyaksjene flyr
-
Iran vil ha 1 dollar per oljefat som passerer Hormuzstredet
-
Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
Norsk presse
LO og NHO vil ha momsfritak for alle nyhetsmedier: – En fri presse sikrer beredskapen
Fri og redaktørstyrt presse handler om beredskap, sier toppsjefene i NHO og LO. De mener momsfritaket for mediene må være plattformnøytralt.
– Journalistikk koster penger, men det er jammen meg mye dyrere å ikke ha fri journalistikk, slår NHO-leder Ole Erik Almlid fast overfor NTB.
Han peker på USA og også deler av Europa som mister deler av den frie pressen. For at samfunnet skal funke i en krisesituasjon, krever det at befolkningen stoler på hverandre, sier de to toppsjefene.
Vanligvis er de steile motparter, men i synet på pressen står de sammen.
– Et ekstremt viktig beredskapselement er at vi faktisk kan stole på det vi får av informasjon. At dette ikke er styrt av noen med interesser, men at man forholder seg til fakta, understreker LO-leder Kine Asper Vistnes.
Hvordan medielandskapet er geografisk, er også vesentlig, påpeker LO-lederen.
– Ytringsfriheten påvirkes veldig av hva slags miks vi har – vi må ha de små lokalavisene, og vi må ha de store riksmediene, sier hun.
Strammet inn igjen
Da merverdiavgiften kom i 1970, ble det gjort et unntak for papiravisene. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges. I takt med digitaliseringen fikk også avisenes digitale produkter, fagpresse og TV-nyheter fritak.
Men i 2023 ble noe av fritaket trukket tilbake. I dag har vi derfor en differensiert ordning, med avgiftsfritak for tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer, mens det er moms for elektroniske nyheter på lyd og video.
Medietilsynet har også tydelig gått inn for å gjeninnføre momsfritaket for alle nyhetsplattformer for å sikre mediemangfold og demokrati.
– Slik Medietilsynet ser det, medfører differensierte merverdiavgiftssatser på nyhets- og aktualitetsinnhold en samfunnsrisiko, skrev direktør Mari Velsand i en kronikk i Journalisten i januar i fjor.
Vistnes og Almlid støtter nå altså dette synet og mener momsfritaket for nyhets- og aktualitetsmedier må gjøres plattformnøytralt igjen. Dermed behandles journalistikk likt, uavhengig av publiseringsform.
– Må bli mer robuste
Almlid peker på at mediebedriftene nå konkurrerer på helt andre vilkår enn før – ikke minst mot gigantselskaper internasjonalt. Derfor må norske mediehus styrkes økonomisk og gjøres mer robuste.
– Ut ifra bedriftsperspektiv trenger vi et tillitsbasert samfunn, og da er mediene helt avgjørende, legger NHO-sjefen til.
Et utvidet momsfritak vil nødvendigvis koste penger. Begge arbeidslivssjefene viser til neste års statsbudsjett – mens Almlid også peker på skatteforliket. Han har også et forslag som han kaller «long shot»:
– Kanskje er mediene en del av landets kritiske infrastruktur i en krisesituasjon, sier Almlid og mener man kan diskutere om penger kan hentes fra finansieringen av totalforsvaret.
Ikke aktuelt
Regjeringen har derimot ingen planer om å gjeninnføre fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester.
– Merverdiavgiften finansierer velferdsstaten og fungerer best når varer og tjenester har samme avgiftssats. Fritak gjør systemet mer komplisert og dyrere å administrere og kan føre til uheldige tilpasninger, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til NTB.
Hun viser til Thorvik-utvalget som i 2022 foreslo å fjerne fritaket – til mye kritikk fra medieforskere og -bransjen. Medieforsker Tellef Raabe ved Norges Handelshøyskole (NHH) mente at utvalget ikke forsto mediesektoren.
– Omfanget av særordninger, som fritak og reduserte satser, bør derfor begrenses, sier statssekretæren i Finansdepartementet.
Reitan mener at pressen har en sentral og viktig rolle i demokratiet, men viser til at staten bidrar til nyhetsproduksjon blant annet gjennom mediestøtten.
Politisk uenighet
Men ikke alle politikerne er enige med regjeringen her. Fremskrittspartiet støtter NHO og LO i oppfordringen sin.
– Frp ønsker også å lette avgiftstrykket på mediebransjen og vil at momsfritaket for nyhetsmedier skal være plattformnøytral, sier stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp).
Partiet hennes satt i regjering da det i 2016 ble innført momsfritak for alle mediene – før det ble fjernet igjen av Støre-regjeringen i 2023.
Det synes Hjemdal er uheldig. Hun tror momsfritaket er positivt for både brukerne og mediemangfoldet.
– Vi mener det er viktig å ivareta prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord.
(©NTB)
Nylige artikler
Vance har landet i Islamabad – stor mistillit før Iran-samtaler
Tidoblet på to måneder – nå jakter Circio neste 10x
Vår på Taxfree-en!
Kilder til Politico: Rutte-møte med Trump «gikk til helvete»
Leieprisene skjøt fart igjen i første kvartal: – Aldri målt så sterk vekst
Drivstoffsjokk ga inflasjonshopp i mars – økonomer spår renteheving
Fastrentene på studielån øker
Mest leste artikler
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Circio aksje: Tidoblet på to måneder – eneste børsnoterte circRNA-selskap jakter neste 10x
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Charles Michel inn i Zenith Energy-strid mot Tunisia: Kan gi milliarder i erstatning
Var Hormuzstredet egentlig stengt? Shippinginvestor Anders Sjaastad advarer – tankratene kan bli «higher for longer»