Trump hyller «økonomisk gullalder» – velgerne kjenner seg ikke igjen

President Donald Trump brukte årets State of the Union-tale til å tegne et bilde av et USA i kraftig økonomisk oppsving – «bigger, better, richer and stronger than ever before» – og la frem det han beskrev som et historisk vendepunkt for landet. Talen, som varte i nær to timer og er blant de lengste i moderne tid, var tydelig rettet inn mot å overbevise velgerne om at økonomien er sterkere enn mange selv opplever den.

Økonomisk «turnaround» – på papiret

Kjernen i budskapet var at inflasjonen er på vei ned, arbeidsmarkedet robust og børsene på rekordnivåer. Trump fremhevet lavere kjerneinflasjon, fallende boliglånsrenter, sterke aksjemarkeder og skattekutt som skal gi større refusjoner og økt kjøpekraft. Han pekte også på at flere amerikanere er i arbeid enn noen gang, og at nye jobber i all hovedsak har kommet i privat sektor.

Samtidig forsvarte han tollpolitikken, til tross for Høyesteretts nylige kjennelse som underkjente deler av hjemmelsgrunnlaget for de mest omfattende tariffene. Presidenten signaliserte at nye juridiske veier allerede er tatt i bruk for å videreføre en global toll på 10 prosent.

Velgernes virkelighet: Lav tillit og feil prioriteringer

Men ifølge meningsmålinger er ikke velgernes opplevelse like optimistisk. Flere undersøkelser viser at et flertall misliker presidentens håndtering av økonomien, særlig når det gjelder levekostnader og inflasjon. I en Wall Street Journal-måling svarer et flertall at Trump ikke har de riktige prioriteringene, og at han ikke viser tilstrekkelig forståelse for vanlige folks økonomiske bekymringer.

Trumps oppslutning har svekket seg betydelig siden i fjor, særlig blant uavhengige velgere. Utfordringen for Det hvite hus er at makrotall og aksjekurser ikke nødvendigvis speiler husholdningenes faktiske kostnadsnivå – strøm, bolig, dagligvarer og studielån.

Populistisk dreining i bolig og energi

For å møte kritikken lanserte Trump flere nye tiltak rettet mot tilgjengelighet og levekostnader. Han gjentok løftet om begrensninger på institusjonelle investorers oppkjøp av eneboliger – et forslag som bryter med klassisk republikansk markedsliberalisme og peker mot en mer intervensjonistisk linje.

Videre annonserte han en plan om å skjerme forbrukere mot økte strømpriser som følge av kraftkrevende AI-datasentre, ved å pålegge teknologiselskapene større ansvar for energikostnadene. Han tok også til orde for nye pensjonsordninger for arbeidstakere uten tilgang til arbeidsgiversponsede spareplaner.

Tiltakene signaliserer en tydeligere «arbeiderklasse»-profil foran høstens mellomvalg.

Skarp retorikk mot Demokratene

Talen var ikke bare økonomi. Trump rettet harde angrep mot demokratene i spørsmål om innvandring, kriminalitet og såkalte «sanctuary cities». Flere demokratiske representanter avbrøt presidenten underveis, og rundt en fjerdedel av partiets representanter boikottet hele arrangementet.

Stemningen i salen bar preg av valgkamp, med slagord, tilrop og tydelig polarisering. Presidenten anklaget motstanderne for å ha skapt både høye priser og økt kriminalitet – og fremstilte seg selv som den som «reddet» landet i tide.

Iran-advarsel og militær opptrapping

Utenrikspolitisk brukte Trump deler av talen på å advare mot Irans ondsinnede («sinister») atomambisjoner. Han hevdet at Iran igjen søker å bygge opp sitt atomprogram, samtidig som USA trapper opp sin militære tilstedeværelse i Midtøsten og forbereder nye samtaler i Genève.

Presidenten utelukket ikke ytterligere militære tiltak og understreket at han aldri vil tillate at Iran får atomvåpen.

Valgstrategi: Endre oppfatningen – ikke tonen

Bak det retoriske overtaket ligger en strategisk vurdering: Trump synes å satse på at han kan endre velgernes oppfatning av økonomien gjennom å repetere makrotall og markedsindikatorer, fremfor å erkjenne den økonomiske uroen mange føler i hverdagen.

I månedsvis har Trumps nærmeste rådgivere presset ham til å holde søkelyset på økonomi og levekostnader, men presidentens oppmerksomhet har ofte vandret mot utenrikspolitikk og andre konfliktsaker.

Historisk taper presidentens parti ofte seter i midtveisvalget. Med knapt flertall i Representantenes hus står mye på spill. Spørsmålet er om budskapet om en «roaring economy» vil være tilstrekkelig til å mobilisere basen og samtidig vinne tilbake uavhengige velgere – eller om avstanden mellom makrotall og husholdningenes virkelighet forblir hans største politiske utfordring.