Et glimt fra en fiskelandsby i nord

Langt nord for polarsirkelen, i en værbitt kystby kjent for tørrfisk, vind og midnattssol, vokste det frem et fotballeventyr få hadde sett maken til. FK Bodø/Glimt – klubben fra fiskelandsbyen i nord – har i løpet av få år gått fra økonomisk ruin til europeisk anerkjennelse. Historien om Glimt er ikke bare en fortelling om mål og medaljer, men om motstandskraft, identitet og en ukuelig vilje til å reise seg.

Så sent som i 2010 sto klubben på kanten av stupet. Nesten konkurs! Økonomien var så presset at konkurs ikke bare var et skremmebilde, men en reell trussel. Gult og svart kunne ha forsvunnet fra det norske fotballkartet. Aspmyra kunne ha blitt stille. Men i stedet startet en langsom og smertefull gjenoppbygging – tuftet på nøktern drift, lokale krefter og en ny måte å tenke fotball på.

Bare sju år senere, i 2017, hadde klubben en omsetning på 48 millioner kroner. Tallene fortalte om orden i økonomien, men også om en klubb som hadde begynt å løfte blikket. Glimt var ikke lenger bare en overlever – de var i ferd med å bli en utfordrer. Litt ironisk var inngangsporten til CL på hele 350 millioner, og bare siste kamp bidro med over 100 millioner. Klubben nærmer seg en milliard i omsetning, på under 10 år.  Det lukter fisk fra fiskelandsbyen. 

Starten på oppturen

I 2018 kom Kjetil Knutsen til byen. Den gang var han langt fra et etablert navn i norsk toppfotball og startet som hjelpetrener. Han overtok hovedansvaret i en klubb med ambisjoner, men også med begrensede ressurser. Spillestilen han innførte var modig, intens og kompromissløs. Likevel, bare noen år senere, da resultatene svingte og forventningene vokste, gikk diskusjonen i nord: Var tiden inne for å gi ham fyken? Skepsisen var reell, presset merkbart i hele byen. Diskusjon omkring oppsigelsen den gikk den i kulissene. 

Så kom COVID-sesongen i 2020 – og den ble det klare tegnet på at noe virkelig hadde skjedd i klubben. Mens verden sto stille, spilte Glimt med en fart, trygghet og selvtillit som rystet norsk fotball. Seier etter seier rant inn for tomme tribuner. Seriegullet, det første i klubbens historie, ble ikke bare vunnet – det ble dominert frem. I årene som fulgte befestet laget sin posisjon, og plutselig var ikke Europa lenger en fjern drøm.

Glimt gikk ut i Europa med samme fryktløse tilnærming. Men det mest oppsiktsvekkende var kanskje dette: Glimt har ingen stjerner. Ingen europeiske superstjerner med million lønn og store egoer. Ingen navn som alene fyller stadioner ute på kontinentet.

Hva er det da som skaper suksessen?

Jo, det kollektive. Den kollektive spillestilen, der alle delene beveger seg i takt. Det kollektive arbeidet i garderoben, der ingen står over laget.  Det er kulturbærere man snakker om. 

Det kollektive ansvaret på reise, på treningsfeltet og hjemme i hverdagen. I Bodø handler det ikke om én spiller – det handler om systemet, relasjonene og tilliten. Bodø Glimt har 8 kandidater til å være kaptein i kampene, det blir bestemt i garderoben for hvem som tar føringen. Hvilket annet lag gjør det?

Den kollektive tankegangen muliggjør også en ny, storstilt arena i Bodø – en ny storstue som skal ta imot europeiske lag i mange tiår fremover, skal man tro budsjettet som legges frem gjennom investeringsrammen for den nye Arctic Arena. Bare for noen år siden var ikke dette en tanke engang - nå, en realitet. 

– Står frem som en enhet

Glimt tenker kollektivt. Det er styrken i møte med de store klubbene som lener seg på individuelle ferdigheter og stjernestatus. Når de gule møter lag fulle av europeiske profiler, står de ikke tilbake med glitrende navn – de står frem som en enhet.

Bodø/Glimt har ingen stjerner som er arrogante i sin egen suksess – der enkelt lønninger alene tilsvarer hele Glimts budsjett. I Bodø er alle likeverdige, også de som sitter på benken. Rollene er ulike, men verdien er den samme. Det er nettopp her forskjellen ligger som gjenskapes på banen.

Det er Glimts suksess.

Og så kommer dagens spørsmål: Hvor mange stadioner har Glimt spilt på som rommer mer enn byens innbyggertall på rundt 50 000? Fasiten er at det begynner å bli svært mange nå. Hvor mange av disse kampene har Glimt vunnet? Det er blitt ufattelig mange det også gjennom årene. Det er stort for et lag fra en fiskelandsby i nord.

Vi vinner på gress også, ikke bare på kunstgress – der det hele startet i Conference League 2021/22, da Bodø/Glimt slo Roma 6–1. Det var også utenkelig den gang. 

Det er ikke nok at Glimt slår ut selveste Inter Milan i CL – men, de slo dem også på deres hjemmebane, San Siro - der Bodø Glimt aldri har tapt. Et stadion som i seg selv er mange hakk for stort for Glimt, både i kapasitet og historikk. Det skal egentlig ikke være mulig.

Som Kjetil Knutsen selv har sagt: Virkeligheten er bedre enn drømmene nå for tiden. Og det er helt korrekt.

Bygger kultur

For hva gjør et lag fra nord, fra en by med rundt 50 000 innbyggere, på de store internasjonale arenaene – uten en stall av anerkjente stjernespillere? Hva gjør de når motstanderen stiller med spillere som alene tjener mer enn hele Glimts budsjett?

De gjør det Glimt alltid har gjort: De løper mer. De jobber smartere. De står tettere. De spiller for hverandre. De spiller for byen og for Norge.

Der andre klubber bygger merkevare rundt enkeltspillere, bygger Glimt kultur. Der andre kjøper ferdige stjerner, utvikler Glimt relasjoner. På San Siro var det ikke navnene på ryggen som vant kampen – det var bevegelsene, samhandlingen og troen på systemet – under et skinnsykt press fra hjemmelaget og et kokende stadion.

Det skal ikke være mulig, men i Bodø har det umulige blitt mulig før. Og kanskje er det nettopp det som er kjernen i hele fortellingen.

Mer enn en fiskelandsby

Men Bodø er mer enn en fiskelandsby. Byen er kanskje enda mer kjent som "Flybyen Bodø". Den har vært vertsby for et stort militært fly anlegg, huser redningsflåten og fikk Luftfartstilsynet som hovedkontor etter at regjeringen vedtok flyttingen i 2003. I tillegg er byen nå vertsby for NATO gjennom CAOC Bodø – Combined Air Operations Centre Bodø. 

Men, dette er ikke noe nytt sånn sett - NATO har vært etablert på Reitan ved Bodø siden midten av 1950-tallet, og anlegget har vært i bruk helt siden den kalde krigen. Men, CAOC bidrar til 400 arbeidsplasser som blir godt mottatt i byen, med mest importert arbeidskapasitet og kompetanse.

På et tidspunkt kunne man telle 8 store mobilkraner i byen, på nybygg for leiligheter og hoteller på 17 etasjer. Det er mye for denne lille byen i nord. Også byen vokser med Glimt tilstede, med ny flyplass og det hele. Det skjer mye i Bodø med andre ord.

Glimts suksess kan beskrives opp og ned – i tabeller, i tall og i trofeer. Men det høyeste målet er kanskje noe større enn medaljer. Glimt setter norsk fotball på kartet i Europa – faktisk langt utenfor Europas landegrenser. 

Navnet Bodø/Glimt dukker opp i de store nyhetskanalene verden over. Kommentatorer som tidligere knapt kunne uttale navnet, analyserer nå spillestilen. Eksperter peker nordover mot norsk fotball. Det er stort. 

Kanskje større enn at det norske landslaget kvalifiserte seg til et VM. For dette handler ikke bare om et landslag i en sluttspillmåned – det handler om en klubb fra nord som over tid endrer fortellingen om hva den norske ideal-fotball kan være.

Fra forsvar og luftfart til fotball og fellesskap – Bodø har lenge vært større enn sitt folketall. Nå vet også Europa det. Og resten av verden begynner å forstå det samme. Et glimt fra nord er ikke lenger bare et glimt. Det er et varig lys.