(+) Man lurer ikke obligasjonsmarkedet!

Hvorfor er det slik at obligasjonsmarkedet er mye smartere enn aksjemarkedet? I denne saken skal jeg forklare litt hva obligasjonsmarkedet er, hvorfor det er Champions League i finans og hva kan vi som roter i aksjer dra nytte av informasjon fra obligasjonsmarkedet.

Hvorfor er obligasjonsmarkedet mye smartere enn aksjemarkedet?

Mange investorer er opptatt av aksjemarkedet og de store svingningene som preger børsene. Men det finnes et annet marked, ofte oversett av småinvestorer, som spiller en minst like viktig rolle: obligasjonsmarkedet. Dette markedet anses av mange som Champions League» innen finans, og det er her de mest sofistikerte investorene opererer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor obligasjonsmarkedet ofte regnes som smartere enn aksjemarkedet, og hva vi som aksjeinvestorer kan lære av det.

Hva er obligasjonsmarkedet?

Obligasjonsmarkedet er en arena der selskaper, stater og andre institusjoner låner penger ved å utstede obligasjoner. En obligasjon er i bunn og grunn et lån der utstederen lover å betale tilbake hovedstolen på et fremtidig tidspunkt, samt betale renter underveis. Obligasjoner klassifiseres ofte etter kredittrisiko, løpetid og rentevilkår, og de er en sentral del av det globale finanssystemet.

Et eksempel:

Eksempel på en Equinor-obligasjon

En av Equinors nylige obligasjoner kan se slik ut (hypotetisk eksempel basert på faktiske markedsforhold):

• Utsteder: Equinor ASA
• ISIN-kode: NO0010893353 (fiktivt eksempel, men Equinor har lignende obligasjoner)
• Nominell verdi: EUR 1 milliard
• Løpetid: 10 år
• Kupongrente: 3,25 % (fast rente)
• Forfall: 2034
• Utstedelsesdato: 2024
• Sikring: Usikret (senior unsecured)
• Kredittrating: A- (Standard & Poor’s)
• Covenants: Begrensninger på gjeldsnivå, utbyttepolitikk og andre forhold som beskytter investorene.

Løpetiden på en obligasjon er perioden fra utstedelse til forfall. I dette eksempelet er løpetiden 10 år, noe som betyr at investorene låner penger til Equinor i denne perioden. På forfallsdatoen i 2034 skal Equinor betale tilbake hele hovedstolen til investorene.

Men hvorfor i alle dager investere til 3,25% rente når man får over 5% i banken?

Svaret ligger i flere faktorer: risiko, investeringshorisont, skattefordeler, likviditet og inflasjonsforventninger.

Risiko: Obligasjoner vs. Bankinnskudd

• Bankinnskudd opp til ca. 2 millioner kroner i Norge er sikret gjennom Bankenes sikringsfond, så det er nesten risikofritt (så lenge banken er norsk og under sikringsordningen).
• Obligasjoner har ingen slik garanti, men hvis du kjøper en statlig obligasjon (som norske statsobligasjoner) eller en høykvalitets bedriftsobligasjon (som Equinor sin), er risikoen fortsatt lav.
• Høyrisiko-obligasjoner (f.eks. fra selskaper med dårlig kredittvurdering) gir høyere rente for å kompensere for risikoen.

👉 Lavere risiko betyr ofte lavere rente! Equinor har en sterk balanse og høy kredittverdighet, så markedet krever ikke en høy rente for å låne dem penger.

• Bankinnskudd på 5,2 % gjelder ofte kortsiktige innskudd, og renten kan endres raskt avhengig av Norges Banks styringsrente.
• En 10-års obligasjon har en fast rente i hele perioden, noe som gir forutsigbarhet.
• Hvis rentene faller i fremtiden, kan en 10-års obligasjon med 3,25 % fast rente bli mer verdifull.

Kupongrenten er renten som obligasjonseieren mottar årlig, beregnet som en prosentandel av obligasjonens pålydende verdi. I dette eksempelet er kupongrenten 3,25 %, noe som betyr at en investor med EUR 1 million i obligasjoner mottar EUR 32 500 per år i renteinntekter.

Det finnes også flytende rente-obligasjoner, der renten justeres periodisk basert på referanserenten (f.eks. Euribor + en viss margin). Equinor har også slike obligasjoner i markedet.

Sikring (Usikret vs. Sikret)

Denne obligasjonen er usikret (senior unsecured), noe som betyr at den ikke er sikret med spesifikke eiendeler som sikkerhet. Investorer stoler derfor på Equinors generelle kredittverdighet og evne til å betale tilbake gjelden.

Noen selskaper kan utstede sikrede obligasjoner, der spesifikke eiendeler (som oljeplattformer eller raffinerier) brukes som sikkerhet. Det er vanligere i selskaper med høyere kredittrisiko.

Covenants (Lånebetingelser)

Covenants er regler og begrensninger som beskytter investorene mot at selskapet tar for høy risiko. Typiske covenants for Equinor kan inkludere:

• Begrensning på gjeldsgrad – Equinor må holde gjeldsnivået under en viss andel av egenkapitalen.
• Begrensning på utbytte – Hvis Equinors gjeld overstiger en viss terskel, kan selskapet bli nektet å utbetale utbytte.
• Endring av kontroll-klausul – Hvis Equinor blir kjøpt opp, må de kanskje betale obligasjonseierne tilbake umiddelbart.

Disse mekanismene beskytter obligasjonseierne ved å sikre at Equinor holder en sunn finansiell posisjon.

Hvordan kan aksjeinvestorer bruke denne informasjonen?

1. Kredittrating og renter

   • Hvis Equinor må betale høy rente på sine obligasjoner, betyr det at markedet ser høyere risiko. Dette kan være en advarsel for aksjeinvestorer.
   • Hvis Equinor sin kredittvurdering forverres (f.eks. fra A- til BBB+), kan det bety at selskapet blir sett på som mer risikofylt, noe som også kan påvirke aksjekursen.

2. Covenants kan begrense aksjonærenes avkastning

   • Hvis Equinor har strenge covenants som begrenser utbytte, kan dette påvirke aksjeinvestorenes forventninger om utbetalinger.

3. Sikrede vs. usikrede obligasjoner

   • Hvis Equinor utsteder mange sikrede obligasjoner, betyr det at deres usikrede kreditorer (og potensielt aksjonærer) har mindre sikkerhet i tilfelle selskapet får problemer.

Selskaper som utsteder obligasjoner, må ofte rapportere vilkår og covenants i offentlige registre. Noen kilder inkluderer:

• Oslo Børs / Nordic ABM – Hvis obligasjonen er notert på en børs, vil informasjon om rente, løpetid og covenants ofte være tilgjengelig på børsens nettsider.
• Brønnøysundregistrene – I Norge kan du sjekke gjeldsforhold via foretaksregisteret.
• Prospekt fra utstederen – Når et selskap utsteder en obligasjon, må de publisere et prospekt med detaljer om betingelsene.

👉 Sjekk Oslo Børs eller Finanstilsynet for obligasjonsprospekter!

Brudd på Covernants

Når et selskap bryter lånevilkårene (covenants), kan det føre til alvorlige konsekvenser, avhengig av hvordan gjelden er strukturert og hvordan kreditorene velger å håndtere situasjonen.

Covenants er betingelser satt av långiverne (for eksempel banker eller obligasjonseiere) for å beskytte seg mot risiko. Et brudd oppstår når selskapet ikke oppfyller disse kravene, for eksempel:

• Finansielle covenants – Selskapet oppfyller ikke krav til f.eks. gjeldsgrad (Debt/EBITDA) eller likviditetsreserve.
• Operasjonelle covenants – Selskapet gjør store endringer (for eksempel selger en viktig del av virksomheten) uten godkjenning.
• Betalingsrelaterte covenants – Selskapet betaler ikke renter eller avdrag til rett tid.

• Hva skjer når covenants brytes?

  A. Banken eller långiverne kan kreve tilbakebetaling av hele lånet

  Hvis covenants er en kritisk del av låneavtalen, kan långiverne kreve at hele lånet tilbakebetales umiddelbart (acceleration»). Dette kan tvinge selskapet til:
  ✔ Selge eiendeler for å dekke lånet.
  ✔ Hente inn ny kapital gjennom emisjoner.
  ✔ Forhandle med långiverne om nye betingelser.

  👉 Hvis selskapet ikke har penger til å betale, kan det bli tvunget inn i restrukturering eller konkurs.

  B. Reforhandling av lånevilkår (waiver eller amendment)

  I mange tilfeller vil långiverne forhandle frem en ny avtale i stedet for å kreve full tilbakebetaling. Dette kan inkludere:
  ✔ Økte renter for å kompensere for høyere risiko.
  ✔ Kortsiktige lån eller avdragsfrihet (midlertidig fritak fra betaling).
  ✔ Tilleggssikkerhet, som gir långiverne bedre dekning ved en eventuell konkurs.

  👉 Hvis långiverne har tro på selskapet, gir de ofte midlertidige unntak (waivers) mot kompensasjon.

  C. Forbud mot utbytte og nye lån

  Långivere kan også legge restriksjoner på selskapet:
  ❌ Forbud mot utbytteutbetalinger.
  ❌ Forbud mot å ta opp mer gjeld eller gjøre oppkjøp.

  👉 Dette gir kreditorene mer kontroll og begrenser risikoen.

  D. Refinansiering eller kapitalinnhenting

  Hvis covenants brytes, kan selskapet måtte:
  ✔ Utstede nye aksjer (emisjon) for å hente inn kapital.
  ✔ Ta opp nye lån med strengere betingelser.
  ✔ Selge deler av virksomheten for å skaffe penger.

  👉 Dette kan føre til kursfall hvis aksjonærene blir utvannet eller investorer mister tilliten til selskapet.

  E. I verste fall: Konkurs eller restrukturering

  Hvis ingen løsninger finnes, kan selskapet bli tvunget til å:
  ✔ Gjeldsforhandlinger (Chapter 11-lignende prosess i USA/Norge)
  ✔ Konkurs hvis det ikke finnes nok eiendeler til å dekke gjelden.

  ---

  Hvordan påvirker dette investorer?

  📉 Aksjeinvestorer: Aksjen faller ofte fordi brudd på covenants signaliserer finansiell svakhet.
  💰 Obligasjonseiere: De kan kreve bedre betingelser eller selge obligasjonene til rabatt.
  🏦 Banker og långivere: De må vurdere om de vil gi mer tid eller kreve pengene tilbake.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.