Tekniske handler, mot makro i verdensbilde!

Teknisk analyse er for meg ikke bare et verktøy, men en metode jeg er trofast mot - jeg er "teknisk only". Hele tilnærmingen min til markedet bygger på at jeg handler på tekniske signaler, moment og svingbevegelser – ikke på magefølelse eller overskrifter. Jeg går inn når signalene er der, og jeg går ut når de forsvinner. Det er disiplinen som over tid skaper lønnsomhet.

I praksis betyr det at jeg kjøper når momentet er sterkt i bunn og bryter nivåer, og jeg selger når momentet snur eller viser tydelig svekkelse. De sterke bunnene settes opp mot de svake toppene. En RSI på 85 kombinert med tegn til underliggende momentsvikt er etter min strategi et klart salgssignal.

Når det er regnvær på børsen, kommer det alltid sol igjen – og omvendt: Når solen steker, kommer regnet tilbake en gang. Det er helt sikkert. Det er akkurat slik når vi syklet Bodø-Roma, det kan ikke være sol hele tiden. 

Når jeg går inn i en investering, vet jeg hvorfor jeg går inn, og jeg vet hvor jeg skal ut – enten det er kortsiktig eller langsiktig. Begge deler fungerer. Det er en strukturert tilnærming basert på price action, balansen mellom kjøpere og selgere og sannsynlighetsvurderinger – ikke håp. 

Utgangen er satt ved kjøpet. Det er viktig å understreke at denne metoden over tid gir langt flere treff enn bom. Trendene respekteres oftere enn de brytes. Momentet gir oftere videreføring enn kollaps, på lik linje som at momentet svinger innenfor etablerte kanaler som gir gjentagende muligheter. Det er nettopp fordi teknisk analyse handler om sannsynlighet og repetisjon at den fungerer. Det er derfor man kan sette utgangen når inngangen viser seg ut fra et teknisk mønster. 

Man trenger ikke treffe hver gang. Man trenger å treffe oftere enn man bommer – og la gevinstene være større enn tapene. Da øker bunnlinjen i porteføljen over tid.

Frontline de siste dagene og ukene blitt et unntak som illustrerer hvor krevende markedet kan være når makro plutselig tar styringen. Jeg hadde fulgt aksjen tett teknisk over lang tid, i mange år og vært  investert i aksjen siden i 2018. Jeg har gjentatte ganger gått inn på lave nivåer, sluppet meg gradvis ut underveis på opptrenden, og tradet mye på det lange momentet og de mest markante svingene i aksjen. Handelsmønsteret mitt er alltid konsekvent og teknisk forankret.

Et synlig bevis på hvordan makro kan ødelegge et planlagt teknisk oppsett, er utviklingen i Frontline den siste tiden. Aksjen var helt nede på 125-nivået for rundt ett år siden, og ved brudd ut av nedtrend rundt 180-nivået pekte jeg teknisk ut et bruddsignal mot annonserte kursnivå på 293. Ingen andre var enig i det den gang, men teknisk viste veien dit. Det var mitt mål. 

Da aksjen nylig var sterkt overkjøpt med RSI på 85, oppside-signalet rundt 293 var tatt ut og kursen testet området mot kurs 310 som var toppen i min range, så jeg samtidig tegn til kortsiktig momentsvikt og gikk ut av hele posisjonen. Målet var nådd i denne runden.

Etter min metode var dette et tydelig salg med tanke på å hente aksjen tilbake på et lavere nivå etter en korreksjon. Jeg var ikke alene om den vurderingen; også flere dyktige aktører i bransjen mente aksjen var overkjøpt. Jeg gikk ut av posisjonen og valgte også å shorte basert på rent teknisk moment mot nedsiden. Det gjorde jeg også i Hafnia og BWLPG som viste samme tekniske setup.

Så kom meldinger fra Iran rundt forhandlingene med USA - en dag eller to av salget. Det endret forventningene i stortank-sektoren nærmest over natten. Plutselig fikk aksjen nytt fundamentalt oppside-moment, med momentbrudd over AHT treårstoppen på kursnivå 314. Det var i realiteten et nytt kjøpssignal, men jeg valgte å ikke gå inn igjen der. Det som teknisk så ut som en topp, ble starten på en ny respons- og momentdrevet bevegelse opp. Jeg gikk raskt ut av shorten da jeg så at momentet fortsatte, men valgte å ikke gå long igjen på grunn av den økte makrorisikoen – både på oppsiden og nedsiden. Aksjen fortsatte videre opp uten meg, for første gang på lenge.

Det var en bom på utgangen etter flere fantastiske innganger. Men det var en bom innenfor rammene av strategien min. Jeg fulgte signalene, det handlet om å sikre gevinst i urolige tider. Jeg var tro mot metoden. En enkelt trade definerer ikke en strategi. Det er summen av mange handler over tid som teller. Slik er det å være teknisk trader på deltid. Man må være disiplinert!

Når markedet styres av nyhetsinformasjon, kan det fort bli stor volatilitet, særlig når nyhetsstrømmen er diffus og motstridende. I situasjoner som den vi har sett med Iran, kommer det gjerne meldinger som trekker i ulike retninger. Fra én side kommer det nå signaler om vilje til nye samtaler, mens det kort tid etter kommer avvisninger eller harde uttalelser i motsatt retning. Slike motstridende signaler skaper stor usikkerhet i markedet og kraftige svingninger i aksjene, fordi risikooppfatningen endrer seg fra time til time.

Ved krig og uroligheter får tekniske signaler ofte kortere holdbarhet enn normalt. Nivåer som vanligvis ville holdt i dager eller uker, kan brytes på minutter. Moment kan snu brått på én enkelt overskrift. Det skaper ikke bare volatilitet, men også teknisk usikkerhet. Chartene endrer karakter raskt, og signalene mister noe av stabiliteten de har i roligere markedsfaser. Den tekniske usikkerheten forsterker den fundamentale usikkerheten i verden rundt oss.

Samtidig er det viktig å forstå dynamikken i slike konfliktsituasjoner. Når konfliktnivået øker, bygger det seg opp forventninger i markedet. Særlig i sektorer som olje og shipping kan aksjer gå i forkant på forventninger om strammere tilbud, høyere rater eller økt geopolitisk risiko. Markedet priser ofte inn eskalering før den faktisk materialiserer seg.

Men når det høye konfliktnivået senere blir redusert og partene vender tilbake til forhandlingsbordet, kan det utløse motsatt effekt. Aksjer som har gått kraftig i forkant på forventninger, kan da få et tilbakeslag. Forventningspremien tas ut igjen. 

Det er ofte her den tekniske analysen på nytt kan komme til sin rett – på motsatt side. Da kan man gå inn og analysere hvor langt aksjen potensielt kan falle før kjøperne kommer tilbake. Man ser etter tidligere støttenivåer, gap, volumsoner og områder der balansen mellom kjøpere og selgere tidligere har snudd. I en slik fase kan man teknisk gå short for å hente inn noe av den tapte gevinsten på oppsiden, forutsatt at signalene bekrefter svakhet.

Forskjellen er at man i slike perioder må være enda mer disiplinert og langt mer skjerpet på makroforhold og nyhetsstrømmen. Man kan ikke ignorere at overskrifter plutselig kan endre risikobildet på sekunder. Teknisk analyse er fortsatt rammeverket, men man må akseptere at signalene får kortere levetid når verden er i uro.

Frontline de siste ukene ble en personlig påminnelse om at markedet kan endre karakter raskt. Likevel rokker det ikke ved min overbevisning. Teknisk analyse fungerer fordi den gir struktur, disiplin og en systematisk tilnærming til risiko. Den gir flere treff enn bom over tid. Men i perioder med krig, uro og motstridende nyhetsstrøm må man være mer årvåken enn ellers. Strategien står fast, men skjerpingen må opp når både markedet og verden er i ubalanse.

Slik det ser ut teknisk i Frontline nå, er at vi er inne i bølge 3 av 5 bølger på Elliott Wave (EW) teorien. Bølge nr 3 (EW3) er alltid den lengste bølgen som bekrefter teorien. Den ser vi nå helt klart i Frontline, der EW3 er kjørt fra 210 nivået og opp på dagens nivå rundt 350. Det vil si at man skal ha kortsiktig nedside på EW4, før man kan sette en ny bølge mot et høyere nivå enn nå i bølge nr 5 som benevnes som EW5 - som den siste impulsbølgen i metodikken før en mer markant nedside.

Det kan passe bra med en korreksjon fremover for shipping, og at man kan få en bredere oppside mot sommer innenfor tankmarkedet. Frontline skal med andre ord på et høyere nivå mot sommer enn den er pr i dag, med en korreksjon for ny inngang innimellom om teori og praksis stemmer.

Elliott Wave (EW), eller Elliott-bølgeteorien, er en metode innen teknisk analyse som bygger på at markedet beveger seg i gjentagende bølgemønstre drevet av psykologi og masseatferd.  Teorien ble utviklet av Ralph Nelson Elliott på 1930-tallet og har 5 bølger, EW1 til EW5, som etterfølges av tre motsatte impulser benevnte som A, B og C i teorien. Han mente at markedsbevegelser ikke er tilfeldige, men følger et mønster av impuls- og korreksjonsbølger som gjentar seg på ulike tidshorisonter.

Jeg sitter nå å følger med på åpningen av Oslo børs etter at Iran er blitt bombet av Israel og USA denne helgen - uten forvarsel. Jeg er egentlig godt fornøyd uansett å ha mistet siste impuls på shippingmarkedet, fordi jeg ligger over indeksen til nå i år. Så noe har teknisk trading gitt som gevinst for året. 

Risikoen er stor, og fremtiden er ukjent.