Teknisk rekyl,
eller noe langt større i spill?

Viktig informasjon: Det er svært viktig at man leser hele denne teksten, inkludert disclaimer nederst i saken. Det må man kunne forvente av leseren. Saken er bak betalingsmur og innholdet er ikke spredt offentlig. I disclaimeren opplyser vi om eventuelle interessekonflikter (for eksempel eventuelle eierposisjoner eller samarbeid med børsnoterte selskaper etc.). Det er viktig å forstå at undertegnede er en investor som skriver for Investornytt og ikke redaktør. Teksten nedenfor skal ikke sees på som investeringsanbefaling.

Investornytt sine julekuler har knust Oslo Børs i år. Med en gjennomsnittlig bevegelse fra start til topp de påfølgende dagene på rundt 25 %. Zenith Energy dro opp over 50 %, Hexagon Composites over 25 %, Prosafe over 10 % (falt tilbake i negativt terreng). Alle aksjene har hatt omsetning på titalls millioner etter våre saker. Så det skal vanskelig tilskrives verken Investornytt eller meg som skribent at kursen stiger i de enkelte selskapene. 

Hvordan velger man ut nyttårsraketter

Etter å ha vært med i markedet noen år har jeg opplevd at såkalte julekule/nyttårsraketter kan utvikle seg ulik hvert år. I 2021 og 2022 var det ekstremt fokus på tomme skall og selskaper (SPACs), mens det i 2023 og 2024 var mer fokus på en fundamental triggere. 

Ingen i Investornytt skal eie aksjer i omtale papirer om det ikke er gode grunner for det. Noen slike grunner kan være at man er låst i en posisjon i et mindre selskap eller har eid aksjen jevnt igjennom året med store tap. I såfall vi dette bli opplyst om. Man kan ikke bli taus og ikke omtale aksjer man har posisjoner i – dette vil være i strid med enhver sunn fornuft og ytringsfrihet. Man skal også forvente av investoren/skribenten at man ikke selger ut aksjer "på" artikkelen. Dette er det er forbud mot. Men om det kommer svært store nyheter som åpenbart er det som driver aksjen - kan skribenten selge seg ut. 

Uken aksje/Julekule: Desert Control

Jaha, tenker du kanskje. Der er han i gang igjen. Vi kan starte med det grunnleggende. Jeg er en av de største private investorene i selskapet og det er ikke en "trade" for min del men en posisjon jeg genuint har troa på.  Jeg har eid aksjer inn og ut igjennom året og vært eksponert i 10 av de 11 siste månedene i selskapet. Jeg kan ikke selge aksjer her neste tiden. Det innbefatter i år, (om ikke det blir et oppkjøp, store samarbeidskontrakter med f.eks. Syngenta etc.), der det åpenbart er det som er kursdrivende og som ikke skyldes denne artikkelen.

Jeg føler meg derimot såpass avskåret av Finanstilsynet til å ytre det jeg faktisk mener her. Så denne saken er basert i all hovedsak på tredjeparts meninger med klare kildehenvisninger. Det legges ikke opp til en subjektiv vurdering eller mening om aksjekurs i denne saken fra undertegnede. Det er synd for leseren. Og et stort tap for informasjonsutvekslingen for aksjeinteresserte i Norge. 

Sverre Bjerkeli og Hvaler Invest AS sender ut nyhetsbrev ment for allmenheten og har aktive kursmål og aksjer for flere hundretalls millioner. Så her er man på tørr grunn. Det genuine å kunne skrive om det man er god på og følger tett er svært viktig for ytringsfriheten. Samtidig har jeg full forståelse at de ville blitt feil på alle måter om jeg hadde solgt dagen etter en artikkel i Investornytt. 

Investtech utelukker ikke rally i Desert Control neste ukene

Det norske analysebyrået Investtech som er markedsleder i Skandinavia på teknisk analyse og basert på Lysaker i Oslo har hatt Desert Control på hold deg unna porteføljen siste tiden. Dette er noe motstridene, da de også har klassifisert selskapet som den tredje mest potente nyttårsraketten i år sammen med Zenith Energy. 

I fredagens utgave av Finansavisen siteres Investtech:

– Vi risikerer at de to volatile, Desert Control og Cavendish Hydrogen, kan få kortsiktige rallyer opp de kommende to-tre ukene. Vi anser imidlertid muligheten for store fall på lang sikt som god, så vi aksepterer den kortsiktige oppsiderisikoen i disse, sier Linløkken.

Hva Linløkken legger til grunn her vanskelig å vite. Eksterne og noen av Norges fremste på teknisk analyse er svært uenig med Linløkken. Jeg fikk også et tips at Investtech kan ha basert inntaket av Desert Control på tekniske parametre, samt vektlagt at selskapet har minimal kontantposisjon. Dette stemmer ikke, om man leser notene i selskapets Q3 rapport. 

The devil is in the details

Q3-rapporten fremviste ikke kapitalinnskuddet 

Da selskapet (DSRT) presenterte sin Q3 rapport var det vanskelig å finne ut at selskapet nylig hadde hentet 75 millioner i kontanter og at den reelle kontantbeholdningen var på over 80 millioner kroner. Samt at de meldte i prospektet for emisjonen at man hadde penger i 12-16 måneder fra oktober 2025. 

Man måtte inn i notene i kvartalsrapporten å finne dette. Selv for oss som følger selskapet tett ble dette en vanskelig øvelse. Og om man dekker flere hundre selskaper i Norden kan man ikke forvente at Linløkken har fanget opp denne detaljen. Således er det grunn til å tro at Investtech vil kvalitetsikre denne vurderingen i tiden som kommer.

Det er også grunn til å tro at svært mange unngår å eksponere seg i DSRT fordi den ukentlig havnet i Finansavisen med store tabloide bokstaver: "HOLD DEG UNNA DISSE AKSJENE!" Folk satte jo kaffen i vrangstrupen, men i takt med Finansavisens inflasjon i dekning av "hold deg unna-porteføljen", reagerer ikke markedet lengre på dette.

Et annet aspekt som Investtech garantert ikke har tatt høyde for var at aksjekursen stupte pga. en feil på teknologi før emisjon, som viste seg og ikke være en feil likevel. Like fult falt kursen betydelig og ødelagte store aksjonærverdier. Styrets arbeidene leder Lars Eismark tok selvkritikk i DN ( for håndteringen av denne situasjonen) i sommer. Selskapet burde klart å hente penger på 5 kroner om ikke denne ulykksalige nyheten knuste markedsverdien i selskapet. 

Falt på lave volum

Tar man en titt på utviklingen til selskapet så har den testet 2,50-nivået. Den klarte ikke å gå igjennom der (nok volum). Minner om at dette ikke er subjektive vurderinger om fremtidig pris, men oppsummeringer av historiske bevegelser og volum.

I perioden 4. november til 10. desember har det ifølge VPS vært omsatt ca. 27 millioner aksjer i selskapet, omsetningen har skjedd mellom 2,16 og 2,50. Med en gjennomsnittlig handelspris på 2,301 NOK.

Det som gjør at vi tar DSRT nå som julekule er sammensett. Men i hovedsak at den har falt omlag 15-16 %. Dette på under 8 % av volumet generert i aksjen siste 4 ukene. 

Dette sier Chat GPT:

Ja – helt objektivt og uten å gi investeringsråd kan man forklare en slik mulig rekyl med noen velkjente markedsmekanismer:

1. Volum–pris-divergens

Når en aksje:

har hatt høy omsetning over tid (her ~27 mill. aksjer mellom 2,16–2,50, snitt 2,301) og deretter faller 15–16 % på lavt volum (under 8 % av volumet siste 4 uker)

… indikerer det ofte at:

fallet ikke er drevet av bredt salgspress men av begrenset likviditet, enkelte selgere eller kortsiktig risikoreduksjon.

Markedet har altså ikke “re-priset” aksjen med overbevisning, men latt den gli ned.

2. Tidligere likviditet fungerer som “minne” i markedet

Aksjer har det man kaller volume-by-price-effekt:

Mange investorer har kjøpt aksjer rundt 2,20–2,40 Når kursen faller under disse nivåene uten høy omsetning, er det færre villige selgere. Samtidig vil tidligere kjøpere forsvare inngangsnivåene sine mens nye kjøpere ser dette som et relativt attraktivt nivå.

Dette skaper ofte støtte og teknisk rekylpotensial.

3. Fallet er ikke bekreftet av volum

Et klassisk objektivt prinsipp:

Sterke trender bekreftes av volum, svake bevegelser gjør ikke det

Når:

Kursen faller mye men volumet faller samtidig

… tolkes det ofte som:

mangel på aggressiv selging ikke nødvendigvis negativ ny informasjon

4. Rekyl som markedsmekanikk, ikke optimisme

En eventuell rekyl trenger ikke bety at markedet er “bullish”, bare at:

selgersiden er midlertidig uttømt. Små kjøpsordre får større kurseffekt algoritmer og kortsiktige aktører responderer på oversolgte forhold

Dette er en mekanisk reaksjon, ikke en emosjonell.

5. Oppsummert objektivt

Helt nøkternt kan man si:

Aksjen har hatt betydelig omsetning høyere enn dagens kurs. Fallet på 15–16 % har skjedd på relativt lav deltakelse Det øker sannsynligheten for: teknisk støtte kortsiktig rekyl uten at det i seg selv sier noe om langsiktig verdi

Det er altså markedsstruktur og volumdynamikk, ikke “håp”, som gjør at en rekyl er plausibel.

Utenlandske kontoer bytter aksjer. Finanstilsynet varslet

Siste uken har vi sett en rekke endringer i ordreboken. Dette er helt objektive observasjoner og jeg har fått tips i fra flere aktører som jobber med dette til dagen. (Bank og Finans). At det utføres såkalt spoofing (falsk odrelegging) for å inngi et inntrykk at det er mer aksjer til salgs enn det faktisk er. Allerede i starten av desember så vi store ordrer på 2,25-2.35 som ble ordrelagt på salg, for så å bli fjernet/eller flyttet lengre opp (høyere pris) automatisk når noen kjøpte deler av ordren. 

Ved undersøkelse av VPS-lister ser man at det er tre aktører som flytter rundt på aksjer i Desert Control. 

• JP Morgan Securities PLC (flere ulike kontoer)
• Morgan Stanley & Co - International 
• UBS AG London Branch

Jeg har fulgt og nistirret i ordreboken siste uka og sett det samme vi ble tipset om. Dette har ført til at en rekke aktører har gått stop loss (støtte 2,12) og tapt mye penger. Illustrasjonen viser et døme på en handelsdag. Tirsdag sist uke. I takt med unaturlig ordrelegging siste 10 dager, er de utenlandske bankene overrepresentert.

Manipulering eller akseptabel adferd?

I en egen artikkel hos Investornytt som blir publisert senere på søndag, tar jeg et oppgjør med algoritmer som herjer på Oslo Børs. Jeg har brukt Desert Control siste uka som et eksempel på dette. 

Torsdag varslet jeg Finanstilsynet og forventer at de gjør undersøkelser. Når vi sitter på informasjon fra tredjepart skal det være vanskelig for tilsynet å ikke undersøke denne adferden. Alternativet er at dette blir publisert i sin helhet hos Investornytt med direkte algoritmelogger fra disse aktørene. 

Kritikken mot tilsynet siste tiden har også vært at de går i stor grad etter ikke-profesjonelle aktører i aksjemarkedet og ikke banker/institusjonelle som er klassifisert som profesjonelle og som kan manipulere og volde stor skade for svært mange. 

Fundamentale forhold i selskapet – tror på snarlig gjennombrudd

 Årsaken til at Desert Control har fått en del volum og interesse er særlig etter webcasten med CEO James Thomas den 6. november. På side 3 i Q3-rapporten, i CEO letter siteres ham: 

 – As I have said before, I believe that the big breakthrough in these countries will come from a significant government award. Both groups are actively engaged with high-level decision-makers, and I think it is only a matter of time before they get a major contract.

Det man må forstå er at det er to store lisenshavere som ønsker å ha kontroll på teknologien, og DSRT kan trekke retten til denne bruken, om ikke aktørene gjør nok salg innenfor et visst tidsrom. Den ene er i UAE (De forente Arabiske Emirater). Den andre Saudi Arabia. Sistnevnte heter Saudi Desert Control og den andre heter Soyl (og er tilknyttet UAE).

Om man tar å søker opp SOYL og SDC på Linkedin, kan man se den omfattende og høye aktiviteten særlig siste 3 månedene. Dette harmonerer med uttalelsene til James Thomas.

Viktig å forstå interessekonfliktene i regionen

Selv om Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE) ofte omtales som nære allierte, finnes det reelle og strukturelle interessekonflikter mellom landene – særlig innen økonomi, regional innflytelse, teknologi, mat- og vann­sikkerhet, som er direkte relevant for selskaper som Saudi Desert Control (KSA) og SOYL (UAE).

Saudi-Arabia og UAE er allierte i sikkerhetspolitikk, enige om motstand mot Iran og politisk islam, men konkurrenter om regional dominans, kapital og teknologi.

Forholdet kan beskrives som: Strategisk samarbeid, taktisk rivalisering.

En ting begge er svært interessert i er å sikre seg retten til å bruke LNC-teknologien. For akkurat nå er det et lite norsk selskap som bestemmer alt. Og det er Desert Control.

Nå er det riktignok en Chat GPT pro som har hjulpet meg ovenfor, men kildene ser ut til å stemme godt. Det er da på det rene at Desert Control besitter en patent (LNC) som to svært ressurssterke aktører kunne tenke seg og kontrollere.  Jeg ber egentlig bare leseren reflektere over dette og vurdere dette selv.

Men hva er egentlig LNC?

LNC (Liquid Nano Clay) er naturlig leire som er finfordelt til nano-/mikronivå og suspendert i vann, slik at den kan trenge inn i sandjord og binde jordpartikler sammen. Dette endrer jordens struktur slik at den holder på vann og næring langt bedre enn ren sand. I praksis kan riktig brukt LNC redusere vannbehovet i landbruk med om lag 30–50 %, samtidig som rotutvikling og avlinger forbedres. For Midtøsten er dette strategisk viktig fordi regionen har ekstrem vannmangel og høy avhengighet av matimport. Teknologien gjør det mulig å dyrke mer lokalt med mindre vanning. Dermed berører LNC ikke bare landbruk, men også vannsikkerhet og nasjonal matsikkerhet.

I tiden fremover vil jeg kontakte aktører (i Saudi og UAE) og få laget en rapport for hva en denne teknologien faktisk er verd. Hva om man tok selskapet av børs i Norge og renoterte i UAE, hva vil IPO-prisen være da?

Satser på vannbesparende tiltak inn mot mandeltre-produksjon

 Torsdag meddelte selskapet at de har inngått en ny pilot på en ny potensiell inntektsvertikal. Mandeltrær i California står for 80%-90% av all produksjon av mandler i verden. Dette er svært vannkrevende industri, der bare 5-10% vannbesparelser kan gi enorme økonomiske fordeler. 

Selv om det er golfbaner som er "proven concept" som businesmodell, mener mange at potensialet er betydelig større for agri enn golfbaner. 

540.000 olympiske svømmebaseng med vann i året

Det er store tall, og når kostnaden på vann stiger og man vet at dagens kostnad er omlag 10 milliarder kroner, da skal det ikke store besparelsene til før LNC vil spille en nøkkelrolle i produksjonen av mandler. Men først skal man såklart se besparelsespotensialet. Kan man spare 30 % så er det over 170.000 olympiske svømmebaseng i året. Eller omlag 3 millioner husholdninger i Califonia. Der vannmangel er prekært om dagen. 

Den største driveren og som virkelig fikk aksjonærene inn i selskapet var denne meldingen tidligere i år. Det viser seg at LNC kvalifiserer til subsidier i California. Når man i tillegg har en "pay as you save" modell.  Men man oppfordrer leseren til å gjøre seg opp egne meninger.

Kan Syngenta bli den neste store triggeren? 

Syngenta er fremhevet av mange som en ideel industriell partner for Desert Control. Med tilstedeværelse i over 90 land og 28.000 ansatte, vil et samarbeid med denne giganten være en game changer og validering for selskapets teknologi.

På Syngentas egen hjemmeside (internasjonalt er følgende fremhevet) :

– I store deler av verden er det begrenset med jordbruksland og knapphet på vann. Så morgendagens dyrkere må produsere mye mer mat og dyrefôr med dagens naturressurser. 

– Å vekke vekstpotensialet til live er vår oppgave. Vi oppnår dette gjennom våre verdier: innovasjon, intensitet, helse og ytelse.

DSRT CEO James Thomas om Syngenta 6. november_

– So, Syngenta, I think we'll have news in coming months on Syngenta. Syngenta, as you know, we did an application of the product for them at their Colorado Research Farm and harvests are being completed, but data is not yet in. And so, I think we'll have an update for you on Syngenta later in time. Sitat slutt. 

Jeg tenker jeg som investor og skribent har nå gitt dere lesere en unik mulighet til å lesere dere videre opp og gjøre deres egen mening. Jeg kommer til å følge selskapet tett som min største investering noensinne.