Økokrim, PetroNor og risikoen for et nytt justismord

Det har vært et fem år langt mareritt for Petronor-aksjonærene, med Økokrim hengende over seg. Hvordan det har vært for enkeltpersoner knyttet til saken, kan man bare forestille seg. 

Uvissheten, hva som skjer, ansvarsfordeling, aksjonærverdier, inndragning – hva ville Økokrim finne på. I denne saken skriver jeg en del om hva som har skjedd i saken, hva jeg tror skjer videre, Økokrims mulighetsrom og om Petronor er verd å eie nå, eller om en kløktig investor heller bør styre unna.

Det har vært en lang og svingete vei fra razziaen i 2021 til de ferske tiltalene vi ser nå i januar 2026. Her er en oversikt over hvordan denne saken har utviklet seg, og hva som egentlig ligger i kjernen av anklagene.

Tidslinje: Fra razzia til tiltale (2021–2026)

• Desember 2021: Økokrim gjennomfører en razzia mot PetroNors kontorer i Oslo. To personer knyttet til ledelsen bli siktet. Dette er nordmenn.

• April 2022: Selskapet bekrefter at også styreleder Eyas Alhomouz er under etterforskning av både Økokrim og det amerikanske justisdepartementet (DOJ).

• Mars 2023: Medier (bl.a. Investigate Europe) avslører detaljer om at en datter av Kongos president skal ha mottatt aksjeposter i forbindelse med PetroNors inntog i landet.

• Mai 2024: Økokrim utvider etterforskningen og gir datterselskapet Hemla Africa Holding AS status som mistenkt.

• 2025: Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) avslutter sin etterforskning uten å ta ut tiltale mot selskapet eller personene.

• 25. januar 2026: Økokrim tar ut formell tiltale mot to norske menn og selskapet Hemla Africa Holding AS for grov korrupsjon og grove regnskapsovertredelser. Mistankene mot morselskapet PetroNor E&P ASA henlegges.

Dypdykk: Hva er kjernen i saken?

Saken handler i bunn og grunn om hvordan et lite norsk oljemiljø klarte å sikre seg ekstremt lukrative rettigheter i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville).

Kjernen i tiltalen dreier seg om oljelisensen PNGF Sud. For å få innpass her, ble det opprettet et felleseid selskap kalt HEPCO. Økokrim mener at korrupsjonen skjedde gjennom en lokal partner kalt MGI International.

Anklagen i korte trekk: Økokrim hevder at en betydelig aksjepost i HEPCO (rundt 15 %) ble overført til eller holdt på vegne av presidentdatteren i Kongo, Claudia Sassou Nguesso. Dette skal ha blitt gjort for å "smøre maskineriet" slik at Hemla/PetroNor fikk tilgang til oljefeltene.

Hvorfor dette kan være grov korrupsjon?

Høytstående personer: Involveringen av presidentfamilien i et land med høy korrupsjonsrisiko gjør saken svært alvorlig i Økokrims øyne.

Verdiene: PNGF Sud-feltet har vært en pengemaskin for PetroNor og har stått for brorparten av selskapets produksjon og inntekter.

Skjulte bindinger: Økokrim mener at eierskapet ble forsøkt skjult gjennom komplekse selskapsstrukturer og mangelfull regnskapsføring, derav tiltalepunktet om regnskapsovertredelser.

Og hvorfor det ikke er grov korrupsjon?

Krav om Lokalt eierskap: I mange afrikanske land, inkludert Kongo, er det et lovpålagt krav at utenlandske oljeselskaper må ha med seg en lokal partner.

Argumentet: Å involvere et lokalt selskap som MGI International var ikke et forsøk på bestikkelser, men en nødvendighet for å i det hele tatt få lov til å operere i landet. Fra forsvarets side argumenteres det for at de bare fulgte spillereglene i det kongolesiske markedet.

«Carried Interest» er bransjestandard

Økokrim reagerer på at den lokale partneren fikk en eierandel (15 %) uten å betale full markedspris.

Argumentet: Dette kalles carried interest og er helt vanlig i oljebransjen. Det betyr at den store partneren (PetroNor/Hemla) dekker kostnadene i letefasen, mot at den lokale partneren bidrar med rettigheter og lokal kompetanse. Dette er en legitim forretningsmodell, ikke en gave til politikere. 

Manglende kunnskap om Beneficial Owners

Et av kjernepunktene i tiltalen er at presidentdatteren Claudia Sassou Nguesso skal ha stått bak den lokale partneren.

Argumentet: Forsvaret hevder at Søvold og Ludvigsen handlet i god tro. De forhandlet med et profesjonelt selskap (MGI) og hadde ingen forutsetning for, eller plikt til, å vite hvem som satt som de ultimate eierne i alle ledd. Hvis de ikke visste at en politisk eksponert person (PEP) var involvert, kan de heller ikke dømmes for korrupsjon (manglende forsetter).

Reelle tjenester ble levert

Korrupsjon defineres ofte som betaling for ingenting eller for en utilbørlig motytelse.

Argumentet: De utbetalingene og eierandelene som ble gitt, var gjenytelser for faktiske tjenester: hjelp med lisenssøknader, navigering i lokalt byråkrati og tilrettelegging. Dette var konsulentvirksomhet, ikke smøring.

USAs henleggelse som bevis

Det faktum at det amerikanske justisdepartementet (DOJ) – som er kjent for å være ekstremt strenge med sitt anti-korrupsjonsregelverk (FCPA), valgte å henlegge saken i 2025, brukes flittig av forsvaret.

Argumentet: Når amerikanerne, med sine enorme ressurser, konkluderer med at det ikke er grunnlag for straffeforfølgelse, underbygger det at Økokrim er på villspor.

Gert Larsen Redux?

Alt i alt virker det for meg som Økokrim har en tendensiøs indisiesak sak, så finnes det sikkert momenter jeg ikke kjenner til.  Men dette lukter Berge Gert Larsen saken på nytt.

Nå som vi er i januar 2026 og tiltalen mot datterselskapet Hemla Africa Holding AS er et faktum, er situasjonen for PetroNor E&P ASA på Oslo Børs spent. Markedet reagerte momentant med et kursfall på rundt 14 % da børsen åpnet mandag 26. januar.

Hva kan Økokrim kan gjøre?

Selv om morselskapet PetroNor E&P ASA har fått saken mot seg henlagt (de er ikke lenger personlig mistenkt for markedsmanipulasjon), er de likevel i en vanskelig posisjon fordi deres heleide datterselskap, Hemla, er tiltalt.

Økokrim bruker to hovedverktøy mot selskaper:

• Foretaksstraff (Bot): Dette er en ren straffebot som staten ilegger selskapet fordi ansatte eller ledere har begått kriminalitet i selskapets navn.

• Inndragning av utbytte: Dette er ofte det mest smertefulle punktet økonomisk.

Inndragning – Må Økokrim vente på dom?

Inndragning betyr at staten tar tilbake verdiene man har tjent på den ulovlige handlingen (f.eks. verdien av oljelisensen i Kongo).

• Hovedregel: En endelig overføring av verdier til statskassen skjer normalt først ved en rettskraftig dom (når saken er ferdig i retten og ikke kan ankes).

• Sikring av verdier (Heftelse): Økokrim trenger ikke vente på dom for å fryse verdier. De kan be retten om heftelse eller beslag. Dette gjør de hvis de frykter at selskapet skal tømme kontoene eller selge eiendelene sine før rettssaken er over. Dette fungerer som en sperre på konto eller pant i eiendeler.

Kan de låse verdier i Kongo?

Her blir det juridisk komplisert. Økokrim har ingen direkte makt over myndighetene eller bankene i Republikken Kongo (Brazzaville).

• Jurisdiksjon: Økokrim kan ikke gå inn og fysisk stenge en oljebrønn i Afrika.

• Eierskap i Norge: Det de kan gjøre, er å ta beslag i aksjene som det norske selskapet (Hemla eller PetroNor) eier i de lokale prosjektene. Hvis de norske selskapene eier rettighetene gjennom selskapsstrukturer i Norge eller Kypros, kan Økokrim blokkere salg eller overføringer av disse eierandelene fra norsk side.

Hvor stor er sjansen?

For PetroNor-aksjonærene er det tre store risikoer nå:

1. Pengesmell: Hvis Hemla blir dømt, kan inndragningskravet bli enormt. Hvis Økokrim mener at hele overskuddet fra PNGF Sud-feltet stammer fra en korrupt avtale, snakker vi om summer som kan true selskapets likviditet.

2. Operasjonell risiko: Selv om PetroNor som morselskap er renvasket av Økokrim, kan korrupsjonstiltalen mot datterselskapet gjøre det vanskeligere å få lån i internasjonale banker eller inngå nye avtaler med store partnere (som f.eks. Total eller Chevron) som har strenge etikk-regler.

3. Hvitvasking: Hvis verdiene (oljen) er et resultat av korrupsjon, kan det bli juridisk utfordrende å flytte penger ut av Kongo og inn i det norske banksystemet uten å utløse hvitvaskingsvarsler.

Ris på stumpen?

Det er viktig å skjønne at mine tanker over er nettopp det, mine tanker og kvalifisert synsing. Jeg eier ikke aksjer i Petronor, jeg kjenner heller ingen som gjør det. Jeg har heller ikke noen relasjon til noen i Petronor. Ikke bruk mine ord eller begrunnelse for å kjøpe aksjer her.

Dersom vi ser på saken med de optimistiske brillene, er det mye som tyder på at Økokrim har gapt over for mye. Kjernen i konklusjonen vil da være:

1. Beviskravet for korrupsjon er ekstremt høyt: I norsk rett skal enhver rimelig tvil komme de tiltalte til gode. Å bevise at en aksjepost i et komplekst afrikansk partnerskap var en bevisst bestikkelse fra to nordmenn – og ikke bare en legitim (om enn uoversiktlig) forretningsstruktur – er en formidabel oppgave.

2. Teknisk dom som kompromiss: Det mest realistiske worst case for Hemla er at de blir frifunnet for korrupsjon, men får en bot for mangelfulle regnskaper eller brudd på bokføringsloven. Dette skjer ofte i slike saker; Økokrim klarer ikke å bevise selve hovedforbrytelsen, men "tar" selskapet på at papirarbeidet ikke har vært i tråd med norske standarder.

Tiden er Økokrims fiende

Uansett utfall er én ting sikkert: Dette vil ta ekstremt lang tid.

• Rettssystemets kvern: En sak av dette kaliberet vil ta måneder i tingretten. Uansett hvem som vinner, vil saken med 99 % sannhet bli anket til lagmannsretten.

• Status i 2026: Selv om tiltalen er klar nå i januar 2026, vil vi trolig ikke se en rettskraftig dom før i 2028 eller 2029. For et børsnotert selskap som PetroNor er dette en evighet å leve med en skygge over seg, men det gir også selskapet tid til å bevise sin uskyld gjennom drift.

Risikoen for Økokrim: Stolthet og gigantsøksmål

Hvis Økokrim går hardt ut med heftelser (frysing av verdier) og ender med å tape, spiller de et spill med ekstremt høy innsats.

1. Transocean-spøkelset

Økokrim har brent seg før. Den beryktede Transocean-saken endte med full frifinnelse og en knusende rapport som kritiserte Økokrim for manglende objektivitet og forståelse. En lignende smell i PetroNor-saken vil være et prestisjetap organet knapt kan tåle.

2. Erstatningsansvar for knuste verdier

Dersom Økokrim legger beslag på verdier eller hindrer selskapet i å gjennomføre store transaksjoner (f.eks. salg av lisenser eller fusjoner), og saken ender med frifinnelse, kan staten bli saksøkt for astronomiske summer.

• Objektivt ansvar: Staten har i mange tilfeller et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap påført gjennom urettmessige straffeprosessuelle skritt.

• Børstap: Hvis investorer kan bevise at Økokrims inngripen direkte førte til et urettmessig fall i aksjeverdien eller tapte forretningsmuligheter, snakker vi om søksmål i milliardklassen.

Poenget mitt er: Økokrim risikerer ikke bare å tape ansikt, de risikerer å bli sittende med regningen for et selskap som ble lammet av en etterforskning som ikke holdt vann i retten. 

Jeg tror Petronor falt for mye i dag. Jeg er optimist på selskapets vegne. 

Men la det være ingen tvil: hadde ikke Økokrim-saken vært aktiv, hadde kursen vært betydelig høyere.

Investornytt har bevisst valgt å ikke publisere navnet på de to norske forretningsmennene i denne saken, da det er en betydelig ekstra belastning for venner og familie av de tiltalte. I slike saker som tar tid å få en rettskraftig dom mener vi som medium at det vil være særs uforholdsmessig å legge ut navn og bilde før det foreligger en eventuell dom, selvom navnene er offentlig kjent.