Krypto på vei inn i systemet – men på Wall Streets premisser

Det amerikanske kryptoregelverket tar nye, men fortsatt famlende steg fremover. Ifølge fredagsrapporten fra K33 Research viser utviklingen denne uken både økt politisk momentum i USA og en tydeligere institusjonell dreining i kryptomarkedet – samtidig som de grunnleggende interessekonfliktene langt fra er løst.

Politisk hengemyr

Senatets landbrukskomité har nå lagt frem sitt forslag til lovverk for kryptomarkedsstruktur, et arbeid som i grove trekk speiler innholdet i Clarity Act som ble vedtatt i Representantenes hus i juli – men som avventer godkjennelse i Senatet.

President Donald Trump uttalte denne uken i Davos at han håper å kunne signere et slikt rammeverk «veldig snart». Men Vetle Lunde i K33 sier at det fremstår som lite sannsynlig at det vil skje før mellomvalget i høst. Uenighet om forbrukerbeskyttelse, regulering av DeFi og ikke minst stablecoins – særlig spørsmålet om renter og belønninger – splitter både banker og kryptoselskaper.

Coinbase-nei

Samtidig har Coinbase trukket sin støtte til prosessen i Senatets bankkomité, noe som ytterligere svekker sjansene for rask fremdrift. Dermed risikerer reguleringsmomentet å forvitre i møte med valgkamp og partipolitiske skillelinjer.

Kan krypto gjøre Wall Street døgnåpent?

Parallelt skjer det imidlertid strukturelle endringer i markedet. New York Stock Exchange arbeider med en plattform for tokeniserte aksjer og ETF-er med døgnåpen handel og nær sanntidsoppgjør. 

K33 tolker dette som et infrastrukturgrep snarere enn en revolusjon: Tokenisering brukes primært for å effektivisere oppgjør og likviditetsstyring – ikke for å åpne for selvforvaring eller desentralisert handel. Løsningen ventes å bygges på lukkede, tillatelsesbaserte nettverk, godt tilpasset regulatoriske krav.

Krypto i Iran

Også geopolitikken setter sitt preg på kryptomarkedet. Analysene viser økt bruk av stablecoins i Iran, der myndighetene benytter USDT for å omgå sanksjoner, støtte rialen og gjennomføre handel uten tilgang til amerikanske dollar. Ifølge analyseselskaper har Irans kryptomarked vokst til nær 8 milliarder dollar, der en betydelig andel av aktiviteten kan knyttes til statlige og militære aktører. Samtidig viser økt bitcoin-uttak under politiske protester hvordan krypto også fungerer som en finansiell fluktvei for sivile – parallelt med statens bruk som sanksjonsomgåelse.

Konklusjonen fra K33 er klar: Krypto beveger seg stadig dypere inn i det finansielle systemet – men foreløpig på statens og institusjonenes premisser, ikke på kryptobevegelsens egne idealer.