Davos 2026

DNB-sjef Kjerstin Braathen vil ha mindre økonomisk smerte – og høyere vekst

I 2022 sa hun at folk måtte lære å bære økonomisk smerte. Nå advarer DNB-sjef Kjerstin Braathen om at lav vekst og handelsuro gjør smerten unødvendig lang – og ber politikerne legge bedre til rette for verdiskaping.

Kjerstin Braathen fra DNB sitter i intervju på et møterom med rosa sofa.
Mens AI-toppene i Davos advarer om massearbeidsledighet, var Kjerstin Braathens beskjed til bekymret norsk ungdom før jul å senke skuldrene. Men nå mener DNB-sjefen at Trumps tolltrusler og lav vekst skaper usikkerhet for Norges fremtidige velferdsnivå.
Publisert

DNB-sjef Kjerstin Braathen mener tolltruslene fra Donald Trump det siste året har bidratt til å dempe økonomisk vekst og skape økt usikkerhet i markedene. Selv om hun tror deler av tollretorikken har vært forhandlingstaktikk, understreker hun at uforutsigbarheten gjør investeringsbeslutninger vanskeligere for bedrifter – og legger en ekstra brems på en økonomi som allerede vokser for sakte. Det sier hun til Dagens Næringsliv i Davos. 

Braathen viser til dramatikken rundt Trumps «Frigjøringsdag» i april i fjor, da varslede toller utløste kraftige markedsfall før tiltakene raskt ble satt på pause. I dag reagerer markedene mer robust, men støyen rundt handelspolitikk og nye tolltrusler bidrar fortsatt til å holde igjen investeringer.

DNB-sjef Kjerstin Braathen mener tolltruslene fra Donald Trump det siste året har bidratt til å dempe økonomisk vekst og skape økt usikkerhet i markedene. Selv om hun tror deler av tollretorikken har vært forhandlingstaktikk, understreker hun at uforutsigbarheten gjør investeringsbeslutninger vanskeligere for bedrifter – og legger en ekstra brems på en økonomi som allerede vokser for sakte. Det sier hun til Dagens Næringsliv i Davos. 

Braathen viser til dramatikken rundt Trumps «Frigjøringsdag» i april i fjor, da varslede toller utløste kraftige markedsfall før tiltakene raskt ble satt på pause. I dag reagerer markedene mer robust, men støyen rundt handelspolitikk og nye tolltrusler bidrar fortsatt til å holde igjen investeringer.

Braathen understreker behovet for høyere økonomisk vekst i Norge for å finansiere økte offentlige utgifter og styrke norsk eierskap. Hun påpeker at Norge har mindre vekstkapital og er mer avhengig av internasjonal kapital enn nabolandene.

For lav vekst til velferd

Derfor ber hun norske politikere bruke den varslede skattekommisjonen til å forbedre næringslivets rammevilkår. Norge har mindre tilgang på vekstkapital enn nabolandene og er mer avhengig av internasjonal kapital, mener hun. Rundt 1,7 prosent økonomisk vekst er ikke tilstrekkelig til å finansiere fremtidige offentlige utgifter og sikre velferdsnivået.

– Vi trenger høyere vekst i Norge om vi skal finansiere de økte utgiftene i offentlige budsjetter fremover. Det er for lite verdiskaping og vekst, og det synes jeg er bekymringsfullt, sier hun.

Samtidig peker hun på et paradoks: Kapitalmarkedene er sterke, med rekordomsetning i obligasjonsmarkedet, lave risikopåslag og aksjeindekser nær historiske toppnivåer. Likevel er veksten i realøkonomien for lav.

Bjeffet frem av Labrador