Julekule nummer to!

Det er svært viktig at man leser hele denne teksten, inkludert disclaimer. Det må jeg kunne forvente av leseren. Der opplyser vi om eventuelle interessekonflikter (for eksempel eventuelle eierposisjoner for skribenter). Det er viktig å forstå at undertegnede er en investor som skriver for Investornytt og ikke en journalist eller redaktør.

Hvordan velger man ut nyttårsraketter

Etter å ha vært med i markedet noen år har jeg opplevd at de såkalla julekule/nyttårsraketter kan utvikle seg ulik hvert år. I 2021 og 2022 var det ektremt forkus på tomme skall og selskaper men det i 2023 og 2024 var mer fokus på en fundamental trigger. Ingen i Investornytt skal eie aksjer i omtale papirer om det ikke er gode grunner for det. Noen slike grunner kan være at man er låst i en illikvid posisjon eller har eid aksjen jevnt igjennom året med store tap. I såfall vi dette bli opplyst om. Man kan ikke bli taus og ikke omtale aksjer man har posisjoner i – dette vil være i strid med enhver sunn fornuft. Man skal også forvente av investoren/skribenten at man ikke selger ut aksjer på» artikkelen. Dette er det er forbud mot.

Ukens aksje – julekule nummer 2

Desert Control

Det er viktig først som sist å være tydelig på at jeg eier over 4 millioner aksjer i Desert Control fordelt på privat og selskap. Jeg kjøpte ca. 2 millioner aksjer på kurs 1.60 NOK, 1 million aksjer på 2 og 1 million aksjer på 2,35.

Jeg har et snitt på ca. 2 NOK pr aksje.

Jeg pleier selge ut før jeg skriver om aksjer. Men nå er posisjonen for stor til at jeg kan gjøre dette. Ved at jeg skriver om/eller oppsummerer om selskapet gjør at det kan sette undertegnede i en vanskelig situasjon med tanke på å selge aksjer.

Jeg har vært aksjonær i Desert Control i snart 1 år med betydelige summer. Min plan er å være en langsiktig eier, med fornuftige trades underveis. Jeg har selv sagt at jeg vil selge ut ca. 1/3 rundt 3 kroner, 1/3 rundt 4-6 kroner og long med resten.

Nå er verden slik at ting endrer seg fort – og nye impulser fra selskapet utover denne saken – feks. et bud– vil kunne utløse et salg fra meg. Et annet aspekt er også betydelig nyheter om feks. partnerskap med Syngenta eller andre aktører som skaper sterk ekstern interesse rundt selskapet.

Retorikken og kildehenvisningene i denne saken er derfor både nøktern og svært ryddig. Subjektive meninger tillegges også liten spalteplass. I stor grad er dette en gjengivelse av all info rundt selskapet siste måneden. Man må anse skribenten som noe bias grunnet hans posisjon. derfor holder vi oss til faktuelt, og det er minimalt med hva jeg mener».

Svært spennende tid for selskapet

Jeg skrev om Desert Control på 1.50 NOK – og siden den gang har våre abonnenter tjent mye penger – aksjen gikk til 2,50 før den snudde ned. Omsetning har variert mellom 1 til 12 millioner kroner pr dag siste 5 ukene. Med en snitt på omlag 4 millioner NOK pr dag. Det har vært stor interesse for selskapet og på Xtrainvestor har brukeren Crave fått mye av æren for å ha skapt stor interesse her.

Nye kursmål på vei?

Jeg har lyst å spole tilbake til 24. juni 2025 – den gang har selskapet 53.6 millioner aksjer. Kursen er 8 kroner og selskapet hadde en markedsverdi på omlag 430 millioner kroner.

Arctic Securities hever denne dagen kursmålet sitt fra 8 til 10 NOK – de mente da at fair value var 536 millioner i markedsverdi.

Den 22. juli melder selskapet om store problemer med teknologien og et kapitalbehov. Aksjen faller fra 7 tallet til lavt 4 tall. Det blir også utferdiget en såkalla PW (Price warning) fra selskapet.

Den 19. august rykker Arctic ut og senker kursmålet til 7.50 (10) og kommenterer.

I løpet av andre kvartal opplevde Desert Control driftsproblemer ved påføring av sin LNC på to av de kontraktsfestede golfbanene, med problemer knyttet til vanningssystemene på anleggene. Som følge av dette forventer selskapet ikke å starte nye, storskala påføringer på golfbaner før problemene er løst. Selv om dette tydelig er et tilbakeslag for kortsiktig vekst i dette segmentet, mener vi at det representerer en forsinkelse snarere enn en dypere teknologisk feil, og at merverdien av LNC for dette kundesegmentet fortsatt er intakt»,

Ved kursmål 7.50 NOK mener Arctic at fair value er 402 millioner NOK. Dette før man hadde sikret penger i emisjon (all tid dette var et kjent behov) og identifisert problemene som ble adressert 22. juli.

Selskapet meddeler kort tid etter at problemene som ble adressert 22. juli som førte til et krakk i aksjen – var blitt identifisert og at det var menneskelig feil og ikke teknologi o.l. I Webcast ifbm Q3- presentasjon sa CEO James Thomas at teknologien og tilbakemeldingene faktisk er mye bedre enn før 22. juli.

Etter dette har Arctic Securities ikke uttalt seg eller oppdatert sin analyse. I mellomtiden har selskapet hentet inn 75 millioner og rapporterte en kontantbeholdning på 82 millioner kroner pr 20. oktober.

Over en 100 dagers periode mellom april og juli – ble det omsatt aksjer på kurser mellom 6 og 8 kroner, med snitt på 7 kroner. Dette var da en markedsverdi på ca 400 millioner NOK.

I dag – 23.11 – er markedsverdien ca. 261 millioner NOK og 82 av disse millionene er kontanter.

Subjektiv vurdering: Svært mange av aksjonærene venter nå en ny og oppdatert analyse fra meglerhuset som bisto selskapet i kapitalinnhentingen. Det må være lov å si at det er ingen holdepunkter for at estimatene og prisingen på selskapet skal være noe lavere justert for antall aksjer – 121 millioner vs 53,6 millioner stk.

Flere mener også at meglerhuset må ta Webcasten til James Thomas som mange mener var svært positiv med i en kalkyle. Og ikke minst de nye vertikalene for mandeltre markedet.

En ting meglerhuset ikke kan unngå å vektlegge er at selskapet nå har kapital ca. 1 år frem i tid og at problemene med teknologien er løst og at tilbakemeldingene er bedre enn når Arctic selv satte kursmål 10 NOK den 24. juni.

Justert for aksjer 53,6 vs 121 millioner stk og en markedsverdi på 536 millioner i tidligere analyse – vil et kursmål på 4,43 NOK være å forvente. Det som er spennende er om Arctic vektlegger siste positive impulser noe. Dette er ikke å forvente.

Men et kursmål på 4,43 – vil være over 100% oppside fra dagens nivå. (pr. 21.11.25).

Flere investorer på Xtrainvestor som har fulgt selskapet i flere år har sagt at de stusser over at Arctic ikke har uttalt seg – men at flere nevner at de sannsynligvis vil time en analyse samtidig som selskapet har signert en avtale på produksjonsenheter.

Hvorfor akkurat nå Desert Control ?

I Webcasten for 3 uker siden – sa James Thomas at de forventet å signere en avtale i de kommende ukene og denne avtalen om (produksjonsenhetene) markerer en endring for selskapet og er svært viktig. Det er her sannsynligvis Siemens skal levere kontrollpanelene. Det er grunn til å tro at en slik avtale kan komme kommende uke eller uka etter. Da kommer nok sannsynligvis også Arctic på banen og kommentare på deres syn i selskapet.

Tidligere hadde også Pareto dekning på selskapet – og jeg utelukker ikke at dem med klare verifiseringer på oppskalering som Shippingmegler Strøm Røsholdt bemerker, vil Arctic Secureties få konkurranse om eventuelle oppdrag i fremtiden.

Omtalt i IHC rapport – et av verdens største fond

Det andre argumentet er IHC rapporten som kom nylig. På side 15 kan man lese om Mawarid Holding som er heleid av IHC.

Jeg gjengir nedenfor nøyaktig hva som kommer fra det intervjuet publisert for 2 dager siden i Investornytt med Andreas Strøm Røsholt, som til daglig er skipsmegler og har fulgt selskapet siden han deltok i emisjonen for 2 år siden.

LNC nevnt i IHCs kvartalsrapport

Den mest oppsiktsvekkende utviklingen kom da teknologien nylig ble nevnt i en kvartalsrapport fra International Holding Company (IHC). Et av verdens mest kapitalsterke konglomerater, ledet av Sheikh Tahnoon bin Zayed Al Nahyan. Kanskje Emiratenes viktigste strategiske aktør.

Med over 1400 datterselskaper og investeringer omtales bare 0,1–0,2% av selskapene i rapportene.

Det gjør omtalen av LNC i Mawarid Holdings MD&A-seksjon oppsiktsvekkende. Teknologien beskrives som en løsning som gir opptil 60 % vannbesparelse. Et verktøy direkte relevant for FN-målene SDG 6 og 15: Et bidrag til Emiratenes nasjonale strategi for vann og matsikkerhet. Og en teknologi for Land Degradation Neutrality, et prioritert globalt mål.

Betydningen ligger i at en slik omtale typisk signaliserer:

1. Prioritet overfor politikere og statlige aktører
2. Kommersiell akselerasjon
3. Påfølgende investeringer i løpet av 3–12 måneder
4. Nye joint ventures gjennom ADQ, Lunate eller Alpha Dhabi
5. Regional utrulling i UAE, og ofte også Saudi Arabia, Egypt og Afrika

Historien viser at selskaper nevnt av IHC ofte opplever kraftig vekst.

NMDC Energy: Nevnt i H1-rapporten 2024. Lanserte IPO (876,8 mill. USD) innen 2 måneder. Inngikk deretter statlig JV med ADQ og Modon. Fikk 500 mill. USD i ekstra kapital i Q1 2025.

Alphamin Resources: Nevnt i Q3 2025 og aksjen steg 18 prosent samme uke. Inngikk partnerskap med Rio Tinto (1,1 mrd. USD) måneden etter. Og fikk inn 300 mill. USD i ny kapital fra BlackRock.

RIQ (Reinsurance Innovation Qatar): Nevnt i Q1 2025. Fikk 500 mill. USD i premier håndtert på seks måneder. I tillegg til 10-årig allianse med BlackRock og Lunate. Og hentet inn 250 mill. USD Series A fra Brookfield.

LNC faller inn i samme kategori som tidligere suksesscaser:

• klimateknologi med regional betydning
• løser kritisk ressursmangel
• skalerbarhet på tvers av markeder
• direkte relevans for statlige mål

DET ER VIKTIG AT DETTE ER MENINGENE TIL EN INVESTOR som er intervjuet – INFROMASJONEN ER KVALITETSIKRET.

Kilde: Investornytt artikkel 21.11.25.

For ordens skyld – Espen Teigland har ingen personlig eller profesjonell relasjon til intervjuobjektet.

Subjektiv vurdering: Det er liten tvil om at det å bli omtalt på denne måten av IHC – er underkommunisert og burde vært omtalt av både DN og E24 – all den tid det er Norsk teknologi og entreprenørskap som fremmes. Jeg har valgt å ikke skrive om det, bare for å se om andre medium vil fange det opp.

At det er grunn til å tro at dette vil skape interesse for Desert Control er kun en observasjon. Kun dager etter ble Desert Control omtalt i et av Europas største Agri magasiner 18. november.

Det at Mawarid Holding omtales hos IHC og at LNC vil spille en viktig rolle frem mot UAE Visjon 2030 – er nettopp hva Pareto snakket mye om tilbake i 2021. Daværende analytiker Carl Jørgen Flaen – rykket ut i Finansavisen og hevdet: TROR IKKE MARKEDET SKJØNNER som overskrift:

Pareto-analytiker Carl Jørgen Flaen mener børsvinnerens gigantavtale har gått under radaren. Nettopp denne avtalen som Flaen omtalte er nå aktualisert i nyhetsbrevet til IHC som bare er et par uker gammelt.

I saken publisert i Finansavisen 15. desember 2021 – uttaler Flaen seg om et tema som i dag er høyaktuelt. Opprettelsen av SOYL – et datterselskap av Mwaraid Holding som igjen er eid av IHC.

Flaen er forsøkt kontantet for å gi en kommentar, men det har ikke lykkes å nå han.

Da Pareto-analytiker Carl Jørgen Flaen vurderte Desert Control tilbake i 2021, pekte han på en rekke forhold som kunne løfte selskapet betydelig. Til tross for at aksjen allerede hadde steget kraftig etter børsnoteringen, mente han at verdipotensialet fortsatt var stort.

Flaen uttalte den gang til Finansavisen at Desert Control, som utvikler teknologi for å gjøre sandjord fruktbar, kunne bli priset 3–4 ganger høyere innen 2025 dersom selskapet leverte på sine planer. Han satte et kursmål på 50 kroner og beskrev det som konservativt» gitt de finansielle ambisjonene, samtidig som han understreket risikoen ved at selskapet var ungt.

Den viktigste driveren, ifølge analytikeren, var samarbeidet med Mawarid Holding i De forente arabiske emirater. Han omtalte dette som selskapets store trigger», og mente markedet ikke hadde fullt ut forstått potensialet. Mawarid forvalter store skogs- og naturarealer, og avtalen inkluderte både et pilotprosjekt og etableringen av et felles selskap for videre utrulling.

Flaen viste til at et fullt gjennomslag i Mawarids portefølje kunne representere et betydelig inntektspotensial, i størrelsesorden over 2 milliarder dollar basert på prisene som var kommunisert. Han forventet at avtalen ville åpne for rask utrulling i stor skala og dermed muliggjøre høyere inntektsvekst enn Paretos egne estimater tilsa på det tidspunktet.

(VIKTIG INFO – ved børsnotering var det 40.6 millioner aksjer våren 2021. I dag er antallet 121 millioner stk.- det er viktig å påpeke at Flaen henviser til at selskapet må levere» på guiding. Dette har åpenbart ikke ledelsen i DSRT gjort. Således er hans påstand noe man ikke skal legge til gunn i dag. )

Kursen i Desert Control når Flaen uttalte seg til Finansavisen var ca. 45 kroner (Avvik for vedlagt chart).

Det er viktig også å påpeke at Desert Control guidet store inntekter i 2025 – noe som overhodet ikke stemte. Men det Flaen så i potensialet i 2021, er det nå grunn for å tro at er iferd med å skje – det er derfor man gjør et poeng ut av dette for nysjerrige investorer.

Vannmangel svært kritisk for agrikultur i California

En økonomisk analyse fra UC Davis anslår at Californias fallende vanntilgang kan koste staten 3,4 til 14,5 milliarder USD per år i landbruks- og industrisektoren. Ifølge Public Policy Institute of California (PPIC), står Californias vannsystem overfor stigende kostnader på grunn av klimaendringer, aldrende infrastruktur og strengere reguleringer.

Det var derfor en milepæl for Desert Control da de meddelte 31. mars at selskapets teknologi og tjenester kvalifiserer for et subsidieprogram i California.

Desert Control har fått bekreftet at selskapets vannbesparende løsning nå er godkjent for store offentlige insentivprogrammer administrert av både Metropolitan Water District of Southern California (MWD) og Los Angeles Department of Water and Power (LADWP). Godkjenningen innebærer at kunder som golfbaner, kommuner, universiteter og andre eiere av større grøntarealer kan få refundert opptil 50 prosent av totalkostnaden ved implementering av teknologien – inkludert materiell, installasjon og ingeniørtjenester. Insentivene kan strekke seg over en periode på inntil ti år og er basert på verifiserte vannbesparelser, noe som i praksis halverer investeringskostnaden for kundene og gjør løsningen betydelig enklere å ta i bruk.

Pilotprosjekter i California har allerede dokumentert vannbesparelser på 25–60 prosent, sammen med forbedret jordhelse, bedre vekstforhold og mer robuste grøntarealer. At Desert Controls løsning nå kvalifiserer for støtteordninger hos regionens største vannmyndigheter, representerer dermed en strategisk milepæl og gir en tydelig validering av teknologien.

Mandeltrær i fokus – 50.000 liter i året

I California er det 200 millioner mandeltrær – dette er en svært viktig næring i jordbruket som kommer i konflikt med den krevende vannsituasjonen i delstaten. Anslagene er mellom 9 til 12 millioner liter pr hektar (10 mål). Det som før var en stabil vannleveranse er sterkt påvirket av tørke og klimaendringer. I tørre år kan vannkvoter bli kraftig redusert. Nå kan disse bøndene få subsidier med opptil 50% å kjøpe inn LNC og påføre dette. Det anslås besparinger på mellom 30-40% vann med LNC ifølge selskapet.

Mandeltreagri i California nøkkeltall

• Totalt areal: ~660000 hektar / 6,6 millioner mål

• Antall mandeltrær: ~200 millioner

• Vannforbruk per tre: 50000 liter (~50 m³)

• Totalt vannforbruk: ~10 milliarder m³ per år

• Kostnad per tre: ~8 USD

Videoen nedenfor viser litt hvordan mandeltrær og dets produksjon foregår.

Fokus på vannbesparende tiltak.

Ifølge Bravante Farm Capital kan en bonde i “vannrike distrikter” betale bare ~$100 per acre-foot, mens i mer begrensede områder kan prisen stige til over $2000 per acre-foot for vann. Bravante Farm Capital

Mandeldyrking er blant de mest vannintensive landbruksaktivitetene i California, og produksjonen er i stor grad konsentrert i San Joaquin Valley, med distrikter som Fresno, Kern, Stanislaus, Madera og Merced i front. Selv i Sacramento Valley, der vekstvilkårene er noe annerledes, finnes betydelige mandelarealer. Plantasjene i disse regionene består av hundrevis av millioner trær som krever enorme vannmengder – estimater for behov ligger på rundt 3–4acre-foot per acre per år, som tilsvarer omtrent 9–12 millioner liter per hektar. (c-win.org)

Bøndene dekker dette behovet gjennom en kombinasjon av overflatevann fra vanningsdistrikter (for eksempel Westlands, Madera og Fresno), grunnvann og i enkelte tilfeller kjøp via vannmarkeder. Vannprisene varierer sterkt: I Westlands Water District ligger den kontraktsfestede landbruksprisen rundt 147USD per acre-foot, ifølge distriktets egne satser. (wwd.ca.gov) I Sacramento Valley kan prisen være betydelig lavere, kanskje så lavt som 50–100USD per acre-foot, mens spotpriser i tørkeår i San Joaquin Valley har vært rapportert å stige til 500–2000USD per acre-foot.

Denne store regionale variasjonen i vannkostnader gjør at mandelbøndene må balansere effektiv irrigasjon, investering i teknologi og vannforvaltning for å sikre lønnsomhet. Samtidig forverrer økende vannknapphet og strengere reguleringer – ikke minst gjennom Sustainable Groundwater Management Act (SGMA) – risikoen og kostnadene i bransjen. I tillegg har myndigheter og vannverk nylig iverksatt støtteordninger der bønder som investerer i vannbesparende tiltak kan få opptil 50% refusjon av kostnadene – noe som gir insentiv til å ta i bruk teknologier som Liquid Natural Clay (LNC).

LNC-løsningen er spesielt interessant fordi den kan redusere vannforbruket med 30–40% på store mandelplantasjer. Dette er en reell “gamechanger” for bøndene: det gjør at de kan opprettholde høye avlinger selv under tørkeforhold, samtidig som de dramatisk reduserer vannkostnadene og risikoen knyttet til prisvolatilitet. I et område der vannprisene forventes å stige betydelig i takt med klimaendringer og økt etterspørsel, kan teknologi som LNC være avgjørende for å sikre lønnsomheten og bærekraften i landbruket. Effektive vannbesparende tiltak gir derfor ikke bare økonomisk gevinst, men styrker også regionens langsiktige matproduksjon.

Subjektiv vurdering:

Jeg som investor mener dette er underkommunisert – alt i denne teksten er tredjeparts kilder som blir oppsummert faktasjekket og vurdert. Jeg mener teknologien som Desert Control har patent på vil spille en viktig rolle. Selskapet har brukt nær en halv milliard kroner på å ta en posisjon i verden – nå ser det ut til å løsne for alvor.

Det er siste tiden vært hyppige LinkedIn innlegg både fra SOYL, California, og Saudi Desert Control vedrørende teknologien, selskapet har ansatt en rekke personer siste ukene – og det virker å ha god fart i bedriften.

Derfor blir Desert Control – årets julekule nummer 2.