Hvordan navigere i Trumps tollkrig

Viktig informasjon: Det er svært viktig at man leser hele denne teksten, inkludert disclaimer nederst i saken. Det må man kunne forvente av leseren. Saken er bak betalingsmur og innholdet er ikke spredt offentlig. I disclaimeren opplyser vi om eventuelle interessekonflikter (for eksempel eventuelle eierposisjoner eller samarbeid med børsnoterte selskaper etc.). Det er viktig å forstå at undertegnede er en investor som skriver for Investornytt og ikke redaktør. Teksten nedenfor skal ikke sees på som investeringsanbefaling.

Ukens aksje: Investering i en tid med isfront og tollmurer

Det mangler sjelden på drama når Donald Trump setter dagsorden, men 2026 har startet med en geopolitisk floke som får tidligere handelskriger til å fremstå som milde briser. Vi snakker selvfølgelig om det som nå kalles «Grønland-tollene». Det som i 2019 ble avfeid som en eksentrisk eiendomside, har nå blitt beinhard realitet: Presidenten krever å kjøpe verdens største øy, og han er villig til å bruke verdens største økonomi som brekkstang.

For investorer på Oslo Børs og i Norden er situasjonen blitt umulig å ignorere. Med Trumps varslede straffetoll på 10 % fra 1. februar – som øker til 25 % i juni dersom Danmark ikke gir etter – har usikkerheten senket seg over markedet som en arktisk tåke. Det er ikke lenger bare snakk om politisk retorikk; det er snakk om en direkte skatt på europeisk eksport til USA. At Norge, som trofast alliert, også er trukket inn i dragkampen på grunn av vår militære tilstedeværelse i nord, gjør bildet ytterligere komplekst.

Jakten på trygg havn i et uforutsigbart terreng

Hvordan navigerer man i et aksjemarked der prisingen styres vel så mye av Truth Social-oppdateringer som av kvartalsrapporter? Når Trump knytter tollsatser direkte til territorielle krav, endres spillereglene for selskaper med stor USA-eksponering. Logistikkgiganter, sjømatprodusenter og teknologiselskaper står alle i skuddlinjen for en tollmur som virker fullstendig frakoblet tradisjonell økonomisk logikk.

Det er vanskelig å komme unna trusselen, men for den våkne investor finnes det alltid muligheter i kaoset. Når markedet reagerer med kollektiv frykt og sender kurser ned over en lav sko, oppstår det feilprisinger. Vi må lete etter selskaper som enten har en produksjonskjede som omgår de nye tollmurene, eller som sitter på verdier som er så kritiske at selv ikke en 25 % toll kan stoppe etterspørselen.

Denne uken retter vi blikket mot et selskap som har vist seg bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot geopolitisk støy, og som vi mener er posisjonert for å ri av stormen – uansett hvem som til slutt eier isen på Grønland.

For oss i Investornytt betyr dette at vi inntar en svært defensiv holdning til selskaper med stor eksponering mot det amerikanske markedet. Særlig ser vi nå en betydelig risiko i sektorer som industri og konsum, hvor marginene allerede er presset av globale verdikjedeproblemer. Å sitte med selskaper som har USA som sin viktigste vekstmotor akkurat nå, føles som å spille russisk rulett med porteføljen.

Advarsel: En varslet krise for laksen? Short eller selg laks

Sektoren vi ber investorer være aller mest forsiktige med i dagens klima, er sjømat, og spesielt laks. Etter en periode med sterke priser og solid inntjening, ser vi nå konturene av en "perfekt storm" som kan treffe oppdretterne hardt:

• Lakseprisen har nådd toppen: Etterspørselen i Europa flater ut, og tilbudssiden har begynt å normalisere seg. Vi mener lakseprisene sannsynligvis har lagt toppen bak seg for denne gang, noe som gjør nedsiderisikoen betydelig.

• Toll-uro som nådestøt: USA er et kritisk vekstmarked for norsk og nordisk laks. Dersom Trumps varslede tollmurer blir en realitet som følge av Grønland-konflikten, vil dette spise opp marginene til eksportørene over natten.

• Logistikk og usikkerhet: Tollbarrierer fører ikke bare til økte kostnader, men også til logistisk kaos og forsinkelser – en katastrofe for ferskvareeksport.

Investorer som er tungt lastet i selskaper med store markedsandeler i USA, bør vurdere om risikoen nå veier tyngre enn oppsiden. Når Toll-Donald bruker Grønland som brekkstang, er det ofte de mest synlige eksportvarene som blir de første ofrene i en handelskrig.

I denne utgaven av «Ukens aksje» ser vi derfor bort fra de store eksportlokomotivene. Vi leter i stedet etter selskaper som opererer «under radaren» for Trumps tollsatser, med fokus på hjemmemarkeder og verdikjeder som er immune mot transatlantisk støy.

Immunitet mot «indeks-panikk»

Når Trump truer med tollmurer, reagerer de store globale fondene med å trykke på salgsknappen for alt som lukter eksport og laks. Fordi store fond ofte eier de samme 20–30 største selskapene på Oslo Børs, skapes det en smitteeffekt der gode selskaper dras ned kun fordi de er en del av en indeks eller en fondsportefølje.

• Fordelen: Et lite selskap der gründeren eller lokale investorer sitter på 70 % av aksjene, blir ikke solgt ned av en algoritme i London eller New York bare fordi lakseprisen stagnerer eller toll-frykten stiger.

• Små selskaper på Oslo Børs kan snuse markedet neste tiden.

Informasjonsfortrinn og «Hjemme-alene-fest»

Store institusjonelle investorer har strenge krav til likviditet. De kan rett og slett ikke kjøpe seg inn i selskaper med lav markedsverdi uten å flytte kursen for mye. Dette skaper en ineffektivitet i markedet:

• Analytiker-tørke: Mens hver minste bevegelse i Mowi eller Equinor blir analysert av 20 meglerhus, er det knapt noen som følger de mindre industriselskapene.

• Muligheten: Her kan du som investor finne «skjulte perler» som prises til en brøkdel av sin reelle verdi, rett og slett fordi de store pengene ennå ikke har lov til å røre dem.

Lokale verdikjeder som skjold mot Trump

Mens vi tidligere advarte mot selskaper som lever av å sende containere over Atlanteren, opererer mange small-caps i norske eller nordiske nisjer.

• En lokal industrileverandør som betjener det voksende forsvarsmarkedet i Norden, eller et konsumselskap som dominerer en spesifikk norsk varegruppe, bryr seg forsvinnende lite om hvem som eier Grønland. Deres inntjening er skjermet fra de makroøkonomiske svingningene som nå ryster de store eksportørene.

Oppkjøpskandidater i et tørt marked

Når de store industrigigantene ser at organisk vekst i USA blir for dyrt på grunn av toll, vil de se seg om etter oppkjøp for å sikre marginene andre steder.

• Selskaper uten store fond på eiersiden er ofte «renere» oppkjøpskandidater. Det er færre kokker som skal bli enige om prisen, og veien fra en lav verdsettelse til en saftig budpremie er ofte kortere når aksjen har ligget brakk og underanalysert over tid.

Da er det bare å begynne å lete.