Dette er nivåene man skal kjøpe og selge olja på

Dette er en kommentar på oljeprisen. Min bakgrunn som en aktiv oljetrader er jeg blitt bedt av en rekke lesere og investorer å skrive hva jeg mener er utfallrommet nå.

Det sies at i krig er sannheten det første offeret. I oljemarkedet er det realismen. De siste to dagene har vi bevitnet en koalisjon bestående av Israel og USA gå til angrep og drepe Irans øverste leder. Dette har blitt en eksistensiell krig for Iran. Dette er farlig og verre enn jeg så for meg. Jeg er overrasket at oljeprisen ikke står høyere mandags morgen.

I dag våknet verden til en ny virkelighet. Etter helgens koordinerte amerikansk-israelske angrep mot Teheran under Operation Epic Fury, og de påfølgende rapportene om bortgangen til Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, har det geopolitiske risikopremiet gått fra en ulmende glo til en full fyr. Brent-råolje føk rett opp over 12 % i de tidlige asiatiske timene og testet $82,37, før støvet i det hele tatt hadde lagt seg.

Men her er min ærlige dom fra trading-desken i Oslo: Markedet oppfører seg som en amatør som tror han har sett bunnen av glasset, mens han egentlig bare har tatt den første slurken av en veldig lang, veldig bitter cocktail.

Den store feilkalkuleringen: Profesjonelle vs. Amatører

Mange av oss satt tungt posisjonert før det smalt. Vi så spenningen bygge seg opp gjennom februar, hvor Brent krabbet opp mot $73. Men la oss være ærlige: Det smalt hardere enn de fleste modeller hadde tatt høyde for. En regional storkrig er ikke lenger et "tail risk"-scenario; det er vårt base case.

Likevel ser vi nå at "chips tas av bordet". I det øyeblikket prisen bikket $80, begynte de uerfarne traderne – de som er flasket opp på ti år med skiferolje-overskudd og algoritmer som alltid "kjøper dippen" – å sikre gevinst. De ser en 10 % oppgang og tenker profitt-sikring. De ser på tekniske motstandsnivåer mens iranske missiler treffer olje-infrastruktur i hele regionen.

Dette er folk som ikke kjenner lukten av brent råolje. De forstår ikke at når du mister 20 millioner fat om dagen, så betyr ikke et "overkjøpt" RSI-signal noen verdens ting. 

Hormuz: Det er ikke om, men når

La oss snakke om de 21 milene som skiller global velstand fra totalt kaos: Hormuzstredet.

Siste data fra Kpler og Vortexa bekrefter det vi ser på skjermene våre i sanntid: Over 150 tankskip har nå droppet anker i åpent vann utenfor stredet. Forsikringspremiene for krigsrisiko (P&I) har nådd 16-års høyder over natten. Det vi ser er en de facto stenging.

Min tese er enkel: Hormuz blir stengt fysisk. Det er bare snakk om tid. Iran har ingen andre kort igjen å spille. Når regimet føler eksistensiell angst, er det å strupe verdens energitilførsel deres eneste måte å tvinge stormaktene til bordet på.

Matematikken bak $130

Verden konsumerer omtrent 102 millioner fat per dag (mb/d). Gjennom Hormuz flyter det ca. 20 mb/d. Det er nesten 20 % av det globale tilbudet. Hvis stredet forblir blokkert eller utilgjengelig i mer enn to uker, finnes det ingen logistisk vei utenom.

Ved et varig bortfall på bare 10 mb/d (der noe omdirigeres via rørledninger som Saudi-Arabias East-West-linje), er $100 bare startskuddet. Ved en total blokade ser vi på $130 eller høyere innen utgangen av mars.

De som selger på $80 nå, vil stå i kø for å kjøpe på $95 om fire dager.

Den regionale storkrigen: Uoversiktlig og brutal

Det uerfarne tradere ikke forstår, er at dette ikke er en isolert hendelse mellom to nasjoner. Vi står midt i en regional storkrig som har mutert. Angrepene mot amerikanske og israelske fasiliteter i Qatar, Bahrain og UAE markerer slutten på «begrensede operasjoner».

Når det meldes om uro og maktvakuum i Teheran etter Khameneis død, forsvinner rasjonaliteten. Da handler det ikke om oljeinntekter lenger, men om å brenne ned naboens hus også. Vi har allerede sett missilangrep mot Ras Tanura-terminalen i Saudi-Arabia i går kveld. Dette er ikke lenger en "trussel mot forsyning" – det er en aktiv destruksjon av produksjonskapasitet som kan ta år å gjenoppbygge.

Markedets grådighet vs. den fysiske virkeligheten

Akkurat nå ser vi at markedet er "grådig" etter kortsiktig gevinst. Brent falt litt tilbake fra morgenens topp på $82.37 til rundt $79. Analytikere i London og New York snakker om at "risikoen er priset inn" og at OPEC+ vil øke produksjonen.

Det er en farlig fantasi.

1. OPEC+ kan ikke hjelpe: Selv om Saudi-Arabia og UAE øker produksjonen til maks, har de ikke skipene til å frakte den ut hvis Hormuz er stengt. East-West-rørledningen er allerede presset til det ytterste.

2. Strategiske lagre (SPR) er tomme: USA har aldri fylt opp reservene sine skikkelig etter 2022-2024. De har ikke den bufferen de trenger for å dempe et sjokk av denne størrelsen.

3. Kinas sult: Kina importerer over 80 % av sin iranske olje via sjøveien. Hvis Hormuz stenges, vil de begynne å støvsuge spotmarkedet for alt de kan få tak i – fra Nordsjøen til Vest-Afrika. Det vil skape en "backwardation" i oljekurven som vi aldri har sett maken til.

Når fundamentale forhold brenner, teller bare instinkt. De som ser på skjermen og ser grønt i dag, glemmer at verden er i ferd med å gå tom for fysiske fat.

Faktorer du må overvåke de neste 48 timene

Som oljetrader ser jeg ikke på CNN; jeg ser på rådataene som flytter dollarene. Her er det du må følge med på hvis du skal overleve denne uken:

• Vessel Tracking (AIS): Følg med på skip under iransk og kinesisk flagg. Hvis de begynner å slå av transponderne i stor skala, betyr det at Iran forbereder noe kinetisk i stredet.

• War Risk Insurance: Hvis de britiske P&I-klubbene slutter å tegne forsikring for Gulfen overhodet, stopper all trafikk – uansett hva politikerne sier.

• Bredden i angrepene: Hvis konflikten sprer seg til rørledninger i Irak eller terminaler i Kuwait, snakker vi om et bortfall som vil sende olja over $150.