Apollo: 14 forhold som former økonomien i 2026

Den kredittorienterte forvaltningsgiganten Apollo Global Management ser inn i 2026 med et todelt budskap: Den amerikanske økonomien viser fortsatt motstandskraft, men under overflaten bygger det seg opp strukturelle spenninger. I sin ferske 2026 Outlook: The Year Ahead in 14 Sparks tegner sjeføkonom Torsten Slok et bilde av en økonomi preget av kortvarig stagflasjon, sterk AI-drevet kapitalallokering – og en stadig mer K-formet fordeling av vekst og risiko.

1. Studielån rammer forbruket

Om lag 45 millioner amerikanere fikk gjenopptatt føderale studielånsbetalinger i 2025, etter Covid-moratoriet på rente- og avdragsbetalinger som hadde vart fra 2020, opphørte i mai. Det tilsvarer nær 20 prosent av den voksne befolkningen, og Apollo peker på dette som en direkte negativ impuls mot privat konsum i 2026.

2. Studielånene er strukturelt store

Rundt 11 millioner husholdninger har studielån mellom 10.000 og 25.000 dollar, ytterligere 9 millioner mellom 25.000 og 50.000 dollar, mens 1 million skylder over 200.000 dollar. Dette gir betydelige faste belastninger på husholdningsbudsjettene.

3. Misligholdet øker på bred front

Andelen studielån som er 90 dager eller mer misligholdt har steget markant. Samtidig er mislighold på kredittkort og billån nå på nivåer Apollo beskriver som på linje med finanskrisen, drevet av renteoppgangen siden 2022.

4. Sparepengene konsentreres i toppen

Innskudd blant lavinntektsgrupper har vært flate siden 2019, mens høyinntektsgrupper har sett en kraftig økning i bankinnskudd. Forskjellen i økonomisk motstandskraft mellom husholdninger øker dermed videre. 

5. Lønnsveksten har snudd

Fra 2016 til 2022 hadde lavtlønnede høyest lønnsvekst. De siste to årene har dette reversert: høyinntektsgrupper har nå klart høyere nominell lønnsvekst, ifølge Atlanta Fed-data brukt av Apollo. Det er slik en K-formet økonomi ser ut. 

6. Konkursene blant større selskaper faller

Antall ukentlige konkurser blant selskaper med over 50 millioner dollar i gjeld har avtatt gjennom andre halvår 2025. Apollo tolker dette som at deler av næringslivet har absorbert rente- og handelsjokkene.

7. Finanspolitikken gir konkret BNP-løft

Ifølge Congressional Budget Office vil Trump administrasjonens budsjettpakke kjent som «One Big Beautiful Bill» løfte amerikansk BNP med rundt 0,9 prosentpoeng i 2026, hovedsakelig gjennom umiddelbar skattemessig fradragsføring av investeringer.

8. Utenlandske kjøp av amerikanske aktiva øker igjen

Etter netto salg våren 2025 har utenlandske investorer igjen blitt netto kjøpere av amerikanske statsobligasjoner, aksjer og kreditt, drevet av både høyere renter enn i Europa og eksponering mot AI-vekst.

9. AI-adopsjonen flater ut

Data fra US Census Bureau, basert på undersøkelser av 1,2 millioner bedrifter, viser at AI-adopsjonen har beveget seg sideveis i 2025. Veksten fortsetter, men i et langt roligere tempo enn tidligere.

10. Teknologikjempene investerer på rekordnivå

Amazon, Google, Microsoft, Meta og Oracle (de såkalte hyperscalers) bruker nå rundt 60 prosent av sin operative kontantstrøm på kapitalinvesteringer (capex) – det høyeste nivået som er registrert – hovedsakelig på datasentre og AI-infrastruktur.

11. Investeringene utenfor AI står stille

Reell privat fastinvestering utenfor informasjonsteknologi og AI viser nær nullvekst. Apollo advarer om at amerikansk økonomi dermed har blitt uvanlig avhengig av én investeringsmotor.

12. Marginene divergerer kraftig

De 10 største teknologiselskapene står nå for rundt 41 prosent av markedsverdien i S&P 500. Samtidig er profitmarginsestimatene oppjustert for “Magnificent 7”, men nedjustert for de øvrige 493 selskapene.

13. Inntjeningsforventningene peker samme vei

Konsensus for 2026-inntekter er tydelig: forventningene løftes videre for teknologigigantene, mens estimatene for resten av markedet kuttes. AI forblir den dominerende driveren.

14. Veksten i datasenterbygging avtar

Investeringene i datasentre vokser fortsatt, men veksttakten har falt tydelig. Samtidig har investeringer i øvrige næringsbygg vært negative gjennom hele 2025, noe som øker sårbarheten ved et AI-tilbakeslag.

Helhetsbildet

Apollo beskriver 2026 som et år der USA beveger seg inn i et stagflasjonært regime: inflasjon rundt 3 prosent, svakere vekst (Fed anslår 2,3 % BNP-vekst i 2026) og renter som forblir høyere enn markedet priser inn. Markedsprising impliserer rundt 30 prosent resesjonsrisiko, og utenfor AI-sektoren øker inntjeningsrisikoen markant

Hva dette betyr for investorene – sektor for sektor

Private equity: jakt på “blindsoner” når markedet er ekstremt konsentrert

Apollo mener 2026 kan belønne PE-forvaltere som utnytter markedets skjevheter: indeksflyt, konsentrasjon og høye multipler kan gjøre solide, “ikke-tematiske” selskaper underdekket og feilpriset. De peker på at verdsettelsene i markedet har vært strukket, med pris på nær ~40x syklisk justert inntjening (Shiller CAPE), og S&P 500 pris/omsetning rundt ~3,3x, samtidig som omtrent en fjerdedel av selskapene ligger på over 10x omsetning – nivåer de sammenligner med dotcom-æraen. I et slikt landskap mener Apollo at PE kan vinne via carve-outs, public-to-private og operasjonell verdiskaping – mer enn “billig gearing”. 

Kreditt: fra selgers marked til kjøpers marked – og en ny bølge av AI-gjeld

På kreditt-siden argumenterer Apollo for at dynamikken skifter i 2026. Høykredittverdige Investment Grade-renter har sunket under 4,75%, og  etterspørselen absorberer ikke lenger alt som tilbudet som kommer. Samtidig peker de på at de fem hyperskalererne har annonsert over 1,5 billioner dollar i capex over fem år, og at $300–$400 mrd årlig kan ende opp finansiert i gjeldsmarkedene – nok til å endre sammensetningen av IG-indeksen. Et konkret eksempel Apollo trekker frem er at Google var nr. 212 som utsteder i US IG-indeksen tidlig i 2025, men kan være topp 10 innen 2030. Parallelt forventer de mer M&A/LBO: gjennomsnittlig kost på leveraged loans skal ha falt fra ~10% til ~7–7,5%, og LBO-volumet skal ha steget 40% år over år mot slutten av 2025. 

Infrastruktur: strøm blir den nye “flaskehalsen” i AI-økonomien

Apollo tegner en infrastruktur-case der AI først og fremst betyr elektrisitet, nett og tilkobling. De peker på at datasentre i dag bruker omtrent 4% av USAs elektrisitet, og at denne andelen ventes å dobles innen 2030 og firedobles over det påfølgende tiåret. De legger også vekt på at USAs etterspørsel etter strøm historisk har vokst sakte (~0,8% årlig 2000–2024), men nå ventes å øke til ~2,2% CAGR frem mot 2050, med risiko for regionale underskudd (bl.a. Texas og Midt-Atlanteren) “for første gang på tiår”. Poenget: AI er ikke bare software – det er en fysisk utbygging som kan skape investerbare “real asset”-strømmer i kraft, lagring, nett og digital infrastruktur. 

Eiendom: datasentre som ny vekstmotor

Apollo beskriver 2025 som året der eiendom “fant fotfeste” etter rentekaoset: transaksjonsvolumer skal ha passert 2024-nivåer på tvers av sektorer, og de viser til at CMBS-utstedelse har mer enn tredoblet seg siden 2023. Samtidig gjør de AI til en eksplisitt driver: Barclays’ anslag som Apollo viser til sier at over $2,3 billioner allerede er forpliktet til datasentre “i år”, med ytterligere $3 billioner ventet gjennom 2028. På toppen kommer strukturelle boligargumenter (mangel/underbygging), men hovedgrepet i Apollos framing er at AI-utbyggingen påvirker både hva som bygges og hva det koster, med ringvirkninger på tvers av eiendomssegmenter.