Vin og mat

(+) Julesesongen er igang! – Vin til lutefisk

Øyhopping i vinland
Vår vinekspert Madeleine Joys kommer med ukentlige anbefalinger.
Publisert Sist oppdatert

I år tenkte jeg å gjøre dere en tjeneste: Å være enda tidligere ute med å anbefale vin til den klassiske julematen slik at dere kan bestille det inn med gode marginer og slippe å stresse rett før besøkene skal gjennomføres.

Om du ikke allerede har en tradisjon med å fråtse i lutefisk, kan du også se på dette som en oppfordring. Selv var jeg passe traumatisert av flytende gelé-biter av torsk da jeg i starten av min servitørkarriere jobbet på steder som åpenbart ikke mestret denne kunsten. Men så fikk jeg god, hjemmelaget lutefisk av svigermor for 10 år siden, og skjønte at jeg hadde feilvurdert denne råvaren totalt. Nå må jeg ha lutefisk. Minst tre ganger før jul. Da må det være både vin og dram til, og ikke minst flere sorter sennep. Når du i tillegg slenger på erter, baconfett og den distinkte lutsmaken, er dette et rent mareritt for en vinkelner å sette vin til. Sånn egentlig. Men så finnes det noen tommelfingerregler også her, som gjør jobben like enkel som lutefisken som løsner fra beina når den er perfekt laget.

Gå for viner av halvaromatiske druer. Gå for viner som har et snev av oksidativ stil og gjerne litt alder. Gå for god syre, men ikke skyhøy. Gå for fedme og struktur. Da klarer vinen alle elementene på tallerkenen. Dette er kanskje viner man ikke drikker litervis av på egenhånd, men herregud så godt det blir til lutefisken. Og så er det selvfølgelig lov med en liten akevitt og øl på siden i tillegg til vinen. Det er jo tross alt snart jul.

I år tenkte jeg å gjøre dere en tjeneste: Å være enda tidligere ute med å anbefale vin til den klassiske julematen slik at dere kan bestille det inn med gode marginer og slippe å stresse rett før besøkene skal gjennomføres.

Om du ikke allerede har en tradisjon med å fråtse i lutefisk, kan du også se på dette som en oppfordring. Selv var jeg passe traumatisert av flytende gelé-biter av torsk da jeg i starten av min servitørkarriere jobbet på steder som åpenbart ikke mestret denne kunsten. Men så fikk jeg god, hjemmelaget lutefisk av svigermor for 10 år siden, og skjønte at jeg hadde feilvurdert denne råvaren totalt. Nå må jeg ha lutefisk. Minst tre ganger før jul. Da må det være både vin og dram til, og ikke minst flere sorter sennep. Når du i tillegg slenger på erter, baconfett og den distinkte lutsmaken, er dette et rent mareritt for en vinkelner å sette vin til. Sånn egentlig. Men så finnes det noen tommelfingerregler også her, som gjør jobben like enkel som lutefisken som løsner fra beina når den er perfekt laget.

Gå for viner av halvaromatiske druer. Gå for viner som har et snev av oksidativ stil og gjerne litt alder. Gå for god syre, men ikke skyhøy. Gå for fedme og struktur. Da klarer vinen alle elementene på tallerkenen. Dette er kanskje viner man ikke drikker litervis av på egenhånd, men herregud så godt det blir til lutefisken. Og så er det selvfølgelig lov med en liten akevitt og øl på siden i tillegg til vinen. Det er jo tross alt snart jul.

Drikk nå eller lagre i 2-5 år:

Jülg Vom Kalk Weissburgunder 2023
Bestillingsvare
299,-

Weissburgunder, eller Pinot Blanc, som den er mer kjent som, er et godt alternativ til lutefisken. Her får du mineraliteten fra det digge jordsmonnet i Pfalz, god syre, men også bra munnfølelse og mye intensitet. Dette er en kraftig vin som har så mange lag at man kunne ha trodd det var en eldre årgang som hadde fått lov til å utvikle lagringsaromaer. Dette kler lutefisken godt. Vær klar for en syrlig og frisk vin som likevel fremstår fet. Med disse karakteristikkene klarer den både søt sennep og bacon som tilbehør.

Drikk nå eller lagre 2-7 år:

Dom. Santa Duc Côtes du Rhône Le Serre du Rieu 2022
Bestillingsvare
369,90,-

Mitt førstevalg når det kommer til lutefiskvin, er dog hvit Rhône. Denne klassikeren her, laget på 90% Clairette og 10% Bourboulenc er tydeligvis akkurat det retten trenger. Med sin strågule farge minner den nesten om de mest lutede halestykkene. Aromaen er kraftig og variert. Her får du både frisk sitrus, mye mineralitet, og den nevnte oksidative stilen på nesen. I munnen klarer også denne å være både fet og frisk samtidig, slik at den spiller på lag både med fett i baconet og har fylden til å takle fisken. Den har lang ettersmak og fine mineraler. Det er bare å glede seg.

Joys har en master i litteraturvitenskap hvor hun skrev om mat og vin i litteraturen. Ellers er Joys utdannet vinkelner ved Kulinarisk akademi (2015) hvorpå hun ble kåret til årets smaker i 2015.
Picture of Madeleine Joys
Bjeffet frem av Labrador