Oljerapporter
(+) USA valget: Etterretningsspillet – som avslørte valget!
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
I går sparket Israels statsminister Benjamin Netanyahu forsvarsministeren i landet Yoab Gallant etter – dette er en maktdemostrasjon av Israels ledelse! De sender et signal som ikke er til å ta feil av! Hvordan vil valget av Trump og endringen i Israels toppledelse endre det geopolitiske bildet i Midtøsten? Og hvordan påvirker det olja?
Den nylige sparkingen av Israels forsvarsminister Yoav Gallant av statsminister Benjamin Netanyahu har skapt betydelig oppmerksomhet. Avskjedigelsen kom etter at Gallant uttrykte offentlig kritikk mot regjeringens kontroversielle planer om å svekke rettsvesenets uavhengighet. Gallants uttalelser om å pause reformene utløste massive protester, ettersom mange israelske borgere frykter at reformen vil undergrave demokratiet.
Avskjedigelsen har også ført til økte spenninger både innad i Israel og i forholdet til USA, som oppfordret til forsiktighet på grunn av pågående regionale konflikter og behovet for stabilitet.
Omstridt tidspunkt
Det som må være helt klart er at USA sin etterretningsorganisasjon har overvåket valget nøye med ulike utfall. Det vi også vet er at Mossad samhandler tett med de ulike E-tjenestene i USA. Det USA vet om valget løpende blir Israel med Mossad i spissen orientert løpende om.
Derfor hevet en rekke aktører opp øynene da de så at Benjamin Netanyahu, Israels statsminister sparket Gallant i går. Allerede da følte nok Netanyahu seg trygg på at Donald Trump ville vinne valget.
Gallant – demokratenes mann i Israel
Yoav Gallant, tidligere forsvarsminister i Israel, hadde en solid forbindelse med Biden-administrasjonen, særlig knyttet til sikkerhetssamarbeid og regionale utfordringer som Iran og stabiliteten i Midtøsten. Gallants moderate linje om rettsreformene, hvor han oppfordret til pause, var i tråd med amerikansk bekymring over reformenes potensielle skade på Israels demokrati og stabilitet. Biden-administrasjonen, som ønsket stabilitet midt i økte spenninger i regionen, var bekymret over Gallants avskjedigelse, som de anså som en svekkelse av en viktig moderat stemme i Netanyahus regjering
Man kan altså så at USA sin E-tjeneste avslørte valget i går!
Iran har reagert kraftig på Israels nylige angrep, som traff flere strategiske militære mål i Iran, inkludert luftforsvarssystemer og rakettanlegg. Iranske myndigheter har lovet gjengjeldelse for de påførte skadene og antydet at svaret kan bli knusende.» Iran har også nevnt muligheten for å bruke våpen som hittil ikke har vært benyttet i denne konflikten, noe som tyder på at landet vurderer å opptrappe militærmakten i regionen.
Det er sannsynlig at Iran vil mobilisere sine allierte i regionen, som libanesiske Hizbollah og militser i Irak, for å intensivere angrep på israelske mål. Dette ville kunne skape et bredere regionalt oppgjør, ettersom Hizbollah allerede har økt sine angrep på Israel fra Libanon den siste tiden
Trump som nyvalgt president og sparkingen av Yoav Gallant kan potensielt skape uheldige utslag for oljeprisen på flere måter:
Økt usikkerhet i Midtøsten: Trump har tidligere ført en aggressiv politikk mot Iran, blant annet ved å trekke USA ut av atomavtalen og gjeninnføre sanksjoner. Dette, kombinert med Israels interne politiske ustabilitet etter sparkingen av Gallant, kan øke sannsynligheten for militære konfrontasjoner. Irans potensielle gjengjeldelse mot Israel for nylige angrep på iranske mål gjør at spenningen kan tilspisse seg ytterligere. En slik ustabilitet i regionen, som står for en stor del av verdens oljeproduksjon, kan føre til prisstigninger på olje på grunn av frykt for avbrudd i forsyningene.
OPECs reaksjon og sanksjoner: Trumps harde linje mot Iran kan igjen føre til flere sanksjoner mot iransk oljeeksport, noe som begrenser tilbudet av olje i markedet. Dersom Israel samtidig intensiverer militære operasjoner mot iranske eller Hizbollah-relaterte mål, kan dette trigge en respons fra Iran som rammer regionale oljeforsyninger. Oljeprisen stiger ofte når tilbudet fra Midtøsten svekkes.
Økt produksjonspress på andre produsenter: Dersom USA øker presset på Iran og forholdet forverres, kan andre oljeproduserende land, som Saudi-Arabia, forsøke å balansere markedet ved å øke produksjonen. Dette kan imidlertid føre til langsiktige økonomiske utfordringer og volatilitet i oljeprisene, særlig om krigshandlinger i regionen forstyrrer produksjonen i flere land.
Usikkerhet rundt amerikansk energipolitikk: Trumps potensielle retur til en mer isolasjonistisk energipolitikk kan også påvirke prisene. Under hans tidligere presidentperiode ble skiferproduksjonen oppmuntret, noe som reduserte oljeprisen til et visst nivå. Men en usikker internasjonal politikk kan presse markedet i motsatt retning, spesielt hvis Trump igjen implementerer en America First»-tilnærming som reduserer importen og øker prisene internasjonalt.
Samlet sett kan en kombinasjon av økt militær spenning, potensielle sanksjoner, og en uforutsigbar amerikansk utenrikspolitikk bidra til å drive oljeprisen opp og skape mer volatilitet i markedene.
Økt risikopåslag i olja?
Det jeg tror nå vil skje, er at risikopåslaget på olje skal opp noen hakk. Det er derfor nærliggende å tro at å gå long olja kan være en ide. Jeg tror den vil være noe volatil. Men jeg setter en longposisjon igjen 33% på dagens nivå, og øker ved fall.
Ved nye impulser kommer jeg tilbake med en oppdatering!
