Mer kull, olje og gass – Parisavtalen på kollisjonskurs

Ti år etter Parisavtalen pumper verden mer olje, kull og gass enn noen gang. USA øker produksjonen, Kina fyrer opp kull, og selv Norge deler ut rekordmange letelisenser i Arktis. Samtidig faller amerikanske oljelagre, mens Trumps drill baby, drill» gir fossile brensler full gass.

• Verden når ikke målene i Parisavtalen
• Amerikanske oljelagre falt forrige uke

Ti år etter Parisavtalen planlegger regjeringer verden over fortsatt å produsere mer enn dobbelt så mye fossilenergi i 2030 enn det som er forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, ifølge The Production Gap rapporten.

Parisavtalen forplikter landene til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst til 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielt nivå.

The Production Gap Report 2025

The Production Gap Report 2025 er den femte rapporten i rekken som følger skjevheten mellom regjeringers planlagte fossilbrensel produksjon og globalt produksjonsnivå forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 til 2 grader celsius.

Årets rapport oppdaterer analysen som ble presentert i Production Gap-rapporten fra 2023, og profilerer planene og prognosene til 20 store produserende nasjoner av fossilt brensel. Disse landene representerer en blanding av verdens største produsenter, store produsenter med lett tilgjengelige data, og produsenter med tydelig uttalte klimaambisjoner.

– Utfordringen er at Parisavtalen setter kollektive mål, ikke mål for hvert enkelt land. Dermed peker landene på hverandre når det gjelder hvem som skal kutte utslipp og produksjon av kull, olje og gass, sa forskningsleder i Cicero, Steffen Kallbekken til NTB. Kallbekken understreker at rapporten viser at verden ikke planlegger for å nå målene i Parisavtalen

Analysen omfatter 20 store produsentland av fossile brensler, som står for om lag 80 prosent av verdens produksjon. Blant disse er USA, Tyskland og Kina. Rapporten viser at 17 av de 20 landene planlegger å øke produksjonen av minst ett fossilt brensel fram til 2030.

Det planlegges 120 prosent mer produksjon enn nivået som er forenlig med 1,5 grader, og 77 prosent mer enn det som er forenlig med 2 grader.

Økte subsidier til kull

Sammenligner man 2025-rapporten med Production Gap-rapporten for 2023, planlegger landene nå enda høyere kullproduksjon innen 2035 og gassproduksjon innen 2050 enn de gjorde i fjor.

– I 2023 erkjente regjeringer formelt behovet for å gå bort fra fossile brensler for å dempe klimaendringer, påpeker hovedforfatter Derik Broekhoff. Selv om mange land har forpliktet seg til en ren energiomstilling, ser flere ut til å sitte fast i et fossilavhengig mønster og planlegger enda mer produksjon enn for to år siden, la han til, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Rapporten viser økte statlige subsidier til kull- og gassproduksjon er særlig problematiske for å nå klimamålene. Forfatter Neil Grant mener det er urettferdig å tenke på de menneskelige og miljømessige kostnadene ved planene for fossil ekspansjon.

Kritiserer Norge

Norge har som mål om å redusere klimagassutslippene med 70-75 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Norges olje- og gassforsyninger til Europa er utslippsfattig i form av transport og produksjon sammenlignet med andre tilgjengelige alternativ, allikevel kommer rapporten med kritiske anmerkninger mot Norge.

I 2024 oppdaterte Norge sine offisielle scenarioer for framtidig olje- og gassproduksjon. Disse innebærer et moderat høyere produksjonsnivå etter 2032. Kumulert produksjon i dette scenarioet er nå 2 prosent høyere enn tidligere, ifølge rapporten.

Rapporten viser til at den norske regjeringen fortsetter å gjøre nye områder til havs tilgjengelige for olje- og gassleting gjennom årlige konsesjonsrunder. I 2025 ble et rekordhøyt antall lisenser gjort tilgjengelig for søknad fra olje- og gasselskaper, med den største utvidelsen i Arktis.

Kallbekken sier at Norge argumenterer for å være blant landene som fortsetter å produsere olje og gass også i noen tiår framover, og viser til at vi har lave utslipp per enhet olje og gass som utvinnes.

Amerikanske oljelagre faller

Amerikanske, kommersielle oljelagre falt nok en gang forrige uke ifølge onsdagens ukentlige status rapport fra The Energy Information Administration (EIA).

Analytikerkonsensus før EIA rapporten var at oljelagrene skulle øke med 800 000 til 1 million fat forrige uke, men tallene fra The Energy Information Administration viste at lagrene ekskludert SPR falt 600 000 fat, fra 415,4 til 414,8 millioner fat forrige uke.

På 414,8 millioner fat ligger de amerikanske kommersielle oljelagrene 4 prosent under femårs snittet for denne årstiden, men 1,7 millioner fat høyere enn for 12 måneder siden.

De strategiske oljelagrene (SPR) i USA økte med 400 000 fat forrige uke og ligger nå på 406 millioner fat. Dette er 24,1 millioner fat høyere enn for samme tid i fjor.

Amerikansk produksjon øker

Den amerikanske oljeproduksjonen økte med 19 000 fat per dag forrige uke fra 13,482 millioner fat per dag til 13,501 fat per dag. Den amerikanske produksjonen forrige uke var 301 000 fat per dag høyere enn for samme tid i fjor.

Den amerikanske importen økte med 800 000 fat per dag fra 5,7 millioner fat til 6,5 millioner fat per dag forrige uke. Amerikansk eksport falt med 793 000 fat per dag fra 5,277 millioner fat til 4,484 millioner fat per dag.

Amerikansk netto import inkludert SPR økte med 1,596 millioner fat per dag fra 415 000 fat til 2,011 fat per dag.

Oljeinput til amerikanske raffineri økte med 52 000 fat per dag forrige uke, fra 16,424 millioner fat per dag til 16,476 millioner fat per dag.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.