Høyesterett setter grensen– markedet tester tålmodigheten

USAs høyesterett slår fast at president Donald Trumps såkalte «nødtiltakstoll» var ulovlig. Kongressen er neste stopp. Presidenten er lite happy! Retten mente at den aktuelle kriselovgivningen ikke ga hjemmel for så brede og varige tollinngrep uten Kongressens medvirkning. Få timer senere svarte presidenten med å innføre en ny global toll på ti prosent. Deretter til 15 prosent. Domstolene skal straffes, gjennom å straffe alle verdens land.

Det politiske signalet var klart: Domstolens begrensning av én hjemmel skal ikke hindre bruken av andre. Trump har gjentatte ganger kritisert domstoler, medier og politiske motstandere i sterke ordelag, ofte med utgangspunkt i egen politisk posisjon. Spørsmålet mange nå stiller er hvor langt en president kan presse systemet før institusjonelle motkrefter setter tydeligere grenser. 

Men hva skjer når Høyesterett bekrefter grensen? Jo, mer toll. Kun av trass, som en tenåring ville ha gjort. Ser vi «Liberation Day» v2.0 nå, med TACO ["Trump Always Chickens Out", red.anm.] i Iran som forrett?

– Krisemøte i EU et signal i seg selv

En global toll på 15 prosent fungerer i praksis som en bred økonomisk straff mot handelspartnere. Den rammer ikke bare enkeltland, men hele det internasjonale handelssystemet. Samtidig kan den tolkes som et politisk signal om hvem som sitter med makten når institusjonelle begrensninger utfordrer den utøvende myndigheten. Vi har vært gjennom det før, i 1920 årene. I et allerede presset prisbilde betyr det at tiltaket ikke bare rammer andre land, men også USAs egen økonomi.

Økonomisk reiser dette flere spørsmål enn det gir svar. For det første kan staten bli møtt med betydelige refusjonskrav fra selskaper som allerede har betalt toll under ordninger som nå er kjent ugyldige. For det andre øker usikkerheten rundt rammebetingelsene for internasjonal handel. Når tollregimet endres i løpet av timer og dager, svekkes forutsigbarheten som globale leverandørkjeder er avhengige av. Krisemøte i EU er vel et signal i seg selv.

Men det mest interessante ligger kanskje i markedets timing.

Verdsettelsene er høye på verdens mest solide indekser i USA, konsentrasjonen i de største selskapene er betydelig, og risikopremien har vært presset ned av forventninger om stabil inntjening og teknologidrevet vekst. Slike perioder kjennetegnes ofte av en underliggende sårbarhet: markedet tåler dårlig negative overraskelser som utfordrer narrativet.

Kan en ny runde med global toll fungere som en slik utløsende faktor?

Handelstiltak påvirker direkte kostnadsstrukturer, marginer og investeringsbeslutninger. De påvirker også inflasjonsforventninger, som igjen påvirker renteforventninger. I et allerede stramt pengepolitisk klima kan selv moderate endringer i inflasjonsutsiktene få betydelige utslag i diskonteringsrenten som ligger til grunn for aksjeprising.

Dersom handelsspenningen samtidig kombineres med geopolitisk eskalering – for eksempel i Midtøsten – kan vi få en mer kompleks dynamikk. En militær eller politisk eskalering som involverer Iran vil normalt trekke oljeprisen opp gjennom økt risikopremie. Men markedet er ikke lineært. Dersom en eskalering samtidig utløser frykt for global etterspørselsnedgang eller handelsbrems, kan det i neste omgang presse oljeprisen ned igjen gjennom forventninger om lavere global vekst.

«TACO i Iran» kan være en polemisk formulering, men bak ligger et reelt spørsmål: Kan kombinasjonen av handelspolitisk konfrontasjon og geopolitisk uro bli den sorte svanen for 2026? Husk, Oslo børs er holdt oppe nå av shipping og oljerelaterte aksjer basert på uroligheter i Iran. Faller oljen og shipping, faller sannsynligvis Oslo børs!

En sort svane er per definisjon en hendelse som oppleves som uforutsigbar, men som i ettertid fremstår som strukturelt mulig. De fleste finansielle kriser bygges gradvis opp gjennom ubalanser – høy gjeld, høye multipler, lav risikopremie – før en ekstern hendelse fungerer som katalysator.

– Signal om avtakende momentum

Ser man på Nasdaq- og S&P 500-indeksene, har man den siste perioden kunnet observere tegn til utmattelse.

Går likviditeten ut av USA og over til Europeiske børser? Kursutviklingen har vist en mer avrundet og avflatende toppformasjon, noe som ofte tolkes som et signal om avtakende momentum. Indeksene siger med andre ord tilbake etter solid opptrend fra forrige «Liberation Day». Slike mønstre kan indikere at likviditeten gradvis tørker inn, og at større, mer institusjonelle investorer reduserer eksponeringen og tar gevinster av bordet. 

Når markedet mister bredde og fremdrift, øker sårbarheten for negative nyheter.

Høyesterettsavgjørelsen i seg selv er neppe nok til å utløse en systemisk krise. Men reaksjonen (rask eskalering av nye tollsatser) kan bidra til å øke usikkerheten i en fase hvor markedene allerede fremstår teknisk og fundamentalt modne for reprising av den negative sorten.

Spørsmålet er ikke bare om tollene er lovlige. Spørsmålet er om den politiske responsen på juridiske begrensninger skaper en ny type risikodynamikk: mer konfrontasjon, mer volatilitet, høyere risikopremie - også sett i forhold til Iran og hva som skjer der.

Hvis 2026 skulle få en korreksjon vil den neppe komme helt uten forvarsel. Den vil trolig vokse frem i skjæringspunktet mellom politikk, geopolitikk og overmodne markeder. Og akkurat nå er alle tre faktorene i spill.

Har vi en perfekt cocktail som er mikset ferdig? Det blir neppe en «The Big Reset», men en korreksjon kan være uunngåelig!

Har jeg rett her ? Smeller det snart, og eventuelt hvor mye?