-
Rubio krever at Europa våkner
-
Trump vil gjøre golfklubb til president-residens
-
Slakter budsjettet: Tannløst og sentraliserende
-
Kutter avgiften, men drivstoffprisen står
-
Budsjettet kan gi Norges Bank hodebry
-
Hever bunnfradraget i formuesskatten
-
SSB: Historisk bra sommer for hotellene
-
Varsler største inntektsskattekutt på 20 år
-
Stoltenberg før budsjettet: – Mange sliter
-
Eks-CIA-sjef inn i Zeniths uranjakt
-
DNB erstatter 400 årsverk med KI
-
Kina-biler ett av fem nybilkjøp
-
Norwegian vokser tross drivstoffmotvind
-
Økt formuesskatt spiser opp skatteletter
-
Musk billionær igjen – ser 75% oppside
Wall Street
Claude disrupterer IBM – Big Blue ned 13 % på én dag
En bloggpost fra Anthropic var nok til å sende IBM rett i bakken. Da Claude varslet at AI kan automatisere modernisering av COBOL – selve nerven i IBMs legacy-økosystem – priset markedet inn en ubehagelig tanke: Hva skjer med forretningsmodellen når kompleksiteten ikke lenger er et vern, men et mål?
Wall Street falt bredt og tungt mandag etter at ny AI-funksjonalitet fra Anthropic utløste panikksalg i IBM og fornyet uro rundt hvordan kunstig intelligens kan undergrave etablerte forretningsmodeller. Samtidig søkte investorer delvis ly i helseaksjer – og i enkelte megacaps.
S&P 500 falt 1,04 % til 6.837,75, Nasdaq Composite endte ned 1,13 % på 22.627,27, mens Dow Jones Industrial Average (DJIA) svekket seg 1,66 % til 48.804,06.
IBM disrupteres av Claude
IBM falt 13,2 % etter at Anthropic kunngjorde at deres verktøy Claude Code kan brukes til å automatisere modernisering av systemer basert på programmeringsspråket COBOL.
COBOL (Common Business-Oriented Language), utviklet på slutten av 1950-tallet, er fortsatt dypt integrert i forretningskritiske systemer – særlig innen finans, offentlig sektor og transport. Ifølge Anthropics egne anslag håndterer COBOL-baserte systemer om lag 95 % av minibanktransaksjonene i USA, og hundrevis av milliarder kodelinjer kjører daglig i produksjon.
Problemet – og verdien – har vært kompleksiteten. Mange av utviklerne som bygget systemene, er pensjonert. Dokumentasjonen er ofte mangelfull, og forståelsen av avhengigheter og arbeidsflyter kan ta måneder å kartlegge.
Anthropic hevder at AI nå kan analysere og dokumentere slike kodebaser langt raskere enn menneskelige konsulenter, og dermed redusere kostnaden ved modernisering betydelig.
Kjernen i IBMs modell
Markedets reaksjon må ses i lys av IBMs forretningsmodell. Selskapet tjener ikke bare på mainframe-maskinvare, men på et helt økosystem av:
-
Drift av transaksjonskritiske systemer
-
Vedlikehold og lisensinntekter
-
Konsulent- og moderniseringsprosjekter knyttet til legacy-systemer
Dersom AI-verktøy reduserer behovet for høyt priset spesialistkompetanse i kartlegging og migrering av COBOL-systemer, kan det presse marginer i deler av IBMs tjenestebusiness. Mandagens kursfall reflekterer først og fremst frykt for at denne typen “beskyttet kompleksitet” ikke lenger er like beskyttet.
Satt på spissen: IBM har tjent penger på å selge et språk nesten ingen lenger kan – og deretter selge ekspertene som trengs for å holde det i live. Nå kommer Claude.
Bredere AI-uro
Salget var ikke isolert til IBM. Flere software- og finansaksjer falt på fornyet frykt for at agentiske AI-verktøy kan svekke etablerte inntektsmodeller. I tillegg bidro fortsatt usikkerhet rundt handelspolitikk til en mer defensiv risikovilje – etter at Trumps nederlag i Høyesterett raskt ble fulgt opp med en ny global universaltoll på 15 prosent.
Samtidig søkte kapital mot tryggere havner. Statsobligasjoner steg i verdi, med den amerikanske tiårsrenten ned til 4,03 % – det laveste siden begynnelsen av desember. Gullprisen løftet seg markant, opp 2,4 % til rundt 5.230 dollar. Bitcoin dundret derimot ned 4 % til rundt $64.500.
Til tross for bred indeksnedgang endte Nvidia (+0,96 %) og Apple (+0,60 %) – de to største børsnoterte selskapene i USA målt i markedsverdi – i grønt. Det dempet noe av trykket i de store indeksene og illustrerte at salget i større grad var konsentrert rundt programvare, finans og enkelte industrisegmenter enn hele teknologikomplekset.
«Global intelligence crisis»?
Uroen ble forsterket i helgen etter at analysebrevet Citrini Research publiserte et mye delt Substack-notat som skisserer et scenario der rask AI-adopsjon utløser kraftig økning i hvitsnipp-ledighet og setter hele konsumøkonomien under press. I tankeeeksperimentet – omtalt som en mulig «global intelligence crisis» – kan arbeidsledigheten stige mot tosifrede nivåer innen få år dersom produktivitetsgevinster i hovedsak tilfaller kapital fremfor arbeidsinntekter. Notatet er eksplisitt formulert som et scenario, ikke en prognose, men ble likevel trukket frem på flere tradingdesker som en katalysator for fornyet salgspress i software- og finansaksjer mandag.
Kontrast i helse: Lilly opp, Novo ned
Helsesektoren skilte seg ut. Eli Lilly steg 4,9 %, i skarp kontrast til Novo Nordisk, som falt rundt over 16 % etter skuffende studiedata på sin neste generasjons fedmemedisin.
Lilly kunngjorde samtidig lanseringen av en ny variant av slankemedisinen Zepbound, der pasienter kan få en måneds doser i én penn via selskapets direktesalgsplattform LillyDirect. Grepet kan styrke brukervennlighet og bidra til å befeste selskapets markedsandel i et segment der konkurransen tilspisses.
Nylige artikler
AI-boble eller pengemaskin? Birk (24) utfordrer shortlegenden
Traff tidoblingen i AI – nå kan du følge millionjakten
Full budsjettslakt fra rødgrønn side: Tannløst og sentraliserende
Kutter avgiften, men drivstoffprisen står
Økonom: Mer ekspansivt budsjett enn ventet
Statsbudsjettet: Bunnfradraget i formuesskatten økes
SSB: Historisk bra sommer for hotellene
Mest leste artikler
Equinor under press etter varsler om hørselsskader i helikoptre
Norge ga Kina over én milliard i bistand – OECD ber om kutt
Ukens aksje: Eksplosivt volum og mulighet for kraftig rekyl
Lifecare-sjefen om veien mot kommersialisering
Lokotech-styreleder solgte over fire millioner aksjer etter gladmeldinger
Vend-aksjen: Tekniske nivåer peker mot 175–182 kroner
Teigland: Denne aksjen kan doble seg – eller halveres