Oljerapporter

EU strammer skrustikken- Vil straffe russiske oljekunder

EU strammer skrustikken- Vil straffe russiske oljekunder
Publisert Sist oppdatert
  • EU vurderer nye sanksjoner
  • Ukrainas angrep fortsetter

EUs neste tiltak mot russisk olje og gassindustri kommer til å fokusere på enheter i tredjeland sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen til journalister på fredag. Ifølge Bloomberg kan det dreie seg om flere kinesiske og indiske enheter. Uttalelsen fra Von der Leyen kommer bare få dager etter at president Trump oppfordret EU til å legge mer press på russisk energihandel.

Oljeprisen beveget seg opp på mandagsmorgen med nordsjøoljen opp 0,61% til over 67 dollar fatet og den amerikanske lettoljen, West Texas Intermediate klatrer mot 63 dollar fatet etter en foreløpig oppgang på 0,89%. Oljemarkedet har den siste tiden balansert russisk oljeflyt og svake fundamentale utsikter ut 2025. Det er forventet store oljeoverskudd i markedet i andre halvdel av 2025 og økende globale oljelager, men hvis EU kan presse russisk oljeflyt kan dette ha umiddelbar innvirkning på oljebalansen. Tidligere har sanksjoner mot russisk oljehandel hatt begrenset påvirkning på russisk oljeflyt.

EU ønsker å straffe nasjoner som bidrar til den russiske krigsøkonomien med å kjøpe sanksjonert russisk olje og vil kunne straffe raffineri, oljetradere og petrokjemiselskap i tredjeland inkludert Kina.

Alle detaljene rundt hvilke enheter som kan bli rammet av EUs sanksjoner er enda ikke offentliggjort, men Von der Leyen har sagt at de russiske energigigantene Rosneft og Gazprom nå kommer til å bli bannlyst fra alle transaksjoner.

EU har også foreslått forbud mot import av russisk flytende naturgass (LNG) fra januar 2027 som et tiltak for å begrense Kremls midler i krigen mot Ukraina. EU er fremdeles svært avhengig av russisk naturgass og importerer mellom 500 millioner euro til 700 millioner euro med russisk LNG hver måned. Unionens opprinnelige plan var å fase ut russisk olje og gass ved utgangen 2027, men det nye forslaget fremskyver planene med 1 år.

Balansen i det globale gassmarkedet er forventet å gå over til overskudd i andre halvdel av 2026 og dette scenarioet kan dempe presset på europeisk gassimport og unngå de verste prishoppene. Da Ukraina invasjonen startet gikk gassprisene til himmels og Europa ble avhengig av amerikansk LNG for tilfredsstille gassbehovet til kontinentet.

EU-kommisjonen også gå etter Russlands oljeeksport ved å senke pristaket for russisk olje til 47,50 dollar per fat.

– Inntektene fra fossilt brensel opprettholder Russlands krigsøkonomi. Vi ønsker å kutte disse inntektene, sa von der Leyen.

Ungarn og Slovakia har tidligere stoppet slike sanksjonsforslag. De to landene har langsiktige importavtaler på russisk olje.

De to landene får fortsatt russisk olje via Druzjba-rørledningen, som har vært et midlertidig unntak i sanksjonene for å gi de to landene tid til å finne alternative leverandører.

Kremls talsperson Dmitry Peskov sa onsdag at EUs forslag om å kutte ut russisk olje tidligere enn først planlagt ikke kommer til å tvinge landet til å måtte foreta endringer.

Droneangrep fortsetter å ramme russisk energiinfrastruktur

Ukrainske droner skadet russisk energiinfrastruktur langt inne i russisk territorium på lørdag. Angrepet var ett av en serie angrep for å ramme russiske oljeinntekter den siste tiden. Angrepet var mot pumpestasjoner langs rørledning som frakter olje til Novorossijsk terminalen ved Svartehavet. Angrepene fant sted 170 mil fra Novorossijsk terminalen.

Ukraina har den siste tiden i økende grad rettet flere angrep mot Russlands oljeraffinerier og eksportanlegg med droner, og tar kampen fra slagmarken for å ramme Moskvas økonomi.

Tidligere ble to raffineri i Volga-regionen angrepet av droner ifølge ukrainske talspersoner. Eksplosjonene etter droneangrepene kom fra Rosneft raffineriene Saratov med en årlig kapasitet på 7 millioner tonn olje ifølge Rosnefts og Novokuibyshevsk som har en årlig kapasitet på 8,8 millioner tonn ifølge Rosneft.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.
Picture of Jan-Thore Bergsagel
Bjeffet frem av Labrador