-
Italia med Schengen-nekt til Spania
-
Trump truer igjen Iran: – Vi vil bare vinne
-
Rødt varsler nytt strømsjokk
-
OpenAI har bikket én milliard brukere
-
Trump samlet 800 millioner: hvem kjøper tilgang?
-
AI-gullguttens bitre lekse: stupte 67 prosent i juli
-
50.000 migranter landet i Ceuta på ett døgn
-
Skylder på regjeringen for studentboligkrise
-
Arbeidsledigheten steg igjen i juli
-
Apple slo forventningene i Cooks avskjed
-
Amazon knuser forventningene i andre kvartal
-
Oppgang på Oslo Børs tross oljeprisfall
-
Microsoft skyter fart – Meta får en brutal børsdag
-
USAs vekst bremser mer enn ventet
-
Fra AI-wonderboy til børshavari: «Situasjonsforståelsen» glapp
Derfor bør du vurdere oljekontrakter nå
Markedet feilvurderer den skjøre «freden»
Nye angrep i Libanon sår tvil om fredsavtalen og sender oljeprisen rett opp igjen.
Oljeprisen har stupt fra et snitt på rundt 96 dollar fatet til godt under 80 dollar de siste dagene. Årsaken er den uventede rammeavtalen mellom USA og Iran som skal gjenåpne Hormuzstredet. Men bak de optimistiske overskriftene sprekker avtalen allerede i sømmene. Dagens ferske angrep i Libanon viser at markedet har tatt ut seieren altfor tidlig – noe som gir en sjelden kjøpsmulighet for oljekontrakter.
Det store oljeprisfallet: En forhastet konklusjon?
De globale energimarkedene pustet mandag lettet ut da USAs president Donald Trump og Teheran kunngjorde en foreløpig intensjonsavtale (MoU) for å avslutte konflikten som har herjet siden februar. Brent-crude, som lå på et krisesnitt rundt 96 dollar, stupte umiddelbart ned mot 78–80 dollar fatet.
Markedet reagerte instinktivt og priset inn det absolutte "best-case"-scenarioet:
En rask gjenåpning av det strategisk livsviktige Hormuzstredet.
Normalisering av oljeeksporten fra Persiabukta innen utgangen av juli.
En slutt på den største forsyningskrisen i moderne tid.
Analytikere advarer imidlertid om at dette prisfallet utelukkende er drevet av kortsiktig sentiment. Realiteten på bakken er en helt annen, og de geopolitiske risikofaktorene er på ingen måte borte.
Libanon-fellen: Hvorfor avtalen kan ryke når som helst
En helt sentral premiss for at Iran i det hele tatt gikk med på rammeavtalen, er at militære operasjoner på alle fronter – inkludert Libanon og den Iran-støttede militsen Hizbollah – må opphøre umiddelbart. For Teheran er stabilitet i Libanon en ufravikelig del av pakken.
Problemet? Israel nekter å la seg binde av avtalen.
«Israelske styrker vil forbli i Sør-Libanon så lenge det er nødvendig. Vi vil ikke gå på kompromiss med våre sikkerhetsinteresser,» uttalte statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Israel Katz nylig.
At avtalen henger i en tynn tråd ble brutalt tydelig i onsdag. Mens markedet feiret freden, har israelske jagerfly og droner gjennomført nye, omfattende angrep i Sør-Libanon. Blant annet er områdene Nabatieh al-Fawqa, Kfar Tebnit og Ansariyeh truffet, og flere mennesker er meldt drept.
Dette har umiddelbart utløst rasende reaksjoner:
Irans utenriksminister, Abbas Araghchi, gjorde det i dag klart at ethvert militært angrep på Libanon fra nå av vil bli sett på som et direkte brudd på rammeavtalen.
Det iranske militære hovedkvarteret (Khatam al-Anbiya) advarer om at Israel har brutt våpenhvilen over 80 ganger de siste to dagene, og at Israel kan vente seg et «kraftig svar fra Irans væpnede styrker» dersom angrepene ikke opphører.
Når den ene parten (Iran) ser på Libanon som en integrert del av avtalen, og den andre sidens allierte (Israel) fortsetter bombingen, skal det kun ett feilskjær til før hele avtalen kollapser før den i det hele tatt er signert.
Hvorfor bør en vurdere å kjøpe oljekontrakter nå
For investorer og tradere skaper dette scenarioet et svært asymmetrisk forhold mellom risiko og potensiell avkastning. Oljeprisen har falt over 15 % på forventninger om fred, noe som betyr at den geopolitiske risikopremien nesten er fullstendig barbert bort.
Her er de viktigste argumentene for hvorfor oljekontrakter fremstår som attraktive på dagens nivåer under 80 dollar:
Kritiske lagernivåer: Gjennom månedene med konflikt har globale oljelagre blitt tappet betydelig for å holde hjulene i gang. Selv om Hormuzstredet åpner, vil det ta måneder å gjenoppbygge lagrene. Dette setter et solid gulv under oljeprisen.
Logistiske flaskehalser: Å åpne et stred som har vært gjenstand for marineblokader og minelegging skjer ikke over natten. Sjøfartsforsikringer er skyhøye, og opprydningen vil ta tid. Markedet har priset inn fysisk olje som ennå ikke eksisterer i markedet.
Det enorme oppside-potensialet ved kollaps: Hvis avtalen faller sammen som følge av konflikten i Libanon, vil Hormuzstredet umiddelbart stenges igjen. Flere ledende råvareanalytikere, deriblant Wood Mackenzie og Goldman Sachs, har advart om at en varig blokade og kritiske lagernivåer kan sende Brent-prisen rett opp i 90 eller til og med 100 dollar per fat.
Markedet har tatt seieren på forskudd
Å kjøpe oljekontrakter når prisen har falt under 80 dollar handler ikke om å spekulere i evig krig, men om å innse at markedet har priset inn et feilfritt diplomatisk mirakel.
Dagens angrep den 17. juni beviser at bakkerealitetene i Midtøsten er fullstendig frikoblet fra de optimistiske meldingene fra Washington. Med en nedside som begrenses av reelle forsyningsmangler og en oppside som kan eksplodere dersom Iran-avtalen sprekker over Libanon, fremstår timingen for å posisjonere seg i oljemarkedet som svært gunstig akkurat nå.
Nylige artikler
Italia: Suspenderer Schengen-avtalen med Spania
Trump truer igjen Iran: – Vi vil bare vinne
Rødt frykter prissjokk på strøm – krever handling fra energiministeren
OpenAI har bikket én milliard brukere
Sanchez' svik
Børsrally løfter Nordic og Thor Medical
Hormuz-krisen kan sende Brent over 120 dollar – eller under 60
Mest leste artikler
Høstens mest spennende biotek-kandidat – første pasient dosert i fase 1
Snatched svarer Robert Næss: Forsvarer verdsettelse på 59,9 millioner
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
Kan Zenith Energy-aksjen gjenta rallyet ved oljepris på 100 dollar?
Desert Control etter emisjonen: Kan aksjen gjøre comeback på Oslo Børs?
Frp-topp fikk kvart million fra First House for «Trump-VM»-podkast – Rødts Mímir Kristjánsson raser
Ceuta-krisen: 60.000 migranter presser Spanias grense og setter Sánchez under press