Kina er tilbake, mens oljebufferen krymper

Oljeprisen steg så mye som 2,3 prosent i London onsdag, før deler av oppgangen ble reversert. Ved 10.39-tiden norsk tid var Brent opp 2,2 prosent til 100,06 dollar fatet, mens amerikanske West Texas Intermediate steg 1,8 prosent til 94,71 dollar.

Brent har dermed steget mer enn 60 prosent siden årsskiftet. Bortsett fra et kort prishopp i juli har prisen likevel holdt seg under 100 dollar i mer enn tre måneder, blant annet fordi produsentene i Persiabukta har klart å øke eksporten. Nå sammenfaller den geopolitiske opptrappingen med økte kinesiske oljekjøp.

USA angrep fem iranske tankskip

US Central Command opplyste at amerikanske styrker hadde ødelagt fem iranske tankskip etter at Iran forsøkte å angripe et amerikansk marinefartøy med ballistiske missiler.

Angrepene forsterker konflikten som allerede har forstyrret trafikken gjennom Hormuzstredet, der om lag en femtedel av verdens olje og flytende naturgass passerte før krigen.

Millioner av fat fraktes fortsatt gjennom stredet hver dag, men mye av transporten skjer med sporingssignalene slått av. Kuwait Petroleum Corporation opplyste onsdag at selskapet sender tankskip gjennom når sikkerhetsforholdene tillater det.

Det avgjørende er derfor ikke om Hormuz er fullstendig stengt, men hvor stort det vedvarende nettobortfallet blir. En ustabil og uforutsigbar transportkorridor kan redusere tilgjengelige volumer selv når enkelte tankskip fortsatt passerer.

Kina vender tilbake som kjøper

Kinesiske raffinerier har økt råoljekjøpene så langt i september, ifølge Bloomberg. Kinas kjøpspause tidligere i konflikten var en viktig årsak til at oljeprisen ikke steg mer til tross for forstyrrelsene i Persiabukta.

Når verdens største oljeimportør vender tilbake til markedet, møter landet et tilbudssystem med mindre fleksibilitet enn tidligere. Kjøpene har allerede bidratt til høyere priser på alternative oljekvaliteter fra blant annet Kongo og Brasil.

Så lenge Kina holdt igjen, dempet lavere etterspørsel effekten av bortfallet fra Midtøsten. Nå forsvinner denne bufferen samtidig som krigen går inn i sin sjuende måned.

150 millioner færre fat lagret på sjøen

Samtidig har mengden olje lagret på sjøen falt kraftig. Analysebyrået Vortexa anslår at volumet om bord på skip er redusert med mer enn 150 millioner fat siden midten av juli.

Olje lagret på sjøen er ikke det samme som kommersielle landlagre, men nedgangen viser at bufferen i den globale logistikkjeden krymper. Satt i perspektiv tilsvarer 150 millioner fat en gjennomsnittlig lagernedgang på rundt 2,7 millioner fat per dag siden midten av juli. Det er ikke det samme som et dokumentert tilbudsbortfall, men illustrerer hvor raskt tilgjengelige volumer er blitt trukket ned.

Transporttid, sporingssignaler og plasseringen av lasten kan påvirke målingen. Likevel peker utviklingen i samme retning som prisoppgangen: Mindre olje er tilgjengelig samtidig som en stor kjøper vender tilbake.

Produktmarkedet er enda strammere

Raffinerte produkter som diesel har steget langt mer enn råoljen. Krigen har bredt seg til Rødehavet og områder nær Saudi-Arabia, mens krigen mellom Russland og Ukraina fortsatt påvirker raffinerier og energiinfrastruktur.

Houthi-militsen i Jemen har de siste ukene gjennomført flere angrep mot Saudi-Arabias Jazan-raffineri, som har en kapasitet på 400.000 fat per dag. Angrepene øker presset i et allerede stramt marked for raffinerte produkter.

Det er prisen og tilgangen på bensin, diesel og flydrivstoff – ikke råoljen alene – som avgjør hvor hardt energisjokket treffer realøkonomien.

Vedvarende høye produktpriser kan gi en ny runde med inflasjon og gjøre sentralbankenes rentekutt vanskeligere. Etterspørselen vil til slutt svekkes dersom prisene blir høye nok, men foreløpig ser tilbudet ut til å ha problemer med å holde tritt.

Oljeaksjene stiger på Oslo Børs

For norske investorer gir utviklingen et todelt bilde. Den stigende oljeprisen er positiv for produsentene på norsk sokkel og kan gi sterkere inntjening og kontantstrøm dersom prisnivået holder seg høyt. Oppgangen var synlig på Oslo Børs onsdag: Equinor steg 2 prosent, Vår Energi 1,4 prosent og Aker BP 0,67 prosent. Siden årsskiftet har Equinor steget 71 prosent, Vår Energi 58 prosent og Aker BP 41 prosent.

Samtidig øker kostnadene for transport, industri og forbrukere, mens vedvarende inflasjon kan presse resten av aksjemarkedet. Oljeprisoppgangen styrker dermed energisektoren, men kan bli en belastning for selskaper og økonomier som er avhengige av billig energi.

100 dollar kan bli mer enn et kortvarig prishopp

100 dollar er en viktig psykologisk grense, men samspillet mellom fysiske volumer og etterspørsel avgjør veien videre. Dersom kinesiske kjøp fortsetter å øke, oljen lagret på sjøen fortsetter å falle og angrepene begrenser eksporten fra Persiabukta og Rødehavet, kan prisnivået bli mer enn et kortvarig utslag.

En avspenning mellom USA og Iran, tryggere seilas gjennom Hormuz eller svakere kinesiske kjøp kan trekke risikopremien ned igjen. Akkurat nå peker imidlertid alle tre variablene i motsatt retning: Konflikten eskalerer, de tilgjengelige oljebufferne krymper og verdens største importør er tilbake i markedet.