Stort fall i leseferdigheter: – Kritisk for norsk skole

Det viser tallene fra Pisa- undersøkelsen som ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag morgen. Pilene har pekt nedover siden 2015.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste ti årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I lesing og regning ligger norske elever nå bak de fleste land Norge sammenligner seg med og på linje med land fra blant annet Øst-Europa som bruker langt færre ressurser per elev.

– Resultatene er ikke uventede, men er like fullt kritiske for norsk skole. At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende, sa Nordtun på pressekonferansen.

Under gjennomsnittet

Totalt 760.000 elever i 91 land har deltatt. Norges andel utgjør 6469 elever fordelt på 281 skoler.

Prestasjonene blant elever i OECD-landene har gått betydelig tilbake siden 2015. Norge er blant landene med størst fall i ferdigheter.

Norge var over gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag i 2015, men presterer nå under gjennomsnittet i samtlige fagområder ti år senere.

Fallet i leseferdigheter blant norske elever er dobbelt så stort som OECD-gjennomsnittet.

– Mangler kompetanse for videre utdanning

Undersøkelsen for 2025 viser samtidig at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har mindre betydning for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land i undersøkelsen.

Det er likevel fortsatt en sterk sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og deres prestasjoner på skolen.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også bekymret over resultatene.

– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen. Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever, tidlig nok, og det mener jeg vi må ta tak i, sier han.

Nedadgående kurve

Resultatene føyer seg inn i rekken av nedslående rapporter om norsk skole. I august slo Fellesskoleutvalget alarm om situasjonen, og utvalgsleder Bjørn Haugstad sa at «fellesskolen er en bærebjelke som står i fare for å briste av overbelastning».

I juni rettet også Riksrevisjonen sterk kritikk mot at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti år på skolen.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.

(©NTB)