Nyheter
(+) Veien til ny livsstil
Obs! Denne saken er over 6 måneder gammel.
Veien inn i en ny livsstil er sjeldent en rak og perfekt linje, og det er kanskje heller ikke noe å strebe etter.
Det er nemlig ikke slik at de som klarer dette fra dag én, har større sjanse for å lykkes på lang sikt enn de som opplever noen knall og fall i starten. Tvert imot virker det som om de som trøbler litt i starten, lærer enda mer og blir mer ydmyke med tanke på hva som faktisk skal til, enn de som håndterer endringene knirkefritt fra starten av.
Hva er det egentlig som skal til? Det handler om å ikke gi seg, uansett hva.
Hva kan Edison lære oss?
Du har sikkert hørt om Thomas Alva Edison som oppfant glødepæren. Han hadde visstnok flere tusen forsøk bak seg før han lyktes. Det kan godt tenkes at han underveis hadde en indre prosess med tvil og mange tanker om hvorvidt det egentlig var noen vits. Tenk om han hadde gitt seg på nest siste forsøk? Evnen til å fortsette å prøve er verdifull, og den har du allerede bevist at du har, gang på gang. Ferdigheter som for eksempel å kunne gå, svømme, sykle, kjøre bil, regne, lese og skrive har ikke kommet til deg som en pakke i posten, dette har du jobbet for.
En reporter spurte Edison underveis i prosessen om det ikke var synd med alt arbeidet han hadde lagt ned siden han ikke hadde fått noen resultater. Hvorpå Edison skal ha svart:
Jeg har ikke mislykkes. Jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»
Det gjør du også når du endrer livsstil. For å få resultater må du som Edison erfare hva som ikke fungerer, før du finner det som virker.
Konstruere nye nervebaner
For å få til en varig livsstilsendring trenger du å jobbe med å bygge nye nervebaner. Da jeg var barn, fikk jeg høre at vi var født med et visst antall hjerneceller, og at disse ville dø sakte, men sikkert gjennom livet. Hvis man for eksempel slo hodet hardt, kunne man risikere å miste et stort antall hjerneceller.
Bekymringen var derfor stor da jeg i tenårene klarte å dra på meg to heftige hjernerystelser på kort tid. Jeg var oppriktig bekymret for at jeg skulle bli dum. I dag har vi en annen oppfatning av dette. Plastisitet betyr formbarhet. Forskerne har funnet ut at hjernen er formbar hele livet, selv om evnen reduseres noe med årene. Vi kan altså bygge nye nervebaner og opparbeide oss nye ferdigheter. Så hva skal til for å forme hjernens nervesystem og bygge nye nervebaner? Jo, du må trene på nye ferdigheter og repetere til det sitter i nervesystemet.
Repetisjonens magi
Hvis jeg spør deg hva to pluss to er, vil jeg tro at du uten å tenke sier fire. Hva er årsaken til at du ikke engang trenger å tenke deg om? Du har trent og bygget nervebaner for dette mattestykket. Spør du et lite barn, må det tenke seg nøye om, telle på fingrene og kanskje svarer det feil. Jeg har selv sittet med mine barn og nesten blitt oppgitt fordi svaret ikke kommer på autopilot. Grunnen til at barna må telle på fingrene, er at de ennå ikke har de nervebanene eller forbindelsene i hjernen som leder dem automatisk til svaret. Noen år senere vil de himle med øynene om de får et så enkelt regnestykke.
Du må trene på nye ferdigheter, gang på gang, selv om du ikke lykkes på verken første, andre eller tredje forsøk. Videre må du tenke at du lærte noe av det, du reiser deg igjen, og så går det bedre neste gang.
I hjernen din ligger det en haug av nervebaner som du har brukt på autopilot, på samme måte som med enkle regnestykker. For deg er f.eks. det å spise når du har hatt det vanskelig, eller å slenge deg på sofen i stedet for å trene eller gå tur, din hjernes to pluss to». Det er som om du har en autostrada i hjernen lagd av disse mønstrene. Når du begynner å trene på nye handlingsmønstre, vil du sakte, men sikkert bygge nye nervebaner. Dette gjør du ved å etablere nye rutiner. Nye rutiner kan være å trene på å gå forbi alle fristelser på butikken, å ta på skoene og tenke at du skal gå en ti minutters tur i stedet for å kolapse på sofaen.
Endringer kan skje fort
For en del år siden hadde familien en tre ukers bilferie på De britiske øyer. Det å sette seg inn i en bil med rattet på feil» side var en prøvelse og utrolig rart i starten. I begynnelsen måtte vi virkelig konsentrere oss om å kjøre på venstre side av veien, og var bekymret for at vi skulle glemme oss. Da jeg etter hvert dristet meg til å være sjåfør, ble jeg overrasket over at det vanskeligste var å plassere bilen riktig i veibanen. Jeg følte at jeg var i grøfta, mens jeg i praksis lå for nær midten. Når det kom møtende biler, hadde jeg lyst til å lukke øynene fordi hjernen var totalt forvirret.
Sakte, men sikkert ble vi vant til venstrekjøringen uten å tenke mer over det. Er det ikke ofte slik at forandringer skjer så gradvis at vi ikke oppdager dem? Jeg oppdaget endringen tydelig da vi kom tilbake til Norge og skulle ta en shuttlebuss fra terminalen til der bilen vår sto parkert. Jeg skvatt himmelhøyt da bussen startet – hjernen min tolket det slik at vi kjørte på feil side. Prøvde bussjåføren å ta livet av oss?! Det ble en skikkelig åpenbaring for meg at jeg i løpet av kun tre uker hadde blitt så vant til et nytt kjøremønster at det jeg var vokst opp med, virket helt feil.
Med stor sannsynlighet har du hatt noen tilsvarende opplevelser, og forstår derfor at det nye livet raskere enn du aner kan oppleves som det mest naturlige i verden. Tanken på et annet kosthold blir ikke stress, det er nye rutiner som etableres. Så hold ut, repeter, og du kommer deg gjennom det, dag for dag. Når du bygger nye nervebaner i hjernen, blir det ikke lenger naturlig for deg å ta samme valgene som første til dårlig helse.
De gamle koblingene blir svakere for hver gang du handler på en ny måte. Det å være tro mot deg selv og ta gode helsevalg, er ikke noe du kan angre på. Våg å prøve, ett skritt av gangen, og du vil bli gledelig overrasket.
Det å endre livsstil er et handlingsprogram du må gjøre, du kan ikke tenke deg til en endring.
Ukens oppskrift:
Her er helgefrokosten reddet.
PIZZA FRITTATA
4 Porsjoner
INGREDIENSER:
2 italienske pølser i skiver eller 2,5 dl kjøttdeig
2,5 dl sopp i skiver
1 tomat, hakket
6 egg vispet
0,6 dl fersk basilikum, finhakket
1 ts tørket oregano
1,25 dl revet mozzarella
FREMGANGSMÅTE:
Sett ovnen på 250 grader med grillfunksjon.
Varm olje i en stekepanne på ca 25 cm som tåler stekeovn på høy varme. Stek pølser eller kjøttdeig til gjennomvarme, ha så i sopp og stek til den er myk.
Sett ned temperaturen til middels. Tilsett tomater og stek noen sekunder til, hell så i eggerøren og dryss basilikum og oregano over.
Rør raskt om og la røren deretter stive uten omrøring til den begynner å bli fast. Dryss ost over og sett frittataen i ovnen med grillfunksjon i 3-5 minutter, til overflaten er gyllen og eggerøren fast.
