Norge taper startup-kappløpet mot Sverige

Norge er et av verdens rikeste land. Likevel ligger vi bare på 24. plass i den globale startup-økonomien.

Ifølge StartupBlink Global Startup Ecosystem Index 2025 ligger Norge langt bak flere mindre økonomier – og er lavest rangert blant de skandinaviske landene. Sverige ligger på 6. plass globalt, atten plasser foran Norge.

For et land med enorme kapitalressurser, høy utdanning og stabile institusjoner burde forutsetningene for innovasjon være gode.

Likevel lykkes vi langt dårligere enn flere av våre nordiske naboer i å bygge globale teknologiselskaper.

Dette er ikke tilfeldig.

Innovasjon er entreprenørskap

Den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter beskrev entreprenøren som kapitalismens drivkraft. Økonomisk utvikling skjer når entreprenører kombinerer teknologi, kapital og ideer på nye måter – det han kalte kreativ destruksjon.

Men for at denne dynamikken skal fungere må institusjonene legge til rette for entreprenørskap.

Økonomer som Ludwig von Mises og Friedrich Hayek understreket at økonomisk fremgang oppstår når individer får frihet til å investere, eksperimentere og ta risiko.

StartupBlink-indeksen illustrerer nettopp dette. Den analyserer mer enn 1.400 startup-økosystemer i over 100 land, basert på hundretusener av datapunkter om entreprenørskap, kapital og institusjonelle rammevilkår.

Tre faktorer avgjør styrken i et startup-økosystem:

• aktivitet i entreprenørmiljøet

• kapital, exits og unicorns

• institusjonelle rammebetingelser

Sverige viser hva institusjoner kan skape

Sverige er et interessant eksempel.

Stockholm har utviklet seg til et av Europas sterkeste startup-miljøer og har fostret globale teknologiselskaper som Spotify, Klarna, Skype og King.

Disse selskapene har ikke bare skapt store verdier. De har også produsert en ny generasjon gründere og investorer som igjen bygger nye selskaper.

StartupBlink-rapporten viser også at Sverige har 19 byer blant verdens topp 1000 startup-byer, mens Norge har åtte.

Kapitalforskjellen er også tydelig.

Svenske startups hentet rundt 1,9 milliarder dollar i finansiering i 2024, mens norske startups hentet rundt 883 millioner dollar.

Dette er ikke bare et spørsmål om teknologi. Det er et spørsmål om kapital og institusjoner.

Et Oslo-sentrert økosystem

Rapporten peker også på en strukturell svakhet i det norske startup-miljøet.

Det er ekstremt sentralisert.

Oslo er den eneste norske byen blant verdens topp 100 startup-byer, og ligger rundt plass 66 globalt. 

Avstanden ned til resten av landet er enorm. Oslo har en startupscore som er mer enn ti ganger høyere enn Stavanger, som er nummer to i Norge. 

I praksis betyr dette at store deler av innovasjonsøkonomien i Norge er konsentrert i én by.

En sektor hvor Norge er sterke

Det finnes også områder hvor Norge gjør det godt.

Innen Energy & Environment-startups ligger Norge på 11. plass globalt. Det reflekterer Norges sterke energikompetanse, offshoreteknologi og voksende miljøteknologiske miljøer.

Men dette er i stor grad en spesialisert nisje – ikke et bredt innovasjonsøkosystem.

Når kapitalen flytter seg

Den globale konkurransen om teknologi, talent og kapital blir stadig hardere. I denne konkurransen spiller nasjonale institusjoner en avgjørende rolle.

StartupBlink-rapporten inneholder en bemerkelsesverdig direkte kritikk av norsk politikk. Rapporten peker på flere strukturelle forhold som kan svekke Norges innovasjonsevne i årene fremover.

Blant faktorene som trekkes frem er:

• høyt kostnadsnivå

• begrenset tilgang på teknologisk talent

• lavere risikovilje i økonomien

I tillegg peker rapporten på exit-skatten på gründere som en faktor som kan gjøre det vanskeligere å bygge nye teknologiselskaper i Norge.

Venturekapital, vekstfond og internasjonale investorer søker seg til jurisdiksjoner hvor det er mulig å bygge selskaper, skalere dem globalt og realisere verdiskaping uten uforutsigbare regulatoriske barrierer. Når rammebetingelser oppfattes som mindre konkurransedyktige, vil kapitalen naturlig søke seg til andre markeder.

StartupBlink-rapporten antyder nettopp dette: at enkelte politiske tiltak i Norge kan sende signaler til både investorer og entreprenører om at landet er et mindre attraktivt sted å bygge globale teknologiselskaper.

Kapital følger institusjoner

I økonomisk teori er dette et velkjent fenomen.

Institusjonelle rammebetingelser – skattesystemer, reguleringer, eiendomsrett og kapitalmarkeder – påvirker direkte hvor investeringer finner sted. Land konkurrerer derfor ikke bare gjennom teknologi eller kompetanse, men også gjennom institusjonell attraktivitet.

Dette gjelder særlig i innovasjonsøkonomien.

Teknologiselskaper og ventureinvesteringer er blant de mest mobile økonomiske aktivitetene i verden. En oppstartsbedrift kan i dag flytte hovedkontor, investorer og kapitalstrukturer på relativt kort tid dersom institusjonelle forhold gjør det mer attraktivt.

Det betyr at innovasjonsøkosystemer i økende grad konkurrerer globalt.

Silicon Valley konkurrerer med London. Stockholm konkurrerer med Berlin. Singapore konkurrerer med alle.

I dette bildet er Norge en relativt liten aktør. Landets styrke ligger i stabilitet, kompetanse og kapitaltilgang. Men disse fordelene kan svekkes dersom rammevilkårene for entreprenørskap oppfattes som mindre konkurransedyktige enn i andre teknologiregioner.

Exit-skatt og investeringssignaler

Et av punktene StartupBlink trekker frem er den norske exit-skatten på gründere.

Skattespørsmål er alltid politisk omstridt, men for investorer har slike tiltak også en tydelig signaleffekt.

Investorer vurderer ikke bare dagens regler, men også forutsigbarheten i institusjonene over tid. Når rammevilkår endres eller oppfattes som mindre stabile, øker det regulatoriske risikoelementet i investeringer.

I venturekapitalmarkedet er dette særlig viktig.

Investeringer i startups innebærer allerede høy risiko. Når regulatoriske forhold legger ytterligere usikkerhet til investeringscaset, kan det påvirke hvor kapitalen velger å gå.

Det betyr ikke nødvendigvis at investeringer stopper opp. Men kapitalen kan flytte seg til jurisdiksjoner hvor forholdene oppfattes som mer stabile og forutsigbare.

Hva må til for å styrke Norges innovasjonsposisjon?

Hvis Norge skal styrke sin posisjon i den globale innovasjonsøkonomien, peker både økonomisk teori og internasjonal erfaring i flere tydelige retninger.

For det første må tilgangen på risikokapital styrkes.

Innovative selskaper vokser der kapitalen er tilgjengelig. Mange av verdens mest dynamiske teknologiselskaper har vokst frem i miljøer hvor venturekapital og investorer aktivt finansierer tidligfasebedrifter.

For det andre må rammevilkårene for eierskap og entreprenørskap være konkurransedyktige.

Kapital og talent er mobile faktorer. Investorer sammenligner kontinuerlig regulatoriske og skattemessige forhold mellom land når de vurderer hvor kapitalen skal plasseres.

For det tredje må Norge utvikle flere sterke innovasjonsmiljøer utenfor hovedstaden.

De mest dynamiske innovasjonsøkonomiene kjennetegnes av flere regionale teknologiklynger. Silicon Valley, Boston, Austin og Seattle utgjør ulike innovasjonssentre i USA. Tilsvarende ser vi sterke regionale teknologiklynger i Europa.

Norge har potensial til å utvikle flere slike miljøer, blant annet rundt universiteter, teknologimiljøer og industriklynger.

For det fjerde må entreprenørkulturen styrkes.

Innovasjon innebærer risiko. Samfunn som lykkes med teknologisk utvikling, er også samfunn hvor eksperimentering og feilslåtte forsøk aksepteres.

Innovasjon etter oljealderen

Norge står midt i en strukturell økonomisk omstilling.

I flere tiår har olje- og gassindustrien vært den viktigste motoren i norsk økonomi. Fremover vil stadig mer av verdiskapingen komme fra teknologi, entreprenørskap og nye selskaper.

De fleste av fremtidens globale selskaper eksisterer ikke i dag.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvor ideene oppstår.

Spørsmålet er hvor institusjonene gjør det mulig å realisere dem.

StartupBlink-rapporten gir et viktig signal i denne sammenhengen. Norge har kompetansen, kapitalen og stabiliteten som skal til for å lykkes i innovasjonsøkonomien.

Men dersom rammebetingelsene ikke er konkurransedyktige, vil fremtidens teknologiselskaper bli bygget andre steder.

Da risikerer Norge å bli stående igjen som et land som først og fremst forvalter kapital – i stedet for å skape de nye selskapene kapitalen skal investeres i.